Været har vært utrolig bra i dag også. Vi ble ved hotellet i formiddag for dattera vår og forloveden skulle komme nedover sammen barnebarnet til sønnen vår.
Tirsdag i Tyrkia
Tirsdag er ikke noen dum dag. Tyrkere finner alltid på en grunn til å ha marked, slik også på en tirsdag. Da er det lokalt marked rett ved hotellet og utvalget kan ingen klage på. Her var det ferskner fra Sirince som det gikk tre stk av på en kilo. Altså litt større enn dem du vanligvis ser hjemme. Luktene er som en eksplosjon i hjernebarken. Det var vel Aukrust som brukte uttrykket «som å slå selters rett i hjernbarken»? Nå spraker det ikke så mye her, men luktkaoset er herlig. Klær, frukt og grønnsaker forenes i en forykende rapsodi hvor det ropes «Üç kilo bir million»(3 kg for en 1 TRY) i den ene enden til noe totalt atonalt og uforståelig i den andre enden. Ikke skal jeg ha det heller.
Denne selgeren ropte ikke stort, her var det helt stille. Hun hadde sovnet i varmen og støyen – godt gjort.
Enkelte kjøpte mer en andre og syklet ivrig avgårde med fangsten.
Litt senere på dagen dro kona og jeg en tur ut til de nye basarbygningene ved Long Beach for å titte litt. Det var mye bra å velge i her, men for første gang måtte hun bite i det sure pruteeplet. Hun tapte! Hun hadde plukket varer for 32 1/2 TRY og begynte på 25, men selgeren stod på sitt. Han gikk ikke en «øre» under 30 og Stine stoppet på 28. Det ble ingen handel. Selgeren var så gjennomført sur at selv andre tyrkere i butikken gikk uten å handle med ham, så det var nok ikke bare kona som sparte penger her.
Is på havna
Neida, det har ikke blitt vinter, men med temperaturer langt oppe på 40-tallet kan det være greit med litt kunstig innvendig avkjøling. Vi ruslet ned til en av de mange kafeene på brygge og jeg bestilte «Iki Nescafe sade». I menyen fant vi også noen is-oppsatser som så lovende ut og kaloriene inntok våre mager. Deilig i slik varme.
På vei hem fra byen tutet en bil veldig på oss og da vi så nærmere etter så var det kjentfolk. Dørene for opp og vi fikk skyss hjem til hotellet. Selv i turiststrømmen ble vi gjenkjent, ikke dårlig.
Resten av kvelden har vi tilbrakt i hyggelig selskap her på hotellet med kokken og hans kone, samt de som eier hotellet og deres venner. Gjestfriheten er stor.
Tidligere i dag tilbrakte kona noen timer på hotellets kjøkken sammen med kokkens kone, hvor hun lærte å lage Gözleme på ekte tyrkisk vis. (Jeg filmet det hele og senere kommer det med i filmen fra oppholdet her).
Resultatet ble topp og vi satt her på verandaen og nøt det hele før vi la ut på resten av dagens eventyr som er litt beskrevet ovenfor.
Nå er det natt og i morgen begynner Ramadan her nede.
Kveld langs Long Beach
Mandag kveld kan benyttes til mye og vi bestemte oss for å rusle langs strandpromenaden på Long Beach. Jeg vet ikke hvor lang den er, men noen kilometer er den jo. Egentlig hadde vi tenkt å ta Dolmus, men tok en taxi dit i stedet. Det tar ikke mange minuttene og det var manga mennesker langs stranda. Lokalbefolkningen søker også ut i kveldsvarmen og nyter brisen fra havet. På ettermiddagen hadde vi 46 grader og nå på kvelden var det bare litt mindre varmt. Kaldt er ikke et ord man bruker i utrengsmål her nede.
Ved en av restaurantene var det tydligvis et par som ville feire et eller annet for restauranten hadde rigget til et bord nede på stranda for de. Levende lys og et festdekket bord skaper stemning, østens eksotiske stemning.
