Avstand er ikke lenger noe å snakke om. Da jeg var liten tok det mange timer å komme seg fra Lillestrøm til Sponvika hvor mine besteforeldre bodde. Jeg husker enda de kjøreturene der med svingete veier og nesten ikke trafikk. Langsomt gikk det, men frem kom vi. I dag raser vi avgårde og 40-50 mil går unna på få timer. Det er visst en eldre vismann som en gang uttalte etter en flytur at «kroppen min kom nå, men sjela mi kommer i morgen». Mulig at det er noe sant i det der. På mange måter kan man føle det som om noe henger igjen i en strikk. Vel fremme er man sliten, men det er umulig å gå å legge seg. Kroppen trenger tid på å roe seg ned før man kan legge seg. Kanskje det er her «sjelen» kommer haltene etter:-)
Uansett er jeg vel fremme på leiligheten igjen og det er snart på tide å komme seg i seng. Kroppen har begynt å roe seg ned nå.
Stikkord: Stress
Mandag 14. juli 2008
Igjen er en ny mandag dratt opp av tidens jakkeerme. Hvor mange til finnes det der tro? Ingen vet, og det er nok godt. Enkelte fikk aldri oppleve denne mandagen, men setter vi pris på den, vi som fortsatt er her?
Enkelte mennesker får sitt liv avsluttet så altfor tidlig og det har vært en helg med store tragiske endringer for enkelte familier. Noen dør på en festival pga manglende luft i en buss, en ung jente dør i en rideulykke mens foreldra er tilskuere.
Vi vet så lite om fremtiden og det er godt. Forleden dag fikk min kone et dødsbudskap fra jobben om at en kjær medarbeider hadde brått godt bort. Dagen før hadde denne personen vært i sin venns begravelse. Mindre enn et døgn senere er man selv borte.
Tiden kjenner ingen, men hva bruker vi den til? Stress, arbeid, anskaffelse av materielle goder osv. Kirkegården er full av uerstattelige mennesker, men selv føler vi oss på topp og mener at vi skal minst bli 100.
Vi er lettlurte!
Tiden svinner
Dagene raser avgårde og jeg hiver meg med i farta. Om å gjøre og ikke stå igjen når toget går. Jeg tror mange av oss hadde hatt gått av og stoppe opp og la et tog gli ut av stasjonen uten at vi føler det totale nederlag av den grunn. Kommer vi mere frem her i verden, tjener vi mer, blir vi lykkeligere om vi kommer to minutter tidligere til et eller annet? Veldig ofte er det mange av dem som dessverre aldri kommer noe sted. Vinterferien er over oss, men jeg jobber. Alltid nok å gjøre. Jeg tror faktisk at jeg skal slå til med et par feriedager nå. Hvorfor ikke pleie meg selv for en gangs skyld?
Ellers koser jeg meg med en ny telefon, det har endelig blitt en iPhone på meg. Den lå og skinte så fint i butikken i LA og den måtte bli med hjem. Den virker bra og det er bare å beundre Apple for hva de har greid å få til med den.
Pensjonisten 