Holevannet i Aremark

Så kom turen til Holevannet i Aremark. Vi gikk inn fra bmx-stadion ved Håkenbykrysset og gikk opp gjennom hele hyttefeltet og deretter rundt Holevannet og kom ut igjen litt ovenfor bmx-stadion.
Det var en fin tur med litt varierende terreng. Vi hadde tenkt å følge en av turene til Morten Paulsen som var en rute på 8 km, men folk vi traff på veien der frarådet oss den ruta nå. Det hadde vært mye hogst og merkingen av enkelte løyper var dårlig fikk vi høre. I stedet gikk vi gjennom hyttefeltet og i nordenden av Holevannet tok vi en avstikker opp til Stutetjern. Deretter gikk turen tilbake til Holevannet og vi fulgte det resten av veien tilbake. I følge appen til Norgeskart som ble det vel 7km. Se nederst for nøyaktige deltaljer.

Første glimt av Holevannet da vi kom ut av hyttefeltet.
Det ser ut som om det er utbygging på her. Nye veier bygges i terrenget.
Her ser vi bort på badeplassen ved Holevannet. Sikkert en flott plass om sommeren.
Vi gikk også en tur oppom Stutetjern og her benyttet vi anledningen til å ta en kopp kaffe. Det var tidlig med lunsj enda.

I alt ble turen på 7.28 i følge appen til Norgeskart.

Dragonkullen

Det ble en fin tur inn til Dragonkullen på onsdag 23. Februar.
Fin tur i lett terreng. Vi måtte gå opp løypa etter snøfallet., men det gikk greit. Turen ble på ca. 12,5-13km tur/retur.

Vi parkerte ved Lommeland kirke og gikk derifra. Det er mulig å parkere ved Kasen(skytebane), men da er det bare ca 1,5 km inn til Dragonkullen og det ble for kort når vi skal på tur. Første del av turen gikk på vanlige veier innover, men etter 2km gikk det over på sti i skogen. Den stien er da en del av Kustvägen langs Iddefjorden/Ringdalsfjorden. Her lå det en del snø og vi var de første som gikk etter siste snøfall og da ble det litt å tråkke ned her og der. Været var som dere ser meget bra. Postkort- og påskefjellopplevelse. Etter en god lunsj inne ved målet bar det hjemover samme vei. Fin tur som anbefales.

Onsdag 16. Feb 2022

Det regner – bøtter ned.
Jeg synes faktisk det er bedre nå enn om alt dette hadde kommet som snø.
I dag er det turdag igjen, som alle andre onsdager. Målet i dag ligger inne i Enningdalen ett sted. Jeg er ikke sikker på hvor vi skal, men han som har ansvaret for turene våre har alltid fine nye steder å gå til. Områdene rundt byen her er et fantastisk område for turgåere.

Bilder og film fra turen kommer senere i dag regner jeg med.

Her er filmen:


Det blir en travel dag i dag for i kveld er det bokbad i Haldens nye bibliotek med Jan Kjærstad og jeg skal filme det for TV-Østfold.

Her er fruen ved Drøftetrauet.

Kurefjorden

Vi drar ut til Larkollen og går tur i området som heter Kurefjorden

Denne fjorden er ikke langt unna, men var ukjent for meg. Larkollen kjenner jeg til og der har jeg vært noen få ganger gjennom livet, men aldri gått tur i området. Nå ble vi anbefalt av en lokal beboer om å gå tur der og vi dro for å utforske området litt.
Kurefjorden er et naturreservat med et stort mangfold av fugler.

Klippet fra Wikipedia:

Reservatet ble opprettet i 1978 fordi dette er viktig område for rastende ender og vadere på trekk vår og høst, blant annet krikkandstokkandbrushane og myrsnipe. Det er observert om lag 250 ulike fuglearter her, og området regnes som den viktigste lokaliteten for trekkende vadefugler i Oslofjordområdet.

Kurefjorden er en grunn fjordarm. Ingen del av fjorden er dypere enn 7 meter. I de indre delene av fjorden finnes det store mudderflater som blir tilgjengelige for vaderne ved lavvann. Her vokser det blant annet salturtålegras og havgras. Det er fuktige grasmarker langs kysten og landskapet rundt består vesentlig av åker.

Fjorden regnes som den beste lokaliteten for observasjon av våtmarksfugler i Østfold. Det står et fugleobservasjonstårn på reservatets nordvestre side, ved Rygge kommunes friluftsområde Kureskjæret.

Det er flere turer man kan gå i området her, men vi gikk ca. 3 km fra Mellegård og ned til badeplassen og deretter opp langs kysten forbi fugletårnet og tilbake til Mellegård.

Stor aktivitet med fugler

Nestangen

Onsdag 19. mai ble det en fin tur til Nestangen ute i Femsjøen. Vi startet fra Brekke sluser for å gå stien utover mot Nes. Brua nede ved den gamle slusemesterboligen er nå stengt og det er en liten kabelferge rett nedenfor som man må benytte for å komme seg videre på stien. Det merkelige er at den koster penger. Der skal du Vippse for hver tur båten benyttes over kanalen. Jeg trodde det var gratis å gå på tur i vår lokale natur? Uansett hadde vi en fin tur og her er en del bilder fra dagens vandring.

Stien ut til Nestangen starter her ved Brekke sluser
Gangbrua har blitt stengt så nå du benytte «kabelferga» for å komme over kanalen.
Meget fint terreng å gå tur i. Trærne her ute ble plantet for ca. 60 år siden og de står virkelig på linje.

Nesten ytterst ved Nestangen kom vil til badeplassen Sprika og her inntok vi lunsjen vår.

Fra Sprika i Femsjøen.

Dette var en veldig lett og fin tur uten store stigninger eller høydeforskjeller. Tur/retur blir det under 1 mil. Ca. 4.9km ut stod det ved slusene.

Vi gikk fra Brekke og ut til tangen utenfor Nes(Nestangen) og deretter tilbake igjen.

Svalerødkilen og Røsnæskilen

Været var ikke det beste, men hvem har ikke hørt det slitte ordtaket med klær og vær osv:-)
Rett før 10:00 møttes vi ved postkassene i Svalerødkilen og la ut på vandring vestover mot Røsnæskilen.

Gågruppa samles i Svalerødkilen

Vi gikk opp bakken som er rett frem på bildet og litt lenger opp i den tok vi inn til høyre på Kyststien. Her er det lett å finne frem da det er godt merket.

Stien er godt merket med info og piler.

Etter å ha gått noen få hundre meter kommer vi opp til merket hvor vi kan ta en rundtur ut på pynten for å se utsikten eller studere jettegrytene. Denne gangen valgte vi å gå videre for vi skulle yil Bjørnehula ute i terrenget nærmere Røsnæskilen.

Fruen godt kledd for tur i duskregnet.

Underveis fant vi en del tømmer som ligger i hauger og råtner. Her har det ikke blitt tatt vare på.

Ute i terrenget her finnes det en bjørnehule. Jeg aner ikke om det noen gang har vært bjørn her, men den har nå fått det navnet.

Her er kona ved inngangen til hula

Etter å ha vært ute ved hula startet vi på returen og gikk noe av den samme veien tilbake, men tok en annen rute de siste kilometrene. Det er en fin gapahuk i terrenget her som Røsneskilen elglag har satt opp. Der skulle vi innta vår lunsj. På veien til gapahuken kom vi inn på denne veien som tydelig var under stor oppgradering. Vi traff på grunneier som holdt på å utbedre veien her.

Etter en god lunsj, en lunsj er vel alltid god ute i det fri? Egentlig er det jo merkelig hvordan maten smaker i friluft, men kosen og atmosfæren bidrar nok til at smaksløkene lures bitte lite grann, kanskje?

