Morgentur 1. juledag

Vi startet dagen tidlig i dag. Klokka ringer 06:00 uansett hvilken dag det er i uka. Ikke noe vits i å sove bort dagen selv om man har blitt pensjonist.
Vi bestemte oss for å gå en rundtur og da gikk vi fra Sommero med til Risumsletta, rundt ved Øberg og skoleveien tilbake til oss. Det er ca. 3.4 km og en fin start på dagen.

Tempoet er det ikke mye å rope hurra for, men vi beveger oss og blir varme av mosjonen, noe som er viktig. Vi prøver normalt å gå til en tur pr. dag nå når vi begge er pensjonister. I dag var det noen få minusgrader, men det var et flott vær å spasere i. Vi så én bil og én annen person til morgenen, men ellers var det totalt stille denne 1. juledagsmorgen.

Lengter til sommer og sol

I disse dager må man bare være tålmodig og se an hvordan verden blir fremover. Det er bare å håpe at vaksinen kan hjelpe til i den situasjonen kloden har kommet i. Til tross for en pandemi er det lov å mimre og å se fremover. I dette tilfellet ser jeg bakover, langt bakover og kommer til sommeren 2007, den første sommeren vi besøkte Tyrkia som feriemål. Jeg hadde vært der noen år tidligere i forbindelse med en jobb, men dette var altså første gang vi opplevde landet som et turiststed.
Vi ble helt forelsket og har siden vært der omtrent 30 ganger og alltid til samme sted, Ali Babam hotell i Kusadasi. Det har blitt et par tre andre turer også vinterstid når hotellet har vært stengt, men vi kjører alltid innom stedet «vårt» for å se det.
Hotellet har 16 rom og 8 leiligheter og har har vi leid i alle år. Slik er utsikten fra verandaen på hotellet. Stranda ligger rett nedenfor og det er bare 1 km inn til selve sentrum. Ikke rart at vi trives.

Utsikt over svømmebassenget på Ali Babam

Venåshytta lørdag 19. des 2020

Fin dagstur til Venåshytta i dag. Til tross for litt dårlig vær tilbrakte vi dagen ute i det fri med barn og to av barnebarna, I fjor dro vi til Budapest på julemarked, i år ble det grilling under et tarp på Venåshytta. Like hyggelig begge steder.Her er sønnen min i fullt arbeid med å få i gang bålet. Det var mange folk ved Venåshytta i dag og det til tross for litt kjedelig vær. Stedet er meget egnet for å kose seg ute og det finnes også en lavvo her. Vi valgte å sette opp et tarp og fikk mange hyggelig timer ute i det fri.

Sønnen min hadde ansvaret for bålet og det brant lystig det meste av dagen.

Lørdag 19. des 2020

Den ene grå og våte dagen etter den andre avløser hverandre. Regndråpene står i kø for å treffe bakken hos oss. Egentlig er jeg glad at snøen kommer ferdig måkt, for hadde dette kommet som snø så hadde det vært mye her tror jeg.
Denne helga er planen at vi skal ut på telttur med barn og barnebarn. Vi kan ikke reise på noe julemarked noe sted i år og derfor blir det skogstur i stedet. Vi hadde tenkte oss til Remnevannet for å slå opp telta våre og bli over til i morgen, men det ser ut til at reserveplanen må benyttes siden det regner så mye- Ikke moro å slå opp telt og øsende regnvær. Plan B er å dra på dagstur til Venåshytta og benytte lavvoen som er bygd der. Jeg regner ikke med at det vil være stor trafikk der oppe i dag. Med kraftig regn og tett innpå jul så er det vel bare litt «gale» folk som oss som finner på å dra ut i skogen for å brenne bål og lage mat?

Vi tok en tur for å titte på stedet. Kanskje vi skal ha utflukt dit med barnebarna?

Selv om været ikke er bra i dag har vi bestemt oss for å dra ut.

Kverntjern

Dette lille tjernet kjører man alltid forbi når man drar opp til Remnevannet. I dag bestemte vi oss for å gå en tur ved det tjernet. Vi stoppet akkurat ved den lille plassen rett etter broa som går over bekken som renner ut av tjernet.

Her er en liten video fra turen vår i dag.

Etter å ha sett på kartet så visste jeg at Remenvannet renner ut i Kverntjern og vi gikk inn til den lille fossen innerst i tjernet og deretter fulgte vi bekken opp til Remnevannet. Området her er idyllisk og hit skal jeg flere ganger for å få tatt bilder i ulike lys- og værforhold. Selv om jeg har vært ved Remnevannet mange ganger gjennom årene har jeg aldri gått rundt det, men det bør det absolutt bli en endring på.

Dagene kommer

Jeg er nesten midtveis i min andre hele uke som pensjonist og det føles litt rart. Dagene er blitt helt anderledes enn hva man er vant til og det var jo forventet. Jeg har allerede prøvd å lage meg et mønster for dagene for ikke bare å sløse dem bort.
Fortsatt liker jeg å stå tidlig opp og begynne dagne med en kopp te eller litt kaffe. Deretter er det å bruke en 2-3 timer med bildebasen min. Når man allerede har noe over 400.000 bilder i den så er det alltid litt å holde på med. Jeg har begynt en systematisk gjennomgang av gamle bilder og jobber meg fremover i tid. Det blir å legge inn GPS-info og utfyllende info om bildene. De aller fleste har allerede all stedsinformasjon på plass, men med så mange bilder er det alltid noen som har falt utenfor.

Resten av dagen går til andre gjøremål. Kona og jeg har blitt veldig flinke til å dra ut i naturen for å gå turer og siden jeg har foto som hobby så er det jo en grei måte å få tatt litt bilder på.

Halden sett ute fra Sauøya

Pensjonistkaffe

Mens jeg venter på fruen så ble det en kaffe hos Waynes på Tistasenteret. Her sitter det mange pensjonister som jeg kjenner, men det blir nok ikke så ofte jeg kommer til å være her. Helt greit å stikke innom en gang i blant, men jeg drar ikke ofte til byen.

Kaffen smakte godt!

Søndag ved Store-Erte

Denne innsjøen ligger så lett til og det tar ikke mange minuttene å komme hit. Så igjen ble det en tur hit på søndag 6. des.
Jeg hadde ikke med noe tørr ved og prøvde å lage bål av den våte veden jeg fant. Lett ble det ikke, men det ble et lite bål til slutt.

Været var helt ok, ikke regn og ikke vind. Det var såkalt havblikk selvom vi var ved et tjern.

Jeg tilbrakte nesten 3 timer i skogen i dag. Roen og lyden av ingenting er helt ok. en sjelden gang var det en bil som kjørte forbi ute på veien, men ellers var det bare en fugl eller to som laget litt lyd i skogen.

Jeg tok meg en søndagstur til Store-Erte
Alltid greit å koke seg en kopp kaffe på et Trangia-kjøkken
Jeg tok meg en søndagstur til Store-Erte

Honnøralderen

Så har dagen kommet da jeg trer inn i en annen tidsalder – honnøralderen. Nå kan jeg altså ta toget til Oslo(fra Halden) for ca. 300,- i stedet for ca. 600,-. Kollektivt skal jo være så enkelt og billig sies det, lurer nå litt på det da. Uansett blir det jo ca. 600,- hvis fruen får lyst til å være med og da lønner det seg å kjøre selv.

Ny tidsalder

Nå på den første morgenen i min nye tilværelse har det vært noen småting å endre på. Telefonabonnementet er flyttet fra jobben over til meg privat og man skal da finne noe som passer for mitt bruk. Til info for alle mine venner og bekjente så beholder jeg jobbnummeret jeg har benyttet i alle år. Jeg så ingen grunn til å bytte det og skulle det komme noen henvendelser ang. jobben så skal nok det gå bra å få lost dem til andre som har overtatt etter meg.
Deretter var det å logge seg ut av Microsoft sine produkter vi har benyttet og i løpet av dagen blir også min konto hos Axiell slettet slik at jeg ikke kan kontaktes via den e-posten.
Når jeg nå sitter her og ser at klokka har passert 09:20 så er det rart å være utlogget fra jobben, men du verden hvor deilig det er. Nå har jeg full frihet til å styre egen tid – så langt fruen tillater da:-)
Jeg har kost meg med jobben i alle år, men alt har sin tid. Heldigvis har jeg ikke vært deprimert over at en slik dato som dette skulle dukke opp. Jeg har en relativt god helse og ser frem (forhåpentligvis) til mange gode år som kona og jeg kan nyte som pensjonister sammen. Dessverre er det ikke alle som er så heldige, for man vet ikke hva morgendagen skal bringe.

Jeg ser frem til mange turer i skog og mark

Ekspedisjoner

Det blir helt feil å kalle seg for et naturmenneske, men de siste årene har jeg kost meg mer og mer ute ved et bål i marka og jeg skal nå prøve å trappe opp dette fremover. Siden jeg har stor interesse for film og foto så drasser jeg kanskje på litt vel mye utstyr når jeg drar ut, men jeg koser meg med det og det er det viktigste. Gjennom det siste året har jeg gått til anskaffelse av et greit utvalg med turutstyr og det meste er prøvd ut med et godt resultat. At jeg nylig var ferdig med boka til Lars Monsen – Mitt liv, gjør sitt til at inspirasjonen stiger. Mine ekspedisjonsplaner er liksom ikke helt på nivå med det han finner på, men å krysse en flik av Ertemarka, sånn 2-3km kan jo være et greit mål for en som har vært kontorgris i alle år:-) Farene i Ertemarka er ikke akkurat de samme som i Canada eller Alaska, men villsvin og ulv har vi her.

Lyden av et knitrende bål er helt topp!
Linsa er stor, men heldigvis ikke så tung
%d bloggere like this: