Jeg la godvilja til og prøvde meg på serien Min kamp av Knausgård. Første boka har jeg hørt og har så vidt begynt på nr. 2, men har valgt å legge inn årene her. Han er flink til å beskrive virkeligheten rundt seg, men jeg har faktisk ingen interesse av det han skriver om. For meg er det et eller annet som skurrer hele tiden. Folk han treffer gjengis med navn og beskrivelser, alle hans innerste følelser brettes ut og det føles som om jeg er en kikker som henger over skuldra hans hele tiden.
Det blir ikke noe mer kamp om de resterende bøkene, jeg har vunnet over dem.
Pensjonisten 