Dagene rusler av gårde og plutselig har vi passert midten av denne måneden også. Mitt første år som pensjonist er nå tilbakelagt og jeg trives i min nye rolle.
Reiselysten som jeg trodde skulle bli plagsom har nok blitt dempet en del av restriksjonene som har vært og som man må innfinne seg med. Nå håper jeg imidlertid at kommende år kan bli litt lettere selv om det ser litt mørkt ut nå i desember.
Tyrkia står fortsatt veldig høyt på lista.
Smakte utmerket.
Det er slike stunder man også savner ved dette landet. Gleden ved å se på kaffen bli laget foran deg i glovarm sand og deretter nyte den rike smaken av kraftig kaffe er ferie på sitt beste.
Nå håper jeg at det kan bli litt lettere å reise kommende år slik at man igjen kan komme ut litt. All denne isoleringen tar litt på kjenner jeg, men det er vel bare å innse at man må gjøre det beste ut av det og ikke ta unødvendige sjanser.
Pensjonisten 