Jeg er ikke kjent på Lillestrøm og byen kjenner ikke meg. Siden jeg er
født på Lillestrøm burde jeg kjenne byen mente mine kollegaer og sendte
et fleipende smil til meg.
Vi gikk ut i natta fra hotellet for å lete etter et sted å spise. Denne gangen hadde vi vært utrolig smarte og ikke bestilt noe bord.
Vi endte opp på et sted som het San Marco. Det så vel ikke så veldig innbydende ut, men vi tok sjansen. Før dette hadde vi trålet byen rundt og blitt avvist overalt pga fulle restauranter. San Marco skulle vise seg å bli en oase. Servicen var topp, maten topp og prisene helt normale. Dette var en skikkelig opptur fra hva vi hadde opplevd tidligere av restaurantbesøk i området. Stedet anbefales på det varmeste.
Før vi gikk ut samlet vi oss i baren (oss = noen fra jobben pluss ektefeller) og der var kjendisfaktren høy, Unni Lindell, Jan Guillo o.l stod og satt lettere henslengt i lokalet. Det er ikke ofte man ser så mange forfattere på ett sted.
Under tiden mens vi spiste var naturen ivrig opptatt med å drysse melis over landskapet. Da vi kom ut var det hvitt på bakken og vi laget spor etter oss i det vi ruslet hjem mot hotellet som lå på messeområdet.
I morgen er det siste dag av messa og da blir det vel til at jeg skal titte litt mer på de andre messene som er der. Jeg oppdaget i dag en utstiller som selger helikoptere og nå er det deilig å ha et barnebarn å skylde på når det egentlig er bestefar som vil ha det:-)
Vel tilbake på hotellet ble det en liten tur innom baren før man tok heisen oppover i etasjen og satte kursen mot egen dør.
Pensjonisten 