Pensjonisten

Det er ikke alltid at et restaurantbesøk blir like humørfylt som det vi opplevde i kveld. Vi hadde bestilt bord på Madam Thrane på Hotel Arena og det ble en heller selsom opplevelse. Det eneste som var av høy kvalitet her var prisen.
Vel anbrakt ved bordet ble vi oppfordret av kelneren til ikke å bestille for mange ulike retter da det ville ta tid??? Tydligvis en ny kokk tenkte vi og viste ikke da at vi hadde rett. Rådet vi fikk ble tatt til følge og vi bestilte alle den samme retten. Rådyr – ganske rådyrt forresten:-)
Vin ble bestilt og kelneren kom tilbake med beskjed om at den hadde de ikke nei. Den stod på kartet, men fantes altså ikke tilgjengelig. Vi bestilte en annen vin og den hadde de. Vinflasken ble åpnet borte i baren og ikke ved bordet, men vi fikk prøvesmake. Vinen var utsøkt, men det er ikke slik det skal gjøres. Vi hadde bestilt to flasker og begge ble deretter satt på bordet uten at vi fikk prøvesmake den andre.
Så kom maten etter forbausende kort tid faktisk. Da var det vi tittet på hverandre og smilte. Vegard som satt ved siden av meg sa tørt at det finnes en pizzasjappe borte i gata hvor vi kunne gå etterpå for å bli mett. Det var ikke rare maten på bordet foran oss og vi sa fra til kelneren som igjen gikk ut og varslet kokken. Litt etterpå kom han inn med en skål med ekstra kjøtt. Kvaliteten på kjøttet var utmerket, mørt og godt, men potenene mine var svakt lunka, ikke mye varme der. Retten var egentlig en liten hvilerett og burde aldri ha vært kalt en hovedrett.
Etter å ha fylt hullet i tanna satt vi der og nøt et godt glass vin. Spørsmålet om dessert dukket opp og vi grep begjærlig menyen for å se om det var noe som fristet. Det var det, men prisene var rare. Menyen bestod av en engelsk del og en norsk del. Prisene varierte stort fra den ene delen til den andre og vi nevnte dette for kelneren. En av oss bestilte dessert fra den engelske delen, mens en annen dessert var betydelige billigere i den norske delen. Lett å gå feil i prisene her. Kelneren innrømte feilen med menyene og de hadde nye klare, men hadde ikke rukket å ta de i bruk.
Desserten kom på bordet og den var det ikke noe galt med, men et lite glass med litt krem og noen multeklumper oppe i skal ikke behøve å koste 125,-.
Til desserten ville vi ha en dessertvin og vinkartet ble saumfart og valget falt på en god kjent vin, men dessverre den hadde de heller ikke. Da var det å lete videre og de hadde en annen som falt i smak.
Så kom Emma og reddet kvelden.
Emma er en svensk jente som jobber som kelner der og hun bare stråler. Høflig, søt og med et vinnende smil. Hun gjenkjente oss etter flere dager ved hotellet og stoppet ved bordet for å slå av en prat.
Det viste seg at hun skulle slutte for å dra tilbake til Sverige for å jobbe som skiinstruktør.
Kvelden gikk mot sin slutt og etter en lang dag var det på tide å innta rommet, noe jeg nå har gjort siden jeg skriver dette.
Måltidet nede i restauranten er ikke noe jeg kommer til å se tilbake på med glede. Vi hadde det hyggelig rundt bordet og selskapet var meget trivelig, men noen stor matopplevelse var det ikke og når man ser prisen for det hele er det bare å advare folk mot å spise der.