Tog kan være greit, men bringer også med seg mange støykilder. Fra Oslo til Moss satt en dame i setet bak meg og pratet høyt i telefonen. Saken dreide seg om en medarbeider som tydligvis hadde fått en kreftdiagnose og som trengte noe permisjon til et eller annet. Fremdriften i samtalen var meget liten og jeg skjønner ikke at det er mulig å gnage på de samme setningene hele veien. Til slutt snudde jeg meg og tittet på henne og muligens tok hun hintet for 5 min. senere la hun på.
Håper ikke dette er person med ledende stilling noe sted. Skremmende at man prate høyt om slike ting i en kupė stappfull av reisende.
Pensjonisten 