Foto, reiser og diverse
På søndagen dro vi alle sammen opp i fjellet sydvest for Denizli og kjørte omtrent så langt som veien gikk. Der stoppet vi og så på utsikten. Til venstre bak oss i bildet på den andre åsen kan man se en liten hvit avlang flekk, det er Pamukkale. Et meget kjent sted i Tyrkia. Vi har vært der før, men dro ikke oppom denne gangen.
Kona og Daniel kjørte crosscart i helga og storkoste seg med det.
Etter middag på kvelden ble vi med hjem til venner av våre venner og fikk oppleve en flott kveld med tyrkisk kaffe, te, frukt, kaker og folkedans. Til å begynne var det meget tradisjonelt med menn i en stue og damer i en annen, men siden vi var med som gjester bestemte de seg for å slå selskapene sammen. På damesiden var det ingen som snakket engelsk og da ble det vanskelig for kona å følge med.
Som turist opplever man vanligvis ikke slike vennelag og tyrkiske aftener på hotell blir noe kunstig i forhold. Jeg tok litt film fra kveldens dans, men den må redigeres først.
Frokost på hotellet ble det ikke noe av, men derimot en stor frokost hjemme hos vennene våre i Denizli. Det er bare 2 km mellom hotellet og deres leilighet. Bordet bugnet av mat og slik frokost har de normalt lørdag og søndag når de har tid til å stelle i stand frokost. Resten av uka blir det noe enklere sa de:-)
Her er vi ute og går tur langs strandpromenaden i Izmir. Noen av bildene er egentlig fra forrige dagen, men det gjør ingenting.
Fra strandpromenaden i Izmir.
Butikkene er litt annerledes her enn hjemme og det er mye spennende å velge i.
Vi var hjemme hos foreldra til Cagdas for å spise middag og hadde en trivelig stund der på kvelden.
I Denizli er det en stor park som ligger rett ved universitet og vi brukte noen timer i den parken.
Lille Tuana (4 1/2mnd) var med ut på kvelden da vi spiste Pidet på en lokal restaurant i nabolaget.
Det ble ingen aprilsnarr at vi kom oss til Tyrkia og nå skal vi nyte noen fine dager her. Dagen ble ganske hektisk og vi startet tidlig fra pendlerleiligheten min i Oslo. Kona hadde kommet inn dagen før og alt var pakket og klart da tok flybussen 4:53 til Gardermoen og late dager sydover. Nå var det nok mange som ville ut å reise denne morgenen for flybussen ble helt full på veien oppover etterhvert som stoppestedene for forbi.
Mellomlanding i München gikk greit, men det var mye turbulens på turen til Tyskland. Muskelfestene til vingene fikk kjørt seg bra på veien og det var mye humpete vei. Skulle nesten tro man kjørte på norsk riksvei:-)
Turen til Izmir fløt avgårde og det var flott flyvær hele veien. Deilig å se sola også og den er jo alltid der over skyene. Etter å ha landet i Izmir kunne vi kjenne varmen ute. 23 grader og sol på 1. april går ann. Nesten en spøk i seg selv etter nedbørsvinteren vi har hatt hjemme.
Nå begynte den virkelige hektiske delen av dagen. Vi ble hentet av venner, Birsen og Cagdas som kom fra Denizli og det bar rett ut på rundtur i Izmir. Denne byen har vi landet i flere ganger før, men aldri besøkt. Den er stor!
Etter en hyggelig rundtur i byen med Birsen som guide, hun er født og oppvokst her, gikk turen rett til Aydin og kveldens middag som skulle inntas hos foreldra til Cagdas. Det ble et minneverdig måltid med ekte tyrkisk mat i et hyggelig hjem. Selv om restaurantmat er topp her nede så er det noe eget med hjemmelagde varianten.
Sen middag og deretter to timers kjøring til Denizli medførte at vi ankom hotellet rundt halv ett på natta og da var senga god.
God natt!
Det er alltid en nedtur å komme hjem etter deilig ferie med sol og varme. Hjemme var det som forventet, regn!
