Foto, reiser og diverse
Er det dette man kaller prisforskjeller?
Billigste med Lufthansa er altså 4035.- pr. person fra Oslo til Izmir.
Austrian Airlines skal ha 22645,- pr. person(totalt 45290,-) på samme strekningen, da riktignok med et ekstra bytte i Istanbul.
Er ikke så veldig i tvil om hvilket selskap jeg skal benytte her.
Jeg tok 23:00 ferga fra Horten til Moss i går kveld. Greie kjøreforhold i går, men det var til tider kraftig snøvær da jeg passerte Kristiansand og områdene der nede. Bildet er tatt med Instagram og iPhone.
Her er stedet jeg skal overnatte kommende uke. Jeg har vært flere ganger i Namsos gjennom årene, men dette hotellet her har jeg aldri hørt om før. Skal bli moro å prøve noe nytt. Google Streetview fungerer utmerket og ved å slå opp adressen kom jeg rett på hotellet og vet nå hvor det ligger i byen.
Lenke til siden deres. Børstad Hotell
Venner av meg har nylig vært på dette stedet og da er det enkelt å huske stedet ved å legge det på bloggen min.
Mange kjenner til Pamukkale og har vært der også, men det er ikke sikkert at så mange har kjørt opp i fjellene bak området. Det gjorde vi denne gangen og fikk en utsikt som var meget bra.
På vei ned fikk jeg se dette motivet og det måtte bli med hjem.
Vi benyttet Pamukkale Turizm for å komme oss fra Antalya til Denizli. Turen tar 5 timer og komforten er meget bra. Underveis stopper bussen en halv time for at vi kan få strekke på bena, benytte toalett og røke. Ellers er bussen innom mange steder for å sette av folk og ta på nye passasjerer. Underveis blir det servert kaffe, brus og te, samt noe å bite i. Ikke dårlig service på en buss. Bussene er av topp standard og det er også trådløst nett ombord.
Vi har ved flere anledninger benyttet oss av Pamukkale-bussene og de er helt topp. Du kan kjøpe billett på internett om du skulle ønske, eller ved en av de mange kontorene de har rundt i forskjellige byer. Plassbestilling er det selvfølgelig også. De har henteservice ved kontorene, da selve busstasjonen ofte ligger et stykke utenfor sentrum. Det er også mulig å kjøpte billett på stasjonen. Er ikke bussen full er det bare å bli med og får da sitte på en av de setene som er ledige i bussen. Systemet fungerer utmerket og rutetidene har ikke rare avviket. Etter denne 5-timersturen hadde sjåføren kjørt inn nesten 15 minutter i forhold til ruta, da det var lite trafikk. Sjåføren skal også ha ros for pen og rolig kjøring.
Det hoper seg opp på stuebordet nå. Litt klær og utstyr for ferien i Tyrkia som begynner i morgen. Hva skal man ta med og hva skal bli igjen hjemme? Kofferten blir også igjen hjemme, bare ryggsekker denne gangen. Ferien denne gangen blir ingen typisk badeferie under varmere himmelstrøk, men en liten walkabout i Tyrkia. Været er ikke det beste der for tiden, men vi har med litt varme klær og godt fottøy så det skal nok gå bra. Regntøy er også med i oppakkningen. Temperaturen er ca. 15 der for tiden og det er en god del varmere enn her i Norge. Morgendagens værmelding for Antalya er ikke helt god, men det får stå til. 3 regndråper viser den tyrkiske værmeldingen, godt vi har store ponchoer med oss:-)
De to første nettene skal vi bo på Dogan hotell i Antalya. Det ligger helt nede ved havna, ganske midt i sentrum. Hotellet skal visst ha en bra standard hørte jeg for det var ikke helt billig. Egentlig hadde vi tenkt å bo på små pensjonater mens vi «rusler» rundt i landet.
Mitt «store» problem er hva jeg skal dra på av fotoutstyr. Det blir et Canon 7D-hus med et par linser, men hvilke. Alltid tenker jeg at den og den linsa er topp og drasser med meg bare for å finne ut at jeg nesten ikke brukte den allikevel. Det blir en kraftig vidvinkel og en liten tele tror jeg. Det lille GoPro HD-kameraet skal med, det tar ikke plass og veier heller ikke noe. Det er nå man også skulle ha hatt et lite gorillastativ, noe jeg ikke har.
Ladere er lagt frem så da skulle ikke kameraet gå tom for strøm på turen. Det andre problemet er hva jeg skal ta med av data. Jeg har tatt frem en eldre MBP som jeg har som reserve og det blir nok den som slår følge. iPad hadde vært fantastisk, men laster jeg bilder opp til den i raw-format kommer de ikke ut i det formatet etterpå. Jeg kjøpte til og med et program i går som skulle fikse det, men rawformatet taklet den ikke. iPaden viser bildene helt suverent på skjermen, men jeg har behov for å overføre de til bildebasen min når jeg kommer hjem igjen. Derfor blir det nok en MBP og en kortleser som får slå følge til Tyrkia denne gangen.
