Svalerødkilen og Røsnæskilen

Været var ikke det beste, men hvem har ikke hørt det slitte ordtaket med klær og vær osv:-)
Rett før 10:00 møttes vi ved postkassene i Svalerødkilen og la ut på vandring vestover mot Røsnæskilen.

Gågruppa samles i Svalerødkilen

Vi gikk opp bakken som er rett frem på bildet og litt lenger opp i den tok vi inn til høyre på Kyststien. Her er det lett å finne frem da det er godt merket.

Stien er godt merket med info og piler.

Etter å ha gått noen få hundre meter kommer vi opp til merket hvor vi kan ta en rundtur ut på pynten for å se utsikten eller studere jettegrytene. Denne gangen valgte vi å gå videre for vi skulle yil Bjørnehula ute i terrenget nærmere Røsnæskilen.

Fruen godt kledd for tur i duskregnet.

Underveis fant vi en del tømmer som ligger i hauger og råtner. Her har det ikke blitt tatt vare på.

Ute i terrenget her finnes det en bjørnehule. Jeg aner ikke om det noen gang har vært bjørn her, men den har nå fått det navnet.

Her er kona ved inngangen til hula

Etter å ha vært ute ved hula startet vi på returen og gikk noe av den samme veien tilbake, men tok en annen rute de siste kilometrene. Det er en fin gapahuk i terrenget her som Røsneskilen elglag har satt opp. Der skulle vi innta vår lunsj. På veien til gapahuken kom vi inn på denne veien som tydelig var under stor oppgradering. Vi traff på grunneier som holdt på å utbedre veien her.

Etter en god lunsj, en lunsj er vel alltid god ute i det fri? Egentlig er det jo merkelig hvordan maten smaker i friluft, men kosen og atmosfæren bidrar nok til at smaksløkene lures bitte lite grann, kanskje?

Hele rundturen ble omtrent på 8 km i fint turterreng. Dette er en løype som passer for de fleste. Det som var litt spennende for meg var et jeg som gutt bodde her ute, da begge mine sett med besteforeldre er fra Sponvika. En del av området her husker jeg godt, men stien mellom kilene som vi nå gikk har jeg nok aldri gått.

Tur inn til Høgnipen

Stedet har jeg tidligere hørt om, men aldri besøkt. Etter flyturen på lørdag så får jeg tips om å gå inn der og som tenkt så gjort. Søndag dro kona avgårde for å finne Høgnipen. Det er mulig å komme hit fra minst to sider, men den ene som vi valgte er fra Rakkestadsiden via Ertevannveien. Den andre er fra Børtevann på Sarpsborgsiden.
Stine innover er orangemerket og ganske grei å gå. Ikke er det langt heller. Fra parkeringsplassen er det først 1.1 km til en gammel boplass og deretter bortimot 2km til.

Fottur inn til Høgnipen
Det er flere muligheter for å ta ulike løypevalg i skogen her, men alt er greit merket for det du vil følge.
Mange artige fasonger på trærne i området her
Fottur inn til Høgnipen
Kort vei til toppen
Litt trollskog på vei til Høgnipen
Det var veldig mye nedfallstømmer i skogen her.

Det var en fin tur og i alt brukte vi 2 timer på å gå frem og tilbake. Vi tok det med ro ogs toppet for en del bilder og film og derfor brukte vi såpass tid på denne korte løypa.

Liholttjern

Det ble en flott rundtur fra Osdalen i Halden og opp til Liholttjern og deretter tilbake en annen rute. Første del av turen har ganske mye stigning, men det er lett å gå der. Mye av turen her gikk på veier i området. Vi valgte å parkere nede i Osdalen og deretter å gå opp gjennom Holt gård og deretter inn til tjernet.

Fra dette tjernet var det laget en gammel vei som var steinsatt og hvor man sikkert dro ut stein med hest og tralle i eldre dager.

Her er vi på stien ut fra tjernet og som fører nedover mot Iddefjorden.

På veien tilbake er det også et fint utkikkspunkt mot Iddefjorden.

På veien hjem fikk jeg også med meg en elg.

Elg på jordet oppe på Iddesiden.

Tur til Angerstjern

Onsdag 14. april gikk turen til Ør og videre på stien mot Budalsvika. Vi skulle ikke gå så langt for målet denne dagen var Angerstjern.

Her ligger Angerstjern.
Vi har parkert nede ved bommen og går her mot Nybølesetra.

Som dere ser av bildet lå det litt snø og is i skyggepartiene etter nedbøren som kom for to dager siden. Ellers i skogen var det mange bløte partier og det var ikke fritt for at jeg ble bløt i bena på turen, selv med gode «vanntette» tursko. Når man tråkker for dypt i vannet så blir man bløt.

