Kveld i Oslo

Avstand er ikke lenger noe å snakke om. Da jeg var liten tok det mange timer å komme seg fra Lillestrøm til Sponvika hvor mine besteforeldre bodde. Jeg husker enda de kjøreturene der med svingete veier og nesten ikke trafikk. Langsomt gikk det, men frem kom vi. I dag raser vi avgårde og 40-50 mil går unna på få timer. Det er visst en eldre vismann som en gang uttalte etter en flytur at «kroppen min kom nå, men sjela mi kommer i morgen». Mulig at det er noe sant i det der. På mange måter kan man føle det som om noe henger igjen i en strikk. Vel fremme er man sliten, men det er umulig å gå å legge seg. Kroppen trenger tid på å roe seg ned før man kan legge seg. Kanskje det er her «sjelen» kommer haltene etter:-)
Uansett er jeg vel fremme på leiligheten igjen og det er snart på tide å komme seg i seng. Kroppen har begynt å roe seg ned nå.