Familieferie i Kusadasi
Snart har det allerede gått en uke og jeg skjønner ikke hvor tida blir av. Egentlig skulle vi reise alene denne gangen, men når har sønn og barnebarn kommet nedover og til fredag kommer dattera også. Hun fikk byttet vakter på sykehuset og greide å klemme inn en friuke på den måten. Det var flaks at Tyrkiareiser hadde noen ledige flybilletter til Izmir. Igjen er hele familien samlet og det er moro. I sommer har vi ikke hatt noen felles ferie, men det kommer nå.
Kameler svelges lett
I dag blir det vel for det meste å sløve ved poolen, lytte til lydbøker og generelt bare ha ferie. Hjemme er valgkampen i full gang ser jeg og aktørene har fortsatt ikke kommet ut av sandkassestadiet når det gjelder sandkasting eller skittkasting som det kanskje heter i den alderen? Politikere er en merkelig rase, de prater og prater og forklarer hvor usanne og dumme alle andre er, men de ser jo ikke stålbommen i eget øye, for å bruke en lett modifisert versjon av ordtaket. På meg virker ingen av de seriøse når de oppfører seg slik. For meg er det fortsatt åpent hvem jeg skal kaste bort min stemme på. Stemmer jeg ikke kan jeg ikke klage etterpå, så jeg må gå til urnene og kanskje gå på akkord med egen mening, men skitt au, politikere svelger kameler i hopetall og da greier vel jeg en liten gulrot?
Pensjonisten 