Søndagstur i skogen

Sola skinte ikke, men humøret var bra allikevel.
Søndag møttes vi noen i familien samt et vennepar til en utflukt i skogen hvor vår venner bor. Her er det store områder å bevege seg på og mer enn nok å utforske for unge og voksne.
Bålet var tent da vi kom og etterhvert startet vi også bålet inne lavvoen. Ute var det litt nedbør nå og da og da kunne det jo være greit å få i gang varme og bål inne også.

Stine med varm kaffe

Her har fruen fått seg en kopp kaffe og hun er kledd for å være ute.
Været kunne nok sikkert ha vært bedre, men den lille nedbøren som kom gjorde oss ikke noe. For ungene var det helt greit, det er jo vann og da blir man våt selvfølgelig. At de noe senere badet med klærne på i små pytter var jo helt som forventet og vanlig. Når ungene er passe vasstrukne så er det jo bare å skifte til tørre klær og forkjøla blir de jo heller ikke. Tror ikke det er så dumt at de herder seg litt på den måten. Uansett så er det noe de gjør av egen fri vilje. Noe har de nok lært for de sier det gjør ikke noe å bli bløte, de har jo ull på seg innerst:-)

Er man tur så smaker det med vafler også og her er vaffeljernet vi hadde med. Det fungerer bra, men det krever litt trening å få til jevnt stekte vafler med det. Resultatet ble bedre for hver plate, men smaken var topp uansett.
Vi hadde dekket bord ute og vi satt både inne og ute for å spise ettersom nedbøren endret seg. Trivelig hadde vi det i alle fall.
Ingenting var tørt etter en stund i denne dammen.

Årets første grilling

Vi tok en tur på campingen for å rydde på plass bord og stoler etter at det har vært stablet inne mens vinteren står på. Vel påplass kom svigersønn med de to yngste barnebarna også. Da ble det grilling 🙂

Vi gleder oss til enda en sesong her ute på Langholmen camping.

Stille dager

Skranglete kropp

Har blitt noen dager uten mye aktivitet her nå. Grunnen er at halsen har slått seg vrang, ikke fingrene, men halsen altså:-) Den verker og hele kroppen er dermed i ulage. Hver dag bortsett fra en har jeg ruslet til jobben, men ingenting henger sammen. Da blir det ikke mye overskudd til å skrive blog heller. Formen er stigende, men halsen henger igjen. Nå viser det seg at det er mange som har den samme plagen for tida så jeg «lider» ikke alene, om det skulle være noen trøst. 🙂
Snakking er det verste har jeg funnet ut og hvis jeg greier å holde kjeft i noen timer av gangen så går det så mye bedre. Denne helga har jeg gitt meg selv snakkeforbud og kommunikasjon må foregå skriftlig eller via hvisking til min kone.

Varme dager

De siste dagers vær har vært skiftende også. Et par av dagene har vært av det veldig varme og fuktige slaget slik at skjorta kleber til kroppen. Hvis jeg husker på det om morgenen pleier jeg å gjøre som nesten alle tyrkiske mannfolk, de tar på en tynn trøye under skjorta. Det hjelper utrolig bra og man føler seg mye mer vel utover dagen også. Godt at jeg har kjøpt med mange slike derifra.

Grilling av havets delikatesser

Fredagskveld var vi hos venner på Vestby og hadde grillkveld med havets delikatesser. Slikt smaker utrolig bra. Kamskjell, kongekrabbe, tunfiskbiffer med masse tilbehør blir til en gourmetkveld. Tunfisken fikk de kjøpt fra fiskebilen som kjører rundt og de var virkelig flotte. Det er firmaet Havsmat som har den fiskebilen.

Hagearbeid

Ute skinner sola og det er på tide å ta seg en tur ut i hagen for å pusle litt. Det er nok å gjøre på huset her hjemme også. Liste over gjøremål bare vokser, den minker aldri. Sikkert noe skumt som skjer. Kjelleren er også under arbeid og det går langsomt fremover.

Ettermiddag på Sofienberg

Verandaer på Sofienberg

Sola skinner inn over Sofienberg og blokka har flotte verandaer, men dessverre ligger de i skyggen store deler av ettermiddag/kveld. De har sol om formiddagen og da er det sikker flott der. Så vidt jeg vet er det trygdeboliger for eldre mennesker her og blokka ligger som nabo til Sofienberghjemmet.

Rett på andre siden av Sofienberghjemmet ligger menighetshuset og bader i nydelig kveldssol.

Jeg er glad som har parken rett utenfor leiligheten min her inne og det er hyggelig å gå en tur dit bort. Hele sommeren kryr det av folk der på kveldstid.  Faktisk er det ikke så mange «norske» som går dit, men andre folkegrupper i området er storbrukere av parken. Dette kjenner jeg igjen fra Tyrkia hvor folk trekker ut og samles i parkene så fort de kan. Grillen fyres opp, ungene leker og de voksne prater sammen. Ballspill er også populært. Noe av det samme opplever jeg derfor her i Sofienbergparken.

Sofienberg menighetshus

Kvelden kom, var og gikk

Det er et år siden sist gang jeg grillet en hel gris på avslutningsfesten for campingplassen. Jeg har både gledet meg og gruet meg til den kvelden. Det er mye jobb, men samtidig veldig gøy.

Grillen ble tent opp ved ett-tida i dag og vi spiste ved syv-tida. Det tar noen timer å få en saftig god gris. I tillegg hadde vi masse annet kjøtt og laks. Maten ble vel mottatt og den gikk unna.

Nå sitter jeg hjemme i egen stue igjen, sliten, men glad over at alt fungerte bra. Nå har jeg grillet griser i tre år og neste år blir det ingen. I hvertfall ikke av meg, jeg er ikke med i festkommiteen lengere. Skal bli deilig å være gjest igjen også.

%d bloggere liker dette: