Til tross for mange turister, varme og sol var det ikke en eneste gjest her i dag. Kafeene lenger bort mot Nasjonalbiblioteket var også meget tnt befolket. Jeg hørte mange forskjellige språk blant de jeg passerte på gata, så turister var det nok av, men ingen satt seg ned.
Motiv fra Oslo – gatearbeid
En ting er sikkert, Oslo er alltid under konstruksjon. Når det er sommer og turister i byen graves det opp og gater sperres. Dette er en sommerlig og hyggelig tradisjon.
Det hyler og støver og folk trekker seg langt unna.
Her ved inngangen til Nasjonalbiblioteket er det også noe på gang.
Det pakkes – må vi det da?
Når man skal på ferie skal man slappe av og nyte. Tiden før en ferie er alt annet enn ferie. Det pakkes – dette småhysteriske arbeidet som er oppfunnet av noen som hadde for lite å gjøre. Her snakker man om å komme seg ned i syden og legge seg ved poolen eller stranda og bare nyte, men for det så trenger man: Nei jeg gidder ikke engang å prøve og liste opp det. Lista blir for lang.
Klær og kjoler skal med i hopetall, kan jo ikke bruke samme antrekket to ganger. Tenk om middagsgjestene fikk se en annen gjest i samme antrekket som kvelden før? Fy og gjøse!
Bikini til soling, bikini til bading, bikini til å ta seg ut i mens gubben nøyer seg med en badeshorts av et noe uspesifisert merke er jo ganske vanlig.
Sko trenger man i utrolige mengder. Morgensko, formiddagssko. gåtilstrandasko, gåtilpoolenskoe, gåtilbyensko, kveldsrestaurantsko som fort blir til snubleseghjemsko hvor den ene typisk ender opp i hånda med brukket hæl osv….
Samlingen med krem til trynet og til andre av kroppens utsatte steder, minner om et lite utsalg i en lokal bygd her hjemme.
Kofferten titter rart på deg når lokket åpnes og den skuer hva den skal bringe med i sin mage på flyet til varmere strøk hvor man ikke trenger klær. Den stappes full og bulen på koffertmagen blir akkurat lik den kona prøver å få bort på meg:-) Må vi ha den med, sier jeg og prøver meg på en lett og avslappet konversasjon om en eller annen dings som dyttes ned i koffertens buk? Blikket som smyger seg over koffertlokket tyder virkelig på at jeg er et null.
Man trekker seg inn i seg selv og går gjennom kofferten med kamerautstyret. Da kommer det mumlende igjen fra bak lokket på en struttende koffert, hva skal du med alle de linsene? Bingo, den satt, nei hva skal jeg med dem. Kofferten tømmes og utstyret gjennomgås enda en gang. Dette er jo mine «klær» og dingser. Supervidvinkel, jo jeg trenger det, normallinse – selvfølgelig, telelinse – kjekt å ha, et par kamerahus, tenk om et ryker? Stativ, skal jo ta kveldsbilder. Tellelista mi er lang og kofferten fylles opp igjen, men så er det å holde den under grensa for håndbagasje og da er den elektroniske koffertvekta kjekk å ha. 7.5 kilo- jippi, jeg har pakket lett. Huff, glemte den bærbare. Så er det på’n igjen.
En bevinget slusemester
Mens slusinga pågikk for fullt kom dette jetflyet og landet på skuldra til slusemesteren. Der satt den seg godt fast og vi måtte dytte ganske hardt i insektet før det skjønte at det beste for den var å ta vingene fatt.
Brekke sluser i Halden
Vi hadde utenbys familie her i helga og da benyttet vi penværet til å ta en liten rundtur i Halden og omegn i dag. Femsjøvassdraget er jo et flott sted og kan trygt vises til de som bor andre steder i landet. Mange har hørt om Halden nå pga sangen på festningen, men de benytter ikke noe særlig tid på resten av byen.
Vi hadde kjempeflaks med besøket da «Strømfoss» kom glidende mot slusene i det vi kom frem. Hele slusinga tar 45 min og det var gøy å se hvor elegant båten sank ned gjennom terrenget etterhvert som slusene ble passert.
August er på plass
Bildet er faktisk fra i går kveld, men høstfølelsen er like sterk i dag som i går her i Halden.
Det som gjør denne måneden bra er at jeg har ferie, kona også heldigvis. På bordet foran meg ligger det en billett med destinasjon Izmir. Skal ikke bli vondt det nei. Fra Izmir er det bare en kort kjøretur til Kusadasi og vårt faste hotell – AliBabam. Det skal bli late dager med spaserturer, dykking og god tyrkisk mat. Efes eller Altintepe hører også med til kosen. Etter en uke får vi besøk av barn og barnebarn med respektive. Moro når familien samles på ferie. Da blir det tur til Efesus, Pamukkale og diverse andre steder.
Jeg ser også frem til å gå på slike markeder. Lukta av frukt og grønt flyter ut over plassen iblandet duften fra kryddersorter av alle slag. Her er det solmodne tomater og appelsiner. Smaken blir ikke helt som den «perfekte» frukten vi har i våre disker hjemme, men pytt det får gå. I hagen på hotellet vokser det bananer og store klaser tynger ned grenene. De siste åra har det blitt noen turer hit og jeg føler virkelig at dette er et slikt sted jeg kunne tenke å slå meg ned som pensjonist. Relativ kort vei hjem til Norge også.
Forskjellige panoramaer fra Halden
I formiddag var jeg en liten tur i byen og da benyttet jeg tiden til å ta dette panoramaet fra torget på sydsiden. Originalbildet på Gigapan kan du se her.
Her er også eksempler på panoramaer selv om de består av bilder tatt i høyden. På alle bildene har jeg benyttet 50mm 1.4 og på en 7D blir det en liten tele på 80mm.
Begge bildene viser utsyn mot festningen fra to av gatene på sydsiden.
Lørdags morgen
Polering IMG_5266.jpg, originally uploaded by jechstra.
Kona smelter glass og lager smykker sånn nå og da når tiden tillater det. De siste dagene har smelteovnen gått varm og nå har hun en bunke med smykker som skal poleres og gjøres klar til montering for halssmykker eller på ringer.
Lørdag morgen med tyrkisk musikk i bakgrunnen er en helt topp tid for å drive med dette. Dremelen hyller og kaffen blir passe kald, den er allikevel resirkulert, men hun får den ned, ikke spør meg hvordan, men gårsdagens kaffe blir så bra etter en omgang i mikroen:-)
Slike morgener bør man lære å sette stor pris på. Fredfyllt til tross for en «hylende» Dremel og melodien Hal Hal i bakgrunnen. (hal hal betyr visst fotlenke eller noe lignende på tyrkisk)
Steniplater
Grunnnmuren må vedlikeholdes og det er kjedelig arbeid. Tidligere i sommer gravde vi opp å la ny grunnmursplate da terrenget hadde gått over den gamle med fukt som et resultat. Nå er det tørket og ryddet og neste ledd i planen kan utføres. Nå skal det monteres Steniplater som gir en vedlikeholdsfri overflate. Dette får være litt av feriens gjøremål. REsten foregår i Tyrkia langt unna grunnmurer og plater.
Det skal bli deilig å få kledd inn denne og å slippe maling.
Fredag 30. juli
Fredager kan være hyggelige dager. De vitner om uker som nesten er over og for mange starter moroa da. Fredagen kommer alltid rett etter en torsdag, for de fleste i allefall og da er vi snart tilbake ved begynnelsen av uka. Fra mandag til fredag er det ikke lenger store spranget og når man står opp mandags morgen kan man se uken for seg ved at i overimorgen er det onsdag og to dager til så er arbeidsuka slutt. Mange av oss jobber på den måten, men det finnes også de som har fredagen midt i uka. Skiftarbeidere, som min kone har ofte fredag midt i uka og har ingen naturlig stopp og start på en arbeidsuke.I yngre år jobbet jeg selv en del i industrien og det var fullt femskift. Savner ikke den arbeidsformen, men vi er avhengig av det i et moderne samfunn.
Helgefri for alle
For mange år siden kjørte jeg drosje for å finansiere studier ved siden av jobben. En søndagskveld fikk jeg en veldig «hyggelig» passasjer i bilen som kom med toget etter å ha vært på fagforeningsmøte i Oslo. Vekkelsesmøtet hadde nok vært topp for vedkommende begynte umiddelbart å plapre i vei om utbytting av arbeidstagere i handel og kontornæringa og at økte åpningstider bare ville gå utover hardt arbeidende mennesker. De burde også ha lørdags og søndagsfri som alle andre. En liten stund hørte jeg på dette vrøvlet, men kunne til slutt ikke dy meg og nevnte i forbifarten at det hadde vært deilig om drosjene kunne stå i helga. Politistasjonen kunne jo stenge i helgene(der gikk det troll i ord:-)), fabrikkene kunne stenge, brannvesenet ta seg fri, leger, sykepleiere, hjelpepleiere osv., hva med kraftverka? Hele samfunnet hadde nok satt stor pris å kunne ha det slik som alle andre som hadde fri i helgene mente jeg, så det var en god løsning hvis hun kunne få til det. Det ble brått helt stille i baksetet og ikke et ord ble sagt resten av turen. En ting er å være høy på foreningspropaganda etter et møte, men det må være lov å bruke hue i en slik sammenheng også. Aukrust spurte jo sin far en gang om hvorfor det var «farlig å skjæra ta sæ hue». Svaret var at mor og jeg har ofte lurt litt på deg gutt:-) Av og til virker det som om noen har prøvd dette uten å rådføre seg med sine foresatte først.
Pensjonisten 