Det virkelige folket

I går begynte jeg å høre på denne boken som beskriver en «Walkabout» som går tvers over Australia. En amerikansk lege får innbydelse til å være med pga sitt engasjement for den australske urbefolkningen. Hun tror hun skal på en mottagelse, men ender opp på en flere måneders tur gjennom ørken og villmark.

Er boka bare fantasi?
Jeg har hørt lydboka en gang tidligere og syntes historien var god. Nå var det igjen tid for å lytte til historien etter å ha lest kritikk av boka. Det viser seg nok at hele historien er svindel og at forfatteren aldri har vært i nærheten av å være med på en slik tur. Her finner du en artikkel skrevet av en australier som ikke gir mye ære til forfatteren.
Chris Sitkas (Napaltjarri) omtale.
Søker man på Marlo Morgan på nettet så får man mange treff og det er beskrevet at forfatteren selv har innrømmet at boken er fri fantasi.

Her er omtalen som finnes på sidene til Bokklubben.

Omtale
Boka er fortellingen om en amerikansk leges opplevelser i den australske villmarken. I fire måneder vandrer hun gjennom ørkenen sammen med aboriginstammen Det virkelige folket. Både fysisk og mentalt møter hun store utfordringer. Stammen tar imot henne som en av sine egne, og snart får hun tilgang til hemmeligheter som ingen har fått del i tidligere. Samtidig sender de med henne et budskap hun skal ta med seg til den siviliserte verden. Det angår menneskets forhold til naturen, fremtiden og menneskets plass i den store sammenheng. © FS Informasjonstjenester

Utgivers omtale
Publikumssuksessen Det virkelige folket er beretningen om en kvinnelig amerikansk leges opplevelser i den australske villmarken. En eventyrlig beretning om en kvinnelig amerikansk leges opplevelser i den australske villmarken. Uten å ane hva hun går til, legger hun ut på noe som viser seg å bli en fire måneder lang vandring gjennom brennhet ørken sammen med en aborigin-stamme som kaller seg «Det virkelige folket». De gir henne etter hvert tilgang til hemmeligheter som ingen utenfor stammen tidligere har fått del i: en nærmere 50 000 år gammel kulturs visdom. – Det blir en utrolig reise, både på det indre og ytre plan. Boken kom første gang ut på norsk i 1995.

Link til bokklubben.

Høsten er over oss

Plutselig var det ikke varmt lenger.
Hvor ble det av varmen? Den gikk nok rett ut gjennom det store vinduet.
I dag har jeg vært en tur oppover E6 mot Gudbrandsdalen og det er ikke sol og tørke som har dominert. Vannet har rent i strie strømmer og det så kraftig at det durer i bakken.
Forrige dagen var temperaturen oppe i 28 grader mens den i dag viste bare 13 utpå dagen. Litt av en forskjell.
Nei sommeren er nok over, så det er bare å venne seg til det med en gang.
Til lørdag skal det være grillfest på Solvika camping og vi har bestilt to griller for å kunne håndtere to griser på en gang. Jeg ser nok for meg en våt kveld, men heldigvis har vi inneplass hvor festen kan holdes. Noe verre er det for meg som skal stå å grille. Parasoller kan nok bli godt å benytte da.

Det nytter nok ikke å ringe til værmeldinga for å få pent vær, de snakker aldri sant allikevel. Jeg får inderlig håpe at de tar feil til helga også som så mange andre ganger i sommer.

Jeg har funnet Paradis

I alle fall skiltet som viser veien. Riktig pent var det på stedet og det var stille og rolig. Myggen derimot hadde nok ikke noen paradisiske evner over seg, men noe skal man vel plages med der også.
Stedet som det vises til på skiltet ligger på Skeikampen i turområdet rett nedenfor campingplassen. Det er i dette området vi blant annet går tur om sommeren.