Vi forlot Ali Babamhotel tidlig om morgenen for å ta ferga over til Samos hvor vi skulle fly hjem fra.
Nattvakta hadde sagt at han skulle sette frem mat til oss og det hadde han gjort. Til og med varme «arme riddere» fikk vi servert på morgenen. Servicen er på topp. Etter frokost tok vi taxi til havna og gikk ombord i ferga som tok oss til Samos.
På toppen av Kusadasi står denne statue av Kemal Atatürk og skuer utover byen.
På sokkelen står følgende tekst:
Ne mutlu Türküm diyene – som betyr noe slikt som: Lykkelig/heldig er den som kan si: Jeg er tyrkisk!
Det har vært et par travle dager siden hele familien ble samlet og vi har fartet litt rundt. I går var vi i Denizli og tok selvfølgelig en tur opp til Pamukkale. Siden vi pakker og reiser hjem i dag blir det ikke oppdatert noe mer fra de to siste dagene før jeg kommer hjem til Norge og kan gjennomgå bildene. Vi har vært i Milli Park, hjemme hos tyrkere og spist frokost og Gözleme(kan sammenlignes med pannekake med fyll) i hagen deres, biltur til Pamukkale osv. Siden vi har fått tyrkiske venner her nede blir man dratt med på mere lokale aktiviteter enn det man får som vanlig turist i landet og jeg blir mer og mer begeistret for landet og dets mennesker og kultur.
Dagene her nede raser avgårde, dessverre. Ferien skulle ha vart mye lenger. Vi går stadig turer til byen for å se oss rundt og i går kveld var det på tide med en ny byvandring og utforsking av gater vi tidligere ikke har gått i.
Nede i havna kommer det stadig inn store cruiseskip og turistene svømmer opp i hovedgata.
Hver onsdag er det også et veldig stort klesmarked i Kusadasi og her er kona i ferd med å titte på de mange tilbuda som finnes. Markedet har en mengde bra ting å by på pg det blir til at man kjøper noe klær for å ha med hjem. T-trøyer og undertøy er ok, billig og det holder bra.
Selvfølgelig kan du få håndklær i fargene til det fotball-laget du måtte ønske. Variasjonene er store.
Bar-street er en populær gatestump her nede og om kvelden kryr det av folk her. På dagtid er det stille.
Bønnetårna på moskeene ser man fra flere steder i byen og her er tårnet på moskeen som ligger midt i sentrum.
Nede på havna på kvelden rigges det til småborder hvor folk selger smykker o.l. Det virker mer som om dette er hobbyvirksomhet.
Marked
Gårskvelden gikk stille og rolig for seg og vi gikk først en tur på det lokale markedet her i denne delen av byen. Vi trodde det var et ganske lite område, men igjen så vi hvor populære slike markeder er blant lokalbefolkningen. Dette er nok også grunnen til at vi sjelden ser noe særlig utvalg at frukt og grønt i butikkene her. Alt slikt kjøpes nok på det lokale markedet. Folk dro på trillebagger og små traller med frukt og grønt. Den lokale kjøpmannen har nok problem å stille opp mot en slik konkurranse.
Her er det et lite glimt fra markedet rett bak hotellet.
Ladies Beach
Senere ruslet vi en tur ned på Ladies Beach og bestemte oss for å spise der. Vi prøvde et nytt sted og maten var grei, men ikke noe mer. Det var en liten nedtur i forhold til de andre stedene vi har spist.
Morgen igjen
Enda en gang har det blitt morgen og jeg sitter nesten alene her nede på verandaen i hotellet. Himmelen er blå og sola skinner ned i svømmebassenget. Kona slapper av på rommet enda og de andre kommer ikke ned på en stund de heller. Frokosten er dekket frem til 10:00 så det er plenty av tid til å spise frokost. Selv nyter jeg en kopp te og klaprer i vei på denne bloggen. Deilig med ferie!
Denne dagen er et helt ubeskrevet blad enda, men kona ytret et ønske om å bade på Ladies Beach i dag, og da blir det sikkert slik.
Pensjonisten 