Rett utenfor sentrum i Sunndalsøra ligger Tredal hotell. De har hatt drift her siden 1948. Jeg overnatter her i kveld i forbindelse med et kurs jeg skal holde for biblioteket her i morgen. Egentlig hadde jeg tenkt å bo på hotellet nede i byen, men oppdaget at de hadde julestengt og da var det bare å spørre på bensinstasjonen om det fantes andre hotell i nærheten. Joda, Tredal hotell var visst et utmerket sted og jeg fikk forklart veien hit. Lett å finne og en meget hyggelig mottagelse en sen kveld er ikke å forakte. Nå sitter jeg på rommet og roer ned kroppen etter mange timer i bilen fra Oslo i dag.
Dagen har vært aktiv. Jeg dro fra leiligheten like før 7 for å dra til Skotterud for å holde kurs på Eidskog bibliotek. Etter kurset der gikk turen rett til nordmøre og Sunndalsøra. Over Dovre falt temperaturen til -21, men her i Sunndalsøra er det bare -14 nå.
Det har altså blitt en lang dag og nå er det storbynatt på TV. Ikke bra! Mulig det er noe galt med meg, men jeg greier ikke å se humoren i dette. Heldigvis var det Discovery her og da er TV-kvelden reddet:-)
Ordet igjen brukes som regel hvis det er noe man gjør regelmessig og ferie har man som normalt et par ganger i året her hjemme. Vi reiser regelmessig til Tyrkia etter å ha «oppdaget» dette landet for noen år siden. Vanligvis reiser vi for å komme oss fortest mulig til Kusadası, men denne gangen skal vi fly med Norwegian til Antalya og deretter luffe opp til Kusadasi med buss og Dolmus. Ryggsekker blir tingen denne gangen, Koffertene kan få ligge hjemme og vente til sommerferien. Norwegian flyr jevnlig til Tyrkia og med priser på noen hundrelapper for en tur er det billig å komme dit.
Nyttårsferie
«Denne gangen» betyr nyttår. Første uka i januar skal tilbringes i landet vi har lært å sette pris på og som vi vil lære å kjenne mye bedre enn det vi gjør i dag. En uke er ikke mye for å oppleve noe, men siden dette på ingen måte er badeferie går all tid med til å oppleve steder og plasser vi vil se. Vennene våre skal vi besøke i helga før vi skal hjem igjen. De er på jobb i uka også så det er helt utmerket at vi benytter de første dagene til en egen sightseeing langs vei E87 opp gjennom Tyrkia.
I Kusadası kommer vi til å besøke pensjonatet som familien Saybay driver hele året. Hotell Ali Babam, som de også eier er åpen kun fra mai til oktober og der er vi om sommeren.
Vi kommer heller ikke til å bestille noe hotell på forhånd denne gangen bortsett fra Akkan Hotel i Denizli hvor vi skal tilbringe helgen.
Tiden frem til årsskiftet går fort og siden vi har venner der nede er det lett å finne frem til steder det kan være aktuelt å besøke. Språket er ikke noe problem selvom vi ikke snakker tyrkisk. Vi har lært oss masse enkeltstående ord og dem kommer man utrolig langt med. Når alt står fast ringer jeg kameraten min på mobilen og gir den til en tyrker jeg treffer på gata. De prater sammen og på den enkle måten er det utrolig lett å få hjelp og tyrkere er hjelpsomme i utgangspunktet også.
Kurban Bayramı
Jeg ville gjerne ha vært i Tyrkia denne uka hvor det er årets største muslimske høytid, Kurban Bayramı(offerfestivalen) som feires. Det er i slike situasjoner man ser mer av det virkelige landet og folket. Turist om sommeren kan være ok, men det gir ofte et ganske skjevt bilde av hvordan det egentlig er. Vi var nede i påska i år og opplevde da for første gang Tyrkia utenom den vanlige turistifiserte sesongen. Gatene hadde et annet folkeliv, sesongbutikker var stengt, restauranter var pakket sammen osv.
Vi koste oss og fikk bra kontakt med folk. Nå har vi heldigvis lett for å komme i kontakt med folk og er heller ikke redde for å ta kontakt med ukjente. På den måten blir vi bedt med på mye og får oppleve noe man ikke får som vanlig turist.
Dagene går fort og planlegginga av hva vi vil se har allerede begynt. Google Earth og folk med lokalkunnskaoer gjør det greit å legge opp en rute. Vi er ikke avhengig av klokkeslett og faste rutiner og når vi er alene kan vi improvisere alt vi orker når vi er på tur. Ta det som kommer og det er mye nytt å se som man helt sikkert hadde gått glipp av om man planla alt til minste detalj.
Jeg skulle så gjerne ha vært og hørt på John Anthony West da han holdt foredrag i Oslo mandag 8 nov.2010, men jeg fant ikke mer info om det enn at det skulle være på Fabrikken, men på deres sider var det ingen info om dette.
VG hadde en bra artikkel om hans arbeid blant annet i Tyrkia og stedet Göbeklitepe hvor det er funnet levninger som tyder på at det ble bygget her for mer enn 12000 år siden, altså lenge før man har trodd at den kjente sivilisasjonen har startet.
John Anthony West har spesialisert seg på Egypt og har blant annet hevded at Sfinxen er mye eldre enn man tidligere har trodd. Han har ikke alltid vært like godtatt, men flere og flere arkeologer slutter seg til hans forskningsresultater. Jeg har absolutt ingen kompetanse til å vite hva som er rett her, men synes det er spennende med ny informasjon og at kanskje ikke alt er like fastsatt som vi har lært i skolen.
På bloggen hans ligger det også podcaster med forskjellige foredrag han har holdt.
Pensjonisten 