Hele rundturen ble omtrent på 8 km i fint turterreng. Dette er en løype som passer for de fleste. Det som var litt spennende for meg var et jeg som gutt bodde her ute, da begge mine sett med besteforeldre er fra Sponvika. En del av området her husker jeg godt, men stien mellom kilene som vi nå gikk har jeg nok aldri gått.

Tur inn til Høgnipen

Stedet har jeg tidligere hørt om, men aldri besøkt. Etter flyturen på lørdag så får jeg tips om å gå inn der og som tenkt så gjort. Søndag dro kona avgårde for å finne Høgnipen. Det er mulig å komme hit fra minst to sider, men den ene som vi valgte er fra Rakkestadsiden via Ertevannveien. Den andre er fra Børtevann på Sarpsborgsiden.
Stine innover er orangemerket og ganske grei å gå. Ikke er det langt heller. Fra parkeringsplassen er det først 1.1 km til en gammel boplass og deretter bortimot 2km til.

Fottur inn til Høgnipen
Det er flere muligheter for å ta ulike løypevalg i skogen her, men alt er greit merket for det du vil følge.
Mange artige fasonger på trærne i området her
Fottur inn til Høgnipen
Kort vei til toppen
Litt trollskog på vei til Høgnipen
Det var veldig mye nedfallstømmer i skogen her.

Det var en fin tur og i alt brukte vi 2 timer på å gå frem og tilbake. Vi tok det med ro ogs toppet for en del bilder og film og derfor brukte vi såpass tid på denne korte løypa.

Liholttjern

Det ble en flott rundtur fra Osdalen i Halden og opp til Liholttjern og deretter tilbake en annen rute. Første del av turen har ganske mye stigning, men det er lett å gå der. Mye av turen her gikk på veier i området. Vi valgte å parkere nede i Osdalen og deretter å gå opp gjennom Holt gård og deretter inn til tjernet.

Fra dette tjernet var det laget en gammel vei som var steinsatt og hvor man sikkert dro ut stein med hest og tralle i eldre dager.

Her er vi på stien ut fra tjernet og som fører nedover mot Iddefjorden.

På veien tilbake er det også et fint utkikkspunkt mot Iddefjorden.

På veien hjem fikk jeg også med meg en elg.

Elg på jordet oppe på Iddesiden.

Tur til Angerstjern

Onsdag 14. april gikk turen til Ør og videre på stien mot Budalsvika. Vi skulle ikke gå så langt for målet denne dagen var Angerstjern.

Her ligger Angerstjern.
Vi har parkert nede ved bommen og går her mot Nybølesetra.

Som dere ser av bildet lå det litt snø og is i skyggepartiene etter nedbøren som kom for to dager siden. Ellers i skogen var det mange bløte partier og det var ikke fritt for at jeg ble bløt i bena på turen, selv med gode «vanntette» tursko. Når man tråkker for dypt i vannet så blir man bløt.

Nybølesetra

Stiene var veldig godt merket og det var lett å finne frem selv for dem som ikke er kjent i traktene her.
Blåmerkingen var også god hele veien.

Her fulgte vi stien videre mot Budalsvika og det er et lett terreng å gå i. Jeg sier lett fordi jeg har veldig liten trening i å gå på slike turer. Først nå når jeg har blitt pensjonist blir det mange turer og det er enda ikke mye kondisjon å skryte av, så nå jeg lett kan gå turen må den karakteriseres som lett.

Kona koser seg på tur

Fine små tjern på veien innover til Angerstjern. Pent turterreng i dette området.

Her er vi ved enden av Angerstjern og det er bare den siste bakken å gå opp høyden her og deretter ned til gapahuken som er bygd opp ved tjernet.

Angerstjern

Nydelig turvær gjorde dette til en veldig fin tur. Jeg ble fortalt at det er mulig å fiske i dette vannet da det settes ut en del fisk her. Kanskje jeg må skaffe meg fiskekort for sesongen slik at man kan prøve lykken når man er ute.

Kona ved den nye gapahuken som ble satt opp i 2019.
Det spirer i vårsola
Høy og tørr står treet

Litt bilder fra turen ellers:

%d bloggere liker dette: