Rygging – Pensjonisten

Dette året går også mot sin slutt og det gjør turen min i nord også. I dag er det et besøk i Børselv igjen før turen går innom Nordreisa i morgen formiddag. Deretter er det bare å kjøre vel ett par hundre mil hjemover. Lydbøker er en god ting.

Nå er frokosten på vertshuset i Porsanger over og kofferten pakkes. Det er fagforummøte for de videregående skolene i Finnmark i dag og det skjer på Kvensk institutt på Børselv. Jeg har aldri besøkt instituttet før og de er også kunder av meg. Dessuten har instituttet fått en ny leder siden sist jeg hilste på folk derifra og det skal bli ok å treffe henne i dag.

Det har b låst kraftig i natt og til tider knaket det godt i bygningen, men nå har alt løyet og sola titter opp over horisonten i øst. Dette blir nok en flott dag.

Lillehammer

Jeg ser av nyhetene at Lillehammer er utpekt som den verste byen når det gjelder ryggeskader med bil og ordføreren skylder på glatte veier og tilreisende. Ja ja, kanskje hun skulle sørge for at det ble strødd og måkt litt kanskje istedet for å legge skylda på tilreisende. Da blir det jo bare for alle å holde seg unne Lillehammer heretter så får de vel en mye bedre statistikk. Ut i fra det hun sier er det jo helt utenkelig at det er byens egne innbyggere som forårsaker dette. Forsikringsselskapene kunne glatt ha bedret på infoverdien i statistikken hvis de hadde opplyst postnummer på eiere til de bilene som sender inn skademelding pga ryggeulykker. Da kunne man ha fastslått at det bare er tilreisende som er årsaken til skadene:-)

At en ordfører kan uttale seg slik er ganske utrolig. Jeg trodde Lillehammer også levde av tilreisende og turister, men når de rygger i stykker byen hennes er de kanskje ikke så velkomne allikevel?

Jeg tror dette er en relativ ny underholdningstype fra bussene i Oslo.

Siden tidlig i sommer har Trondheimsveien vært stengt ved Solhauggata rett nord for Helgesensgate og bussene kjører nå forbi leiligheten min og over i Sarsgate i stedet for å følge Trondheimsveien opp til Carl Berners plass. Det står et meget stort skilt rett utenfor i krysset og man må være ganske svaksynt for ikke å se dette.

Jeg mistenker at enkelte sjåfører har et godt skjult skuespillertalent og at de enkelte kvelder tar det frem. Så skjedde i kveld igjen. Jeg satt på uteserveringa på Jasmin og det regnet jevnt, men vi satt tørre under markisa. Plutselig så drar en stor leddbuss forbi og vi høyer glasset i stille beundring for en ny sjåfør som vil prøve sine ryggeferdigheter i trange gater på Sofienberg.

Bussen sakker farta og nøler, men dette stemmer ikke, tenker sjåføren, her burde det ha gått en vei, hvor ble det av Trondheimsveien? Den er gravd opp og sperret. I det virkeligheten faller tungt ned i panna på sjåføren innser han at dette ikke var helt lurt. Nå blir rådyra gode som en viss Sunde sang om i sin tid. Her hjelper hverken rådyr eller hjort, gjort er gjort og det er bare å rygge. Når man så har en lang flott gate liggende rett bak seg burde det være greit å rygge rett bakover, men slike enkle sprell er ikke noe for en sjåfør som vil vise hva de lærte når de tok klasse 2 som det het i gamle dager. Rygginga vi nå fikk se var det ingen klasse over.

Oppover Trondheimsveien står det en god del biler parkert, det bor jo noen mennesker her og sjåføren prøver å få rompa på leddbussen inn i Solhaugsgata. På puben stiger spenningen og ryggingen kommenteres hjertelig. Å rygge en leddbuss inn i den gatestumpen krever at man vet hvilken vei rumpa på bussen peker. Etter å ha benyttet ryggelys i 15-20 minutter fikk passasjerene nok og forlot bussen. Ute regnet det friskt og vi nøt forestillingen under markisen som tross alt dempet regnet, men ikke teateret. Det ble nok en del bløte katter som trasket oppover mot Carl Berner.

Bussen tråklet frem og tilbake og biler kom opp Trondheimsveien og fant ut at den var blokkert av en buss litt lenger ned i gata enn vanlig. de gjorde vendereis og ristet undrende på hodet når de dro sydover langs Trondheimsveien igjen.

Etter ca. en halv time greide bussen å komme seg rundt og satt lystig i gang turen mot sydligere deler av Oslo. Rett utenfor puben bråbremset hele doningen og stoppet. Da hadde det kommet en bil med en eldre kar fra selskapet og han bort til sjåføren og hadde en viss regi kan man si. Hva som ble utvekslet der var nok en suffløse verdig, men han så ikke blid ut, mannen fra hovedkonteret eller hvor han nå kom fra. Hovedkontormannen som vi kan kalle ham gikk tilbake til sin egen bil og vi hilste ham med at dette hadde vært god underholdning. Hans kommentar til det hele egner seg ikke på trykk noe sted og sjåføren får sikkert oppleve akt 2 i morgen.

Vi hadde uansett en utmerket kveld med livlig underholdning.

Nå venter vi bare på neste buss og forestilling.