Doffen er borte


Mor hadde en hund, en liten følgesvenn i 14 år og 2 mnd. Mandag kveld avsluttet den sitt liv på dyreklinikken i Halden. Den var gammel og mett av dage og hadde absolutt gjordt sitt som en trofast følgesvenn gjennom livet for min mor. Doffen var av rasen Bischon Frisé.
Her er det siste bildet av Doffen før de dro til klinikken på mandag ettermiddag.
Han vil nok bli dypt savnet.

Flott solnedgang

Det har vært noen fine kvelder i det siste og denne solnedgangen er intet unntak. Jeg satt og så på skyene nå i kveld også og jeg blir fasinert av det skuespillet de fremfører foran våre øyne. Ikke en sky er lik og lyset forandrer seg hele tiden. Naturen er vakker.

Panelen kommer opp

I dag har jeg greid å panele en vegg i soverommet og lagt lekter på de to murveggene slik at jeg får noe å feste panelet i. Som isolasjon har jeg kjøpt plater nede hos Bo’s fliseutsalg. Disse passer akkurat inn mellom stenderene og de isolerer samtidig som de heller ikke kan angripes av fuktighet. Platene kan også brukes til bad og de er praktiske som underlag når man skal legge fliser. De er helt billige, men lette å jobbe med. Nå ser jeg slutten på det hele og i løpet av fredag er nok det nye soverommet ferdig. Det betyr at vi kan flytte dit ned i løpet av neste uke og kona kan få et nytt allrom oppe i første etasje.

Nytt vindu i kjelleren

Arbeidet i kjelleren går bra og i dag har jeg pigget hull i muren for å sette inn et større vindu enn det som var der. Jeg fryktet at jeg måtte gå på med vinkelsliper og masse bråk, men det viste seg at en enkel hammer og meisel gjorde jobben for meg. Riktignok ble jeg litt sliten i armen og den venstre fikk seg et par smeller i løpet av dagen, men vinduet kom på plass.

Sykkeltur


Lørdag bestemte vi oss for å ta en sykkeltur. Vi var alene i vogna, barn og barnebarn var borte så vi tok syklene, fyllte på vannflaskene og la trøstig i vei.

Vi tok det med ro og det var nok lurt i varmen. Først gikk turen ut til Lervik sentrum og deretter bestemte vi oss for å ta en tur til Elingaard. Det gikk greit å sykle, men jeg oppdaget fort at kona hadde mye bedre kondisjon enn meg. Hun har trent jevnt fra i vinter, noe jeg ikke har og det oppdaget jeg ganske grundig nå. Opp bakken ved golfbanen peste jeg som en hval, men hun kom opp bakken rett bak meg med et lurt smil om munnen og hadde ikke antydning til økt puls engang. Huff så urettferdig:-)
Vel fremme på Elingaard gikk vi en tur i parken og nøt stillheten der. Et brudepar ble fotografert utenfor hovedhuset og jeg synes synd på de to som stod i fine tette klær i den varmen.
Det var deilig å kjøle av seg litt i hagen og lett øm i de bakre deler satt jeg meg på sykkelen og satte kursen mot Engelsviken igjen. Omtrent to mil syklet vi og det var deilig.

Det er varmt!


Fredag morgen har akkurat passert og sola steker utenfor. I natt var det varmt og da savnet jeg aircondition på soverommet, men det er ikke så mange netter i året vi har slik varme og det er bare å nyte den mens man kan.
Vi pakker bilen for å ta en tur på campingvogna i helga. Jeg får håpe at været fortsetter som det skal, hadde vært deilig med en helg hvor vi kan bade og kose oss ute uten å sitte under parasollen å høre på regnet som plasker ned.

Kveld
Det ble en bra dag og vi har badet. Vi har hatt venner på besøk i kveld og grillen har gått varm. Etter maten gikk vi en tur ned til stranda og slik så solnedgangen ut.

Full fart på Karl Johan


Om sommeren er det mye artig å se på Karl Johan. Dyktige artister i mange kategorier finnes, men maken til denne har jeg ikke sett der tidligere. Han spilte klassisk musikk på vannfylte glass.
Etterhvert samlet det seg en stor flokk som fulgte med på fingerferdigheten hans. Vakkert klang musikken mens pengene klang i boksen hans.