Vi er vel tilbake i Norge. Det tok litt ekstra tid denne gangen da flyet kom nesten en time forsinket til Izmir fra München. Vi rakk flyet fra München til Oslo, men det var på håret og fordi vi ble kjørt med en liten buss direkte til flyet via passkontroll og sikkerhetskontorll. Resultatet var at vi kom til Oslo p kvelden, men ikke bagasjen. Den kom til Halden sent i går kveld med SAS transportservice. Så nå er alt ok og alle gavene vi kjøpte er trygt på plass her.
Markedet i Izmir
Vi benyttet den siste hele dagen til å rusle rundt på markedet og i gatene nede ved Kemer. Tyrkia er virkelig kontrastenes land. Luksusbutikker med topp mote vegg i vegg med mindre fasjonable skur for å si det mildt. Muligens er det dette som gjør landet så fasinerende for oss.
En ting vi la merke til i Izmir er at det er veldg «få» som røker. I Denizli røkte «alle», men her begynte vi i dag å se etter dette og så da bare en og annen som røkte på gata. Muligens er det forskjellig fra bydel til bydel, men vi la godt merke til forskjellen.
Bildet er fra en av de mange fiskebodene vi så. Slike markeder er det ok å gå rundt på.
Tilbake i Izmir
Så er ringen sluttet for denne gangen. Vi startet i Izmir forrige tirsdag og her reist litt rundt her nede. I dag kom vi tilbake hit og ble med møtt med stormende jubel fra skyene som hadde lagt seg over byen. Vannet fosser ned.
Vi har hatt noen flotte dager i et land vi liker bedre og bedre. Det er så mange småting å glede seg over, det er ikke de store opplevelsene som nødvendigvis gir god ferie. Her har vi møtt mennesker av mange slag og erfaringen har vært topp over det hele, men det har muligens noe med å gjøre hvordan man møter andre mennesker?
Izmir
Vårt første møte med Izmir var fantastisk og da vi kom tilbake hit i dag ble vi møtt på samme måte. Sist uke var vi her to dager og tittel litt rundt før vi satt oss på bussen til Denizli for å møte venner der. En bussreise i Tyrkia med Pamukkales busser er en trivelig opplevelse. Bussene går på klokka, sjelden med forsinkelser de åra vi har benyttet dette selskapet her nede. Her er det topp busspark, Neoplan teknobusser med meget god komfort.
Denizli
Vel fremme i Denizli ble vi møtt som vanlig på Otogar som det heter her nede og vi bodde på vårt vanlige sted, Akkan Hotell borte ved universitetet, ikke så langt fra Camlik park for de som er kjent. Byen Denizli sier kanskje de fleste ikke stort, men Pamukkale har mange hørt om. Det ligger rett utenfor byen.
Laodikea
Vi har besøkt Pamukkale flere ganger og på denne turen hadde vi bestemt oss for å besøke Laodikea som ligger på veien ut til Pamukkale. Om sommeren er det nesten umulig å være der pga varmen, men nå var det ca. 20 grader i sola og det var helt perfekt. Disse gamle ruinene er kanskje for mange ikke interessante i det hele tatt, men vi synes der er moro å se hvordan de bygget i gamle dager. Historie blir bedre jo eldre man blir. Etter besøket i Laodikea dro vi til Sarayköy for å gå på markedet samt spise Köfte på en liten lokal restaurant der. Restauranten har kun en rett på menyen og det er Köfte. Smaker aldeles utrolig.
Kusadasi
Weekende ble tilbrakt i Denizli og mandags morgen tok vi bussen til Kusadasi, vår faste by. Her møtte vi skikkelig dårlig vær og det holdt seg de dagene vi var der. En av dagene hadde vi leiebil og da hadde bestemt oss for å se Miletos og Priene som ligger syd for Söke. Det regnet da vi kjørte om morgenen, men vi hadde flaks og det klarnet opp slik at Miletos kunne oppleves i greit vær. Da vi ankom Priene bestemte vi oss for p ta det stedet på neste tur. Å se på historiske steder i øs regnvær er ikke like morsomt. Siste natta i Kusadasi regnet det, tordnet og lynte slik at det ikek ble mye søvn. Da vi kom ut fra hotellet om morgenen så vi også at det hadde regnet mye. Eiendommen rett nede i gata sto under vann og det rant inn i huset. Vannstanden stod et stykke opp på døra.
Nå er det kveld og vi er tilbake på Antik Han i Izmir. Det har regnet eller rettere sagt, fosset ned i hele dag.Inne i hotellet her er det en åpen plass hvor man kan sitte og slappe av, men vi begynte å bli redd for nivået på vannet der tidligere i kveld. det steg faretruende, men nå har det roet seg ned så jeg. Stine og jeg gikk ut en liten tur og selv om vi var kledd i godt regntøy ble vi bløte. Vi fikk oss et bedre måltid på et lite sted nede i gata og på veien hjem kjøpte vi to store Nar. Det koster 1TL pr. kg for granatepler (Nar) her og de to vi fikk veide en kilo.
På tv er det tyrkisk musikk, kona hekler, jeg skriver og snart blir det å sprette det ene eplet og kose seg med mengder av Nar-frø:-)
God kveld!
Mye vann i natt
Didim
Her er vi rett utenfor Didim. Byen som har ca. 45000 innbyggere ligger helt til sjøen. Været var ikke det beste i dag og det regnet en del, men akkurat da vi kom frem var det opphold.
Didim
Vi har hørt mye om Didim, men aldri vært der så i morgen skal vi ta en tur dit. Vi har bestilt leiebil og skal bruke dagen i morgen til en rundtur på steder vi ikke har besøkt i dette distriktet tidligere.
Fiskesalg
Fiskesalg foregår mange steder i byen fra slike kjerrer. Det er ikke langt fra fiskemottaket og det er nok mange som lever av å selge fisk på denne måten.
Frisørbesøk
Jeg måtte klippe meg syntes kona og da var det bare å ta plass i stolen:-) Klipp og barbering ble gjennomført og resultatet ble veldig ok.
Kusadasi
Det er mandag ettermiddag og vi har ankommet Kusadasi og tatt inn på Akman Hotell nede ved havna. Vårt faste sted – AliBabam Hotell er stengt for sesongen. Vi tok buss fra Denizli hit i dag tidlig og var her ved 14:00 tida. Etter det har jeg rukket å være hos frisøren og fått klipp og barbering. Nå sitter vi på rommet og slapper av før vi skal ut med venner herifra for å spise middag på fiskerestauranten ute på havna her.
søndag i Denizli
Søndagen er snart over og vi pakker kofferter for å reise videre til Kusadasi i morgen tidlig.
I dag har jeg betalt for frivillig å bli klemt halvt ihjel. Skoa er det første du må sette fra deg, deretter går klærne av. Iført et lite lendeklede blir man mørnet passe lenge før man blir skoldet med meget varmt vann. Akkurat da føler jeg meg som en gris på vei til slakteriet. På het marmor blir man knadd og banket, ben og armer strukket og bendt i stillinger man ikke ante fantes. Iskalde skyllebøtter med vann bringer en delvis tilbake fra koma før det hele setter i gang en gang til. denne gangen avsluttes benhandlingen med at den store tyrkeren skal ut og spasere en tur – på min rygg! Når han så til slutt samlet ben og armer bak på ryggen og la sine mange kilo til dette så jeg for meg hvordan jeg var i ferd med å si farvel til hustru, barn og barnebarn. Etter enda en iskald dusj våknet kroppen langsomt opp. Da blir man pakket inn så man ligner en påskekylling og den berømmelige teen serveres.
Skulle nå noen være i tvil om hva dette er så er det Hamam og ikke turistversjonen, men den du får når du blir meg gamlekara på søndagshamam.
Det beste med det hele – jeg bare venter på neste gang. Finnes ikke noe bedre og etterpå er kroppen som ny.
Pensjonisten 