Etter å ha ruslet langs stranda i ca. 2 timer kom vi til enden og i mellomtiden hadde det blitt mørkt og en smule svalere. Vi bestemte oss for å ta en Dolmus tilbake til byen. Disse går hele tiden og det er bare vente ved veien og rekke ut hånda når du ser en. Taxi til Long Beach kostet 25 TRY, Dolmus tilbake bare 5 TRY. Når du kjører Dolmus får du også en lokal omvisning, den kjører innom alle de kriker og kroker som finnes og det tok nesten en time tilbake inn til byen.
Inne i Kusadasi var det nesten kaos med mennesker. Jeg kan ikke huske å ha sett det så fullt her noen gang. Overalt var det total språkforvirring så det var tydelig at et par cruisebåter hadde kommet til byen. Amerikansk, engelsk, tysk, fransk, nederlandsk og andre språk svirret i luften og vi fant ut at nå var det bare å finne et rolig sted å få seg en matbit.
Det fant vi, nede på havna for alle andre hadde visst trukket opp i byen.
Vi hadde topp utsikt fra restauranten og kunne se rett ut på denne flotte «seilskuta». Jeg aner ikke hvilken båt det var, men en staselig seiler var det i allefall.
Jeg avsluttet kvelden med å spise en typisk tyrkisk rett – Lammekotletter. Kona spiste kylling. Til det hele fikk vi også en tyrkisk Meze og det ble en hyggelig smaksopllevelse. Gode og mette rakk vi ut handa og stoppet en Dolmus som tok oss bakken til hotellet. Enda en perfekt dag i Tyrkia og Kusadasi.
Kveld langs Long Beach
Mandag kveld kan benyttes til mye og vi bestemte oss for å rusle langs strandpromenaden på Ladies Beach. Jeg vet ikke hvor lang den er, men noen kilometer er den jo. Egentlig hadde vi tenkt å ta Dolmus, men tok en taxi dit i stedet. Det tar ikke mange minuttene og det var manga mennesker langs stranda. Lokalbefolkningen søker også ut i kveldsvarmen og nyter brisen fra havet. På ettermiddagen hadde vi 46 grader og nå på kvelden var det bare litt mindre varmt. Kaldt er ikke et ord man bruker i utrengsmål her nede.
Ved en av restaurantene var det tydligvis et par som ville feire et eller annet for restauranten hadde rigget til et bord nede på stranda for de. Levende lys og et festdekket bord skaper stemning, østens eksotiske stemning.
Etter å ha ruslet langs stranda i ca. 2 timer kom vi til enden og i mellomtiden hadde det blitt mørkt og en smule svalere. Vi bestemte oss for å ta en Dolmus tilbake til byen. Disse går hele tiden og det er bare vente ved veien og rekke ut hånda når du ser en. Taxi til Long Beach kostet 25 TRY, Dolmus tilbake bare 5 TRY. Når du kjører Dolmus får du også en lokal omvisning, den kjører innom alle de kriker og kroker som finnes og det tok nesten en time tilbake inn til byen.
Inne i Kusadasi var det nesten kaos med mennesker. Jeg kan ikke huske å ha sett det så fullt her noen gang. Overalt var det total språkforvirring så det var tydelig at et par cruisebåter hadde kommet til byen. Amerikansk, engelsk, tysk, fransk, nederlandsk og andre språk svirret i luften og vi fant ut at nå var det bare å finne et rolig sted å få seg en matbit.
Det fant vi, nede på havna for alle andre hadde visst trukket opp i byen.
Vi hadde topp utsikt fra restauranten og kunne se rett ut på denne flotte «seilskuta». Jeg aner ikke hvilken båt det var, men en staselig seiler var det i allefall.
Jeg avsluttet kvelden med å spise en typisk tyrkisk rett – Lammekotletter. Kona spiste kylling. Til det hele fikk vi også en tyrkisk Meze og det ble en hyggelig smaksopllevelse. Gode og mette rakk vi ut handa og stoppet en Dolmus som tok oss bakken til hotellet. Enda en perfekt dag i Tyrkia og Kusadasi.
En flott dag i Denizli
Dagen startet med frokost i Camlik Park. Cam er det samme som kongle på norsk. Tyrkisk frokost med te er bare helt topp og i landlige omgivelser med springvann rett bak ryggen ble det en herlig frokost.
Etter frokost dro vi en tur inn til sentrum for å handle på markedet eller basaren som det også kalles. Søndagen har sin egen markdesplass og der var det fullt av folk. Vi startet med en nylaget iskald slush av kirsebær. Her var det ingen moderne maskiner og essenser. En stor isblokk var pakket godt inn og her ble det hakket is som ble knust til snø før den ble blandet med tyrkiske kirsebær. Smaken var helt topp.
Norske helsemyndigheter hadde gått bananas her. Denne vannkrukka stod ved serveringen i skyggen og koppen var til allmen bruk. De lurte på om dette var bvanlig i Norge og da måtte vi forklare myndigheters suyn på slikt. De smilte og fortalte samtidig at i Tyrkia er det forbudt å gi salt og sukker til unger under 10 mnd. Det er skadelig for barna og de skal bare ha ren mat. Hjemme er vel all ferdigmat blandet med salt, sukker og E-stoffer så det rekker tror jeg?
Picninc i en sauna.
Etter å ha handlet på markedet dro vil tilbake til Camlik Park, til picnicområdet. Stedet krydde av folk og tyrkere er flinke til å gå og benytte parkene sine. Inne i Denizi er vi en del mil fra havet og denne dagen var det vinstille også. Når tempen ligger godt oppe på 40-tallet merker man jo at det pipler litt her og der. Dette måtte nesten være som å ha picninc i en badstue. Timene fløy fort og vi nøt hele tiden.
Ferske hasselnøtter har jeg faktisk ikke spist før og det var deilig. Slik ser de ut når de høstes fra trærne.
Tuana elsker Karpus – vannmelon og smattet iherdig på godsakene.
Familie til våre venner kom innom da det var på tur fra Alanya til Izmir. De ville hilse på og kom til parken der vi satt. De hadde med seg appelsiner de hadde plukket fra egne trær samme morgenen. Gjett om de smakte:-) På bildet laget de sandwicher til oss. Hjemmebakt brød med ferske grønnsaker på. Sunt var det, men for en smak. Synd vi ikke har slikt til vanlig i Norge. Bare tomatene er en smaksbombe i seg selv her nede.
Klokka gikk fort og siden bussen skulle gå 17:30 var det bare å pakke sammen for å rekke den.
Travelpodblog fra Tyrkia
Jeg har en liten periode prøvd TravelPod og deres muligheter for reiseblogger. I sommer har jeg tenkt å fylle ut litt hver dag i den jeg har opprettet der.
Summer 2010 in Kusadasi.
Morgenstemning
På ferie med eget stambord, stikkontakt og trådløst nett.
Nå har det blitt noen runder i svømmebassenget og armen verker litt, jeg er ikke vant til å bruke armene på den måten.
Været er varmt og godt, men faktisk er det litt overskyet og det er første gang vi har opplevd her nede. Sola slår delvis gjennom disen og den brenner godt, men luftfuktigheten blir litt høyere når det er disig.
Tyrkia
Reisa begynte ganske tidlig og vi dro fra Oslo 03:00. Bilen ble parkert på Gardermoen Parkering som er det billigste alternativet der oppe. 590,- for to uker med fri transport frem og tilbake er bra.
Innsjekkingen startet 04:30 og her har vi slått oss til for å vente på ombordstiging.
I Izmir ventet bussene fra Star Tour på oss og vi hadde også bestilt reise med dem til Kusadasi. Vår svenske guide ombord var meget hyggelig og ga en lang og meget god innføring om Tyrkia.
Vi hoppet av bussen nede i sentrum og tok en taxi opp til «vårt» hotell. Der ble vi ønsket hjertelig velkommen og rommet stod klart, det samme vi alltid har. Varmen her nede fremstod som noe høyere enn hjemme og det tok oss ikke lang tid å finne frem badetøyet. Kona koser seg i vannet her og det ble en del timer ved bassenget utover ettermiddagen.
Duene vokser
Det er to tøffe unger på verandaen for tiden. De bruser med fjøra og knepper med nebba når jeg titter ut til dem. Foreldra har lært meg å kjenne og reagerer ikke lenger, men disse er skikkelig tøffe. De er så små når de ligger nede, men begge reiser seg og spiler ut alt de har når de oppdager meg. Naturen er søt. Selv mot et monster som meg tøffer deg seg:-)
Pensjonisten 