Foto, reiser og diverse
Det er morgen, litt over seks og frokosten ble inntatt på Upper Crust i dag. De tok faktisk 7 Kr. ekstra for at vi skulle spise på stedet. Tidligere har det ikke vært en slik avgift.
Morgenen startet med flybussen fra Carl Berner og det var en veldig hyggelig bussjåfør som kjørte. Han pratet med oss hele veien frem til flyplassen. Trivelig start på dagen.
Nå sitter vi her på gate 36 og venter på flyet til München.
Vinden har løyet høres det ut som og kvelden er ikke lenger helt ung. Trikken tråkler seg forbi med jevne mellomrom utenfor vinduene her og vitner om at det er liv i byen. Byen som aldri sover, heter det så fagert om store byer. Oslo er vel egentlig aldri helt våken tror jeg, en liten provinsby i et land langt mot nord som gjerne vil være best i alt. Her stresser vi oss gjennom gatene og kjører minst tre biler ekstra på rødt lys bare for å komme noen sekunder fortere frem, tro man 🙂 Stopper du for rødt så tuter de bak deg. Hva slags sinnsstemning er folk i når de ute ned sine jaktredskaper, for det er vel det bilene egentlig er?
Ute er det ikke trygt å bevge seg, umotivert vold og overfallsvoldtekter er det altfor mange av. En er i utgangspunktet én for mye. Det har blitt slik at man ikke lenger går til byen, men tar trikken eller buss, Gjenger med ungdom vandrer rundt og man leser om alt for mange som blir overfalt og ranet. Hvorfor blir det slik? Ondskap florerer og ser bare ut til å eskalere også. Skremmende hva slags samfunn vi går i møte.
Respekt for andre er noe som ikke lenger eksisterer. Man læres jo opp til ikke å ha respekt for andre, man er seg selv nærmest og til og med sin egen gud.
Nå sitter jeg her trygt i varmen og kan se lidelse og ulykker på TV. Vi fråtser i andre folks ulykker og av og til lurer jeg på om man i det hele tatt blir seg bevisst den nøden som finnes rundt i verden i og med at vi fores med den hele tiden. Vi bygger nok et skjold rundt oss som filtrerer det meste av den slags kunnskap. Vi har det bra selv og da ignorerer vi omverdenen. Tragisk!
Det er fortsatt kveld i Oslo og mandagen nærmer seg med raske skritt. Mandagen innebærer en kontordag, noe jeg ikke har hatt siden før sommerferien pga reising, og det skal bli ok å «slappe» av en dag på kontoret. Fra tirsdag har jeg ferie i nesten 14 dager og det ser jeg frem til.
Kona og jeg tar en tur til Tyrkia igjen og det blir Lufthansa som flyr oss til Izmir, som vanlig. Enkelt, greit og billig. Dette blir en skikkelig luffeferie, for vi har ikke bestilt noe hotellrom. Denne gangen tar vi også inn der vi finner det for gpdt. Slike ferier er de beste, man aner ikke hva som venter rundt neste sving.
Det er ikke lenger kveld i Oslo, det er natt!
Tyrkiabloggen min på G+.
Vi hadde en fin tur til Antalya i januar i år reiste rundt i Tyrkia litt på lykke og fromme da. Om sommerene er vi jo i Kusdasi, men ellers i året blir det gjerne småturer her og der. Dette bildet er fra havna i gmalebyen i Antalya i begynnelsen av januar. Nå skaøl vi straks ned på en slik luffetur igjen, men denne gangen blir det nok ikke tid til Antalya. Det blir besøk i Kusadasi, Izmir og Denizli. Kanskje også en tur til Kappadokia hvis vi får tid.
Vi er ofte i Kusadasi og begynner å kjenne byen litt etter mange besøk. Nå er kjenninger fra Halden der nede for første gang og de lurte på steder å spise utenom All inclusive – hotellet de bor på. Midt nede i byen er det en hyggelig kebabrestaurant vi ofte benytter. Det er som en vanlig restaurant, men de har et stort tilbud av bare kebabretter. Smaker meget godt. Kebab må da ikke forveksles med vår lokale variant som du får i gatekjøkkenet og deretter slurper i seg. Restauranten befinner seg der merket B står.
Vi tok en tidlig frokost i Antalya på fredag. Vi hadde tatt nattbussen fra Kusadasi og var nede litt over 7. Etter at vi hadde satt fra oss bagasjen på kontoret til Pamukkale Travelz ruslet vi rundt i byen i mange timer før vi tok flyet hjem på ettermiddagen. Litt over 8 på morgenen satt vi oss ned her og tok en frokost, tyrkisk frokost. Smakte fortreffelig.
Vi har bare tatt oss en liten tur denne gangen. Kun en liten uke blir det nå, men vi kommer sterkere tilbake. Vi fløy fra Rygge til Antalya og tok bussen (Pamukkale Travelz) til Denizli hvor vi tilbrakte helgen på Colossoe Hotel i Pamukkale. Det er et 5-stjerners hotel og her var det ingenting å si på service eller standard. Av og til er det moro å ta inn på slike også, men både jeg og kona føler ikke at det er helt vår stil å feire for ofte på denne måten.
Etter Denizli/Pamukkale tok vi bussen til vårt kjente sted, AliBabam Hotell i Kusadasi og nå sitter jeg her på verandaen og nyter en kopp te på morgenen.
I løpet av helgen har det blitt mange bilder/film og denne morgenen skal benyttes til å jobbe litt med dem.
Camlik Park, originally uploaded by jechstra.
Det var veldig populært med slike store ballonger der i år. Fem minutter varte turen i kula før de måtte ut. Sikkert ikke dumt da jeg ikke aner hvor lang tid det går før luften i dem begynner å bli dårlig. Utskifting av luft foregår kun nå de tar ungen ut og inn. Moro så det ut til å være og ungene koste seg stort.
Kaldt og grått her hjemme og vi bestemte oss for å ta noen få dager i Tyrkia. Det er så greit med Rygge og vi fløy til Antalya selvom det ikke er det stedet vi egentlig skal til. Med bussen fra Pamukkale Travelz gikk turen greit til Denizli hvor vi skulle tilbringe den første natta.
Mange kjenner til Pamukkale og har vært der også, men det er ikke sikkert at så mange har kjørt opp i fjellene bak området. Det gjorde vi denne gangen og fikk en utsikt som var meget bra.
På vei ned fikk jeg se dette motivet og det måtte bli med hjem.
Pensjonisten 