Nybølesetra

Stiene var veldig godt merket og det var lett å finne frem selv for dem som ikke er kjent i traktene her.
Blåmerkingen var også god hele veien.

Her fulgte vi stien videre mot Budalsvika og det er et lett terreng å gå i. Jeg sier lett fordi jeg har veldig liten trening i å gå på slike turer. Først nå når jeg har blitt pensjonist blir det mange turer og det er enda ikke mye kondisjon å skryte av, så nå jeg lett kan gå turen må den karakteriseres som lett.

Kona koser seg på tur

Fine små tjern på veien innover til Angerstjern. Pent turterreng i dette området.

Her er vi ved enden av Angerstjern og det er bare den siste bakken å gå opp høyden her og deretter ned til gapahuken som er bygd opp ved tjernet.

Angerstjern

Nydelig turvær gjorde dette til en veldig fin tur. Jeg ble fortalt at det er mulig å fiske i dette vannet da det settes ut en del fisk her. Kanskje jeg må skaffe meg fiskekort for sesongen slik at man kan prøve lykken når man er ute.

Kona ved den nye gapahuken som ble satt opp i 2019.
Det spirer i vårsola
Høy og tørr står treet

Litt bilder fra turen ellers:

Skriverøya

Det ble en kort, men veldig hyggelig tur i dag. Jeg har aldri sett så mange mennesker ute på Skriverøya og det var faktisk vanskelig å få parkert bilen i dag. Tydelig at nordmenn har blitt en turgående nasjon i disse pandemitider.
Jeg tok med kamera og et lite Insta 360-kamera.
Her er filmen fra rundturen som startet i steinbruddet og deretter fulgte vi den blåmerkede løypa rundt øya.

Skriverøya rundt i dag.

Vi går tur på Skriverøya og kona er opptatt med å ta bilder.
Det er fin jevn granitt i bruddet her.
Vi går tur på Skriverøya
Det er mye nedfallstømmer ute på øya. Her blir ikke skogen vedlikeholdt og man kan oppleve skikkelig tett skog med mange liggende stammer.
Fint lys i mosen når sola titter frem.
Vi går tur på Skriverøya
Artig fasong på dette treet. Store Petter edderkopp?

Palmesøndag

Det ble ingen sjokoladebit i solveggen på hytta i dag. Grunnen er meget enkel, vi har ikke noe hytte, bare en campingvogn og der var det ikke sol. I stedet dro nærmeste familie som kan treffes i disse tider, en tur ut i skogen for å gå tur. Det ble en fin tur, men det var litt kaldt i dag. Barnebarna holdt varmen ved å sykle. Lunsjen ble en stående bufé i det fri og maten smaker ekstra godt da.

Filmklipp fra turen i dag.

Filmen er laget med Insta360 ONE X2 og klippa er satt sammen i Davinci Resolve til slutt. Et 360-graders kamera gir nye muligheter for å ta ut klipp fra filmen. Det samme opptaket kan brukes til å lage mange ulike filmklipp. Skal bli moro å teste mer med dette kameraet fremover.

Uke 12 er i gang

Det er vel nesten ille å si at vi koser oss om dagen, men slik er det. Som pensjonister kan vi jo ikke reise noe sted, men utmarka rundt Halden byr på flotte opplevelser. I dag gikk vi inn til Ulveholtet igjen og hadde med noe som kan kalles tyrkisk lunsj. Det var sorte oliven, tyrkisk brød og youghurt. Slik kan vi få en liten smak av det vi savner ved å være hos vennene våre i Kusadasi.
Det ble en tur på ca 7km så det ut som. Først ruslet vi fra parkeringen og opp til Gruvehytta. Her inntok vi vår lunsj og drømte om sydligere breddegrader. Deretter gikk turen over til Ulveholtet før vi fulgte stien tilbake til bilen. Topp tur. Vi var helt alene i skogen og så ikke et eneste annet menneske, men det er vel ikke så mange ute på mandag formiddag kanskje?
Selvom det er mange restriksjoner for tiden så klarer vi oss ok. Det er fryktelig kjedelig å ikke kunne besøke venner og familie i andre byer, men vi får slå oss til ro med at tidene blir nok litt bedre etterhvert som vaksinen kommer til de fleste av oss, antagelig ikke før langt ute i 2022 tror jeg da.

Det er idyllisk å gå her oppe ved Ulveholtet

Stine og jeg går tur inn til Gruvehytta ved Ulveholtet

Jeg har også en del bilder som skal gjenspeile uke 12 og de bildene kommer i dette albumet her.

%d bloggere like this: