Foto, reiser og diverse
I går da jeg kjørte fra Oslo og skulle rett til vogna i Engelsviken dro jeg ikke hovedveien, men tok avstikkere via små bygdeveier og fikk se litt annen natur enn den man ser på motorveien. Jeg har jo kjørt disse veiene før, men ofte har man det travelt og følger hovedveien. Denne gangen spanderte jeg noen minutter ekstra på meg og stoppet for å ta litt bilder også.
Dette bildet er tatt i retning østover mens bildet nedenfor er fra samme sted, bare i retning nord.
Været fulgte meg og da jeg ankom vogna og begynte å bære inn startet regnet og vinden. Allerede her i krysset kjente jeg vindbygene og de var så kraftige at jeg måtte ta et godt tak i bildøra for den hadde lyst til å fly ut av henda mine.
Det var varmt og lummert i dag selvom sola ikke akkurat strålte da jeg dro hjem fra jobben. Sykling er gøy og man får sett seg rundt. Jeg sykler aldri rett hjem, men finner stadig små omveier via steder jeg ikke har vært før. Nå har jeg syklet over Kampen flere ganger før, men det går alltid an å endre på ruta. Det er en stor fin park på Kampen og her stoppet jeg og knipset et bilde på vei hjem.
Nå er det kveld og vifta i taket går for fullt. Den knirker og bærer seg og er ikke vant til en slik rotasjonshastighet så jeg får vel dempe den litt før jeg tar kvelden? Takvifte er ok og det gir en liten bris slik at man kan føle seg «avkjølt» når den norske sommeren komemr for fullt.
Jeg gleder meg til varmen sydover senere i sommer, men den er allikevel mye lettere å tåle. 40-45 grader langs kysten ved Kusadasi er ikke så ille som 30-35 i Norge. Med slike temperaturer her hjemme blir det virkelig ille og det er ganske rart at klimaet skal ha så mye å si for følelsen av varme. På bildet ser man et eksempel på en fin tid i Norge. Det blomstrer og naturen kler seg i sin fineste skrud før den langsomt går over i brun død utover høsten.
Under RIB-turen gikk vi i land på Mølen (ut for Hurumlandet) for å ta en enkel lunsj. Båtene hadde fått med maten fra hotellet og det smakte deilig ute i naturen.
Stedet er et reservat og er spesielt kjent for at det vokser misteltein der. Overalt på den lille øya kan man se misteltein som lever som en snylteplante eller parasitt på andre trær.
Vi var to båter i lag og etter en times kjøring stoppet vi ved Mølen for å ta en matbit. Det smaker alltid topp når man inntar et måltid ute på den måten.
I midten av fjorden var det litt bølger og det blåste akkurat så mye at det var hvite skumtopper på bølgene. Herlig:-)
Kona og jeg var en liten tur i Strømstad på søndagskveld og gikk en tur der. Etterpå kjørte vi hjemover via Hällestrand og der møtte vi denne fyren. Reven stoppet opp og tittet på oss. Det var ganske mørkt inne i krattet, men noe bilder ble det jo,
Her gikk det i full fart oppover skråninga og det ble ikke skarpt, men bevegelse i bildet ble det jo,
Kameraten min og jeg gikk en tur i skogen i dag. Vi har bestemt oss for å prøve å gå en tur pr. dag.
Litt dyreliv kan man finne i skogen og her var det er rådyr som stoppet opp. Dessverre satt min mobiltelefon i gang med å ringe akkurat da jeg tok bildet og det skremte bukken som sprang videre inn i skogen.
Her har jeg satt meg ned ved et forfrossent bord og noen servering kom ikke, så til neste tur må jeg ta med egen termos.
Det har blitt høstferie og for en gangs skyld skal jeg også ta meg noen dager med fri. Feriedager har en tendens til å hope seg opp og det er ikke alltid jeg tar ut alle og da blir det noen til overs til neste år. Siden været er bra tar jeg meg en tur med kamera og drar tvers gjennom Sverige til Växjö hvor vårt svenske kontor holder til. Der borte har de flyttet inn i nye lokaler og da får jeg benyttet anledning til å se på kontorene samt hilse på svenske medarbeidere igjen. Nå er det muligens ikke alle som ser det som ferie å dra på besøk til sitt eget kontor, men en fotosafari i Sverige med innlagt besøk og middag med svenske kollegaer er ferie godt nok. Kona jobber og kan ikke bli med noe sted og da kan jeg kose meg et par dager på egen hånd med kamera i svensk natur.
For flere år siden hørte jeg om Geocaching, men har aldri selv forsøkt dette.
For vel en måned siden kjøpte jeg et Geocachingprogram til min iPhone og fant ut at det var mange slike cacher her i området Halden og det betyr at mange her driver med det.
Man kan selv legge ut egne cacher for deretter å registrere det på geocaching.com.
En cache består av en vanntett beholder man legger en loggbok og eventuelt små moroting som folk kan ta med seg. Det er også vanlig at folk legger igjen noe når de har funnet cachen samt at de også registrerer det i loggboka.
Cachene du legger ut må være i fornuftig avstand til der du bor slik at du har sjans til å vedlikeholde de.
Bildene her er klippet fra min Iphone og slik ser det altså ut når du skal legge i vei for å finne en cache.
NRKbeta skriver om dette på sine hjemmesider også. Lang flott artikkel som forklarer dette veldig godt.
Det er ikke hver dag man får slikt i garnet som VG skriver om i dag. En hai er jo ofte noe man ikke har lyst til å møte og særlig ikke når de blir så store som dette.
Nå sier ekspertene at en slik gråhai ikke er farlig for mennesker og da får man vel tro dem. Haien er ikke en naturlig del av vår fauna, men den kan forekomme helt opp til Trøndelag skrives det på Wikipedia.
Jeg har hatt noen fine dager nå. Sola har skint og været har vært flott, stille og rolig. I nord er det lett å få slike stemningsfulle bilder. Snø på toppene og speilblank sjø gir alltid et visst brukbart inntrykk.
Bildet er ikke tatt med noe dyrt speilrefleks heller, bare en vanlig Canon G10. Det er et flott lite ekstrakamera som jeg også kan bruke i undervannshuset til Canon. Gleder meg til dykkinga i sommer slik at jeg kan få prøvd det nye kameraet.
Pensjonisten 