De ble dømt, men saken er nok langt fra over. Jeg skal ikke komme med noe nytt i denne saken i det hele tatt, men fant denne artikkelen på NRKbeta. Meget velskrevet og den forklarer veldig godt hvorfor platebransjen nå kanskje opplever rusen med å tisse i egne bukser.
Jeg kjøper litt musikk en gang i blant (iTunes) eller en CD og laster ellers ikke ned «ulovlig», så for meg er dette ikke noe problem. En annen sak er at jeg har lyst til å fakturere platebransjen hver gang jeg må lytte til sang og musikk i telefoner når jeg venter i kø der. Hvorfor skal jeg presses på all denne støyen og så skal de ha betalt for sin egen reklame? I butikker spilles det musikk så man mister lysten til å gå inn der. Artistene får betalt når deres musikk spilles mens jeg må lide meg gjennom all støyen. Vil jeg høre musikk, kjøper jeg en plate, billett til en konsert eller lignende. Det støyfrie offentlige rom er en utopi, jeg vet det, men man kan få ha ønsker.
Røyking er forbudt i kjøpesentra allerede, kanskje musikken eller muzaken som det kalles burde forbys også? Unge mennesker er redde for stillhet virker det som. På bussen om morgenen kan man høre mange forskjellige sanger blandes til en kakafoni av støy og det selvom de har ørepropper eller hodetelefoner. Volumet må være veldig høyt når vi rundt kan høre så godt. Om noen år har vi nok en generasjon med ekstreme hørselplager.