Jeg tror dette er en relativ ny underholdningstype fra bussene i Oslo.
Siden tidlig i sommer har Trondheimsveien vært stengt ved Solhauggata rett nord for Helgesensgate og bussene kjører nå forbi leiligheten min og over i Sarsgate i stedet for å følge Trondheimsveien opp til Carl Berners plass. Det står et meget stort skilt rett utenfor i krysset og man må være ganske svaksynt for ikke å se dette.
Jeg mistenker at enkelte sjåfører har et godt skjult skuespillertalent og at de enkelte kvelder tar det frem. Så skjedde i kveld igjen. Jeg satt på uteserveringa på Jasmin og det regnet jevnt, men vi satt tørre under markisa. Plutselig så drar en stor leddbuss forbi og vi høyer glasset i stille beundring for en ny sjåfør som vil prøve sine ryggeferdigheter i trange gater på Sofienberg.
Bussen sakker farta og nøler, men dette stemmer ikke, tenker sjåføren, her burde det ha gått en vei, hvor ble det av Trondheimsveien? Den er gravd opp og sperret. I det virkeligheten faller tungt ned i panna på sjåføren innser han at dette ikke var helt lurt. Nå blir rådyra gode som en viss Sunde sang om i sin tid. Her hjelper hverken rådyr eller hjort, gjort er gjort og det er bare å rygge. Når man så har en lang flott gate liggende rett bak seg burde det være greit å rygge rett bakover, men slike enkle sprell er ikke noe for en sjåfør som vil vise hva de lærte når de tok klasse 2 som det het i gamle dager. Rygginga vi nå fikk se var det ingen klasse over.
Oppover Trondheimsveien står det en god del biler parkert, det bor jo noen mennesker her og sjåføren prøver å få rompa på leddbussen inn i Solhaugsgata. På puben stiger spenningen og ryggingen kommenteres hjertelig. Å rygge en leddbuss inn i den gatestumpen krever at man vet hvilken vei rumpa på bussen peker. Etter å ha benyttet ryggelys i 15-20 minutter fikk passasjerene nok og forlot bussen. Ute regnet det friskt og vi nøt forestillingen under markisen som tross alt dempet regnet, men ikke teateret. Det ble nok en del bløte katter som trasket oppover mot Carl Berner.
Bussen tråklet frem og tilbake og biler kom opp Trondheimsveien og fant ut at den var blokkert av en buss litt lenger ned i gata enn vanlig. de gjorde vendereis og ristet undrende på hodet når de dro sydover langs Trondheimsveien igjen.
Etter ca. en halv time greide bussen å komme seg rundt og satt lystig i gang turen mot sydligere deler av Oslo. Rett utenfor puben bråbremset hele doningen og stoppet. Da hadde det kommet en bil med en eldre kar fra selskapet og han bort til sjåføren og hadde en viss regi kan man si. Hva som ble utvekslet der var nok en suffløse verdig, men han så ikke blid ut, mannen fra hovedkonteret eller hvor han nå kom fra. Hovedkontormannen som vi kan kalle ham gikk tilbake til sin egen bil og vi hilste ham med at dette hadde vært god underholdning. Hans kommentar til det hele egner seg ikke på trykk noe sted og sjåføren får sikkert oppleve akt 2 i morgen.
Vi hadde uansett en utmerket kveld med livlig underholdning.
Nå venter vi bare på neste buss og forestilling.
![Reblog this post [with Zemanta]](https://i0.wp.com/img.zemanta.com/reblog_b.png)
Av og til sitter jeg og blar i gamle bilder og legger på emner og forklaringer. Det er en del negativ og dias som ligger hjemme og jeg har mange års arbeid foran meg der. Mye må også gjøres om igjen da jeg ser at scannere jeg hadde tidligere ikke ga godt resultat. Moderne scannere drar noe helt annet ut av gamle filmer og på den måten er dette en jobb man aldri blir ferdig med. Greit å ha noe når man blir pensjonist.
Pensjonisten 