Jeg vil ikke kalle det trimtur selvom jeg blir svett og får leet meg lit, men det er moro å sykle rundt å oppdage steder man ikke har vært før. I dag dro jeg helt uten kamera, aner ikke hvorfor, men jeg fikk en fin tur. Jeg glemte å starte gps da jeg dro fra leiligheten, men kom på det underveis. I alt ble det vel en mil bare på småveier i dag.
Rundtur i Oslo
Name: Track 020
Date: 20. juli 2009 2:51 pm
Distance: 9,51 kilometers
Elapsed Time: 49:26.9
Avg Speed: 11,5 km/h
Max Speed: 33,0 km/h
Avg Pace: 05′ 12″ per km
Min Altitude: 54 m
Max Altitude: 130 m
Start Time: 2009-07-20T12:51:18Z
Start Location:
Latitude: 59.930166º N
Longitude: 10.755287º E
End Time: 2009-07-20T13:40:45Z
End Location:
Latitude: 59.922119º N
Longitude: 10.770666º E
Dårlig oppdatering av hjemmesidene til Apples norkse sider. Her står det fortsatt iTunes 7 istedet for 8 og Safari 3 i stedet for 4. Går man inn på lenkene for å laste ned så står det riktig, men de har glemt selve hovedlenkene.
Jeg har vært så heldig å få låne en Canon EF200mm f1.8L USM , puhh, det var litt av en betegnelse, men bra er objektivet. Det veier omtrent som en sementsekk, koster mer enn et par skjorter på Dressmann og er altså ikke noe man dytter i lomma når man går ut.
Smykkelagring
BIldet er tatt på 1250 ISO, 1/250, f.2.2 og jeg brukte en monopod til å støtte objektivet.
Bildet er av kona som sitter ved arbeidsbenken og holder på med smykker. Skarphetsdybden på en slik blenderåpning er ikke stor, men bilde blir det jo.
Helga går altfor fort og nå er det bare noen timer igjen til jeg må dra til Oslo og en ny arbeidsuke. Veldig ofte drar jeg inn til Oslo på søndag kveld, men av og til blir jeg over og drar tidlig på mandags morgen.
I dag har vi vært i Sarpsborg og besøkt gamle venner vi ikke har sett på en stund. Vennskap går ikke ut på dato og det virker som det bare er noen dager siden vi sist traff hverandre, selvom det er mye lengere enn det. Etterhvert som tiden går blir det mye å snakke om og ikke minst få oppdatert info om den gamle vennekretsen. Folk bryter opp og nye forbindelser oppstår, livet går altså sin vante gang. Unger vokser opp og giftemål står for døra.
Nå sitter jeg hjemme i godstolen og ser på damplokomotiv fra USA. Man kan bevege seg fort i dagens verden. Via TV kan man hoppe rundt og reise uten å lee så mye som en finger, jo en trenger man til fjernkontrollen:-)
Jeg tok meg en liten tur rundt på festningen i dag tok noen bilder av oppsettet på festningen når det ikke er allsang der.
Fredriksten festning
Name: Tur i festningen
Date: 17. juli 2009 6:12 pm
Distance: 4,23 kilometers
Elapsed Time: 1:16:24
Avg Speed: 3,3 km/h
Max Speed: 47,3 km/h
Avg Pace: 18′ 03″ per km
Min Altitude: 95 m
Max Altitude: 146 m
Start Time: 2009-07-17T16:12:18Z
Start Location:
Latitude: 59.118879º N
Longitude: 11.422939º E
End Time: 2009-07-17T17:28:43Z
End Location:
Latitude: 59.118667º N
Longitude: 11.422890º E
Uka er snart over og jeg har dratt hjem til Halden og Tistedal for helga. Ukependling er ikke verdens morsomte beskjeftigelse, men det har blitt en livsstil, og slike stiler pleier man å venne seg til. Apropos stiler så likte jeg å skrive på skolen. Lærerinna, en sånn person med skjørt hadde vi den gangen, i dag heter det visst lærer uansett hva man er, var veldig ivrig på at vi skulle lære å skrive. Hun terpet på norsk rettskriving og betydningen av å bevare et korrekt språk samtidig som fortellergleden skulle komme frem. Spesielt husker jeg at hun snakket om orddeling og hvorfor man skulle ta seg i akt her. Å dele et ord er ikke noe som vanligvis gjøres i norsk språk, men vi ser det rundt oss hele tiden og det finnes en del eksempler som er ganske artige og som gjør at ordet og setningen totalt endrer mening.
Endre meninger er noe man opplever daglig så fort en politiker åpner munnen. Den typiske politiker går til valg på et program, men skifter det ut med et helt annet så fort vedkommende er valgt. Vinglete oppførsel kaller noen det, kreativitet sier andre og politikeren selv husker ingenting av det som tidigere har blitt sagt. Når alle lever i lykkelig uvitenhet er det nok bra:-) Enkelte politikere er flinke meteorologer, de skifter mening etter vær og vind, såkalte værhaner og værhøner. Å snu kappen etter vinden er et gammelt godt jungelordtak.
Lårhøner er noe helt annet og smaker alldeles ikke godt. Nytter ikke å krydre godt under stekinga heller.
Metrologer er det dårlig med i TV-ruta, men kanskje det av og til burde ha vært noen der en gang i blant og snakket om det de kan. På sidene til studentorget greier de ikke å skille mellom metrolog og meteorolog. Ikke rart at vi kan få mye rar værvarsel hvis det er en metrolog som snakker om været. Lenger ned på siden benytter de den korrekte yrkesbetegnelsen, men overskriften er til et yrke som steller med vekt og mål og altså lite relatert til vær og vind. Nå kan man riktignok måle nedbør i bøtter og spann og det veier jo noe, men det nok ikke helt på den måten man jobber på meteorologisk institutt.
Metrologi (fra greskμέτρον (metron), «mål» og λόγος (logos), «fornuft», «lære») er læren om mål og vekt.
Det ble en flott tur i Maridalen i kveld. Det begynte med at jeg stoppet ved ruinene av Mariakirken for å ta noen bilder. Deretter gikk turen helt inn så langt veien rakk og jeg trasket videre ut i marka.
Allerede som barn var jeg ung, yngre enn de fleste. Det utsagnet hørte jeg i et radiokåseri en gang, men aner ikke hvem som sa det, uansett så benytter jeg det her.
Bildet er fra barneåra i Sponvika utenfor Halden hvor vi bodde noen år før ferden gikk videre til Sarpsborg og mange skoleår der. Her har Anne-Cathrine og jeg akkurat vært hos Flingtorp på Korterød for å hente melk ser det ut som. Jeg kan selv ikke huske at bildet ble tatt, men vi er på vei inn i gården fra gategrinda som ligger bak oss og derfor regner jeg med at vi var på vei hjem. Turen til bondegården var alltid hyggelig. Der borte var det kuer og de hadde en hest også. Kuene traff vi jordet nedenfor oss hele dagen og vi måtte gå forbi dem når vi skulle ned på brygga hvor faktisk det meste av dagene ble tilbrakt.
Når jeg tenker tilbake på de rolige åra der og det hysteriet vi har i dag ang. unger, brygger, flytevester o.l., så brøt vi alle regler i boka og overlevde til og med.
Flytevester var aldri i bruk og vi kunne svømme fra vi nærmest krøp. En gang vi lekte med jolla ute ved odden mot Svalerødkilen var det noen som hadde spurt mormor om hun ikke var redd for at vi ute i båten alene, men hun hadde svart at det var ikke farlig, hun så jo oss fra vinduet hele tiden. Vi kunne jo ha druknet mange ganger innen de hadde rukket frem, men slike bagateller var det ingen som tenkte på den gang. Vi lærte å ta ansvar og greide oss bra med det. Jeg kan ikke huske at vi hadde en eneste ulykke med drukning eller annen større skade i alle de åra jeg vokste opp som barn ute i Sponvika, så det var nok ikke så farlig.
Bildet fra gården til mormor og bestefar setter i gang en del minner og i dag er de begge borte og mye av det man opplevde har gått i glemmeboka. Heldigvis kom jeg nylig over en god del bilder fra den tiden og disse blir nå skannet inn slik at jeg kan prøve å bevare noe av det for ettertiden.
Navnet ligner ikke helt på noe man forbinder med mat, men det er navnet på en restaurant som ligger i Vogstgate 64 på Torshov. De åpnet i november i fjor (2008) og har fått meget bra omtale i aftenposten, blant annet. Jeg er ingen matjournalist, men liker god mat.
I dag var jeg en tur på Som Tam Thai restaurant sammen med noen venner fra jobben og det ble en meget hyggelig stund. Betjening, service og mat var av høy klasse. Det var bare en servitør da vi var der og hun var overalt hele tiden uten at det virket stressende i det hele tatt. Jeg er veldig glad i vann og bestilte isvann ved siden av vinen. Så fort jeg hadde kommet litt ned i glasset var hun der med vannmugga og etterfyllte. Samtidig holdt hun også styr på de andre gjestene i lokalet, men virket hele tiden like avslappet.
Ingen av oss tok forrett og vi gikk rett på hovedretten. Jeg valgte en salatrett til hovedrett. Den ble servert med blekksprut, scampi og kamskjell. Een utsøkt opplevelse. Salaten var ikke kald, men heller ikke varm, altså lun som danskene kaller det. En slik rett blir vanskelig å sammenligne med en vanlig salat, de har ingenting med hverandre å gjøre. Smak og konsistens var rett og slett topp. Jeg liker sterk mat og fikk denne levert med en styrkegrad på «tre chilli» som det heter. Det var helt passe.
De andre tok vanlige varmretter og ut fra sukk og stønn å dømme var de like fornøyd som meg. Det ble spist and, scampi og andre delikatesser og det hele falt i smak for oss alle.
Dessert skulle vi ha og i stedet for å bestille fra menyen ba jeg kelneren å overraske meg. Min dessert ble en risrett med frukt og det smakte som hovedretten – utsøkt.
Hele måltidet ble ømt geleidet ned i halsen med en italiensk hvitvin.
Stedet fortjener absolutt et besøk og jeg vet at dette blir et sted jeg kommer til å besøke om igjen om ikke lenge.
Her kan du lese om restauranten.
![Reblog this post [with Zemanta]](https://i0.wp.com/img.zemanta.com/reblog_b.png)
Pensjonisten 