Mandag 07. juli 2008

Sommeren er her.

En eller annen sang har et refreng som begynner slik og det er sant at når jeg ser datoen så stemmer det, men det er vel også det eneste. Ute er det rett over 10 grader og tett regn. Jeg liker dykking og kan kanskje henge på flaske og munnstykke og bevege meg ute med det? Det er bare litt mere vått i sjøen enn i lufta ute:-)

Veivett
I går kveld da jeg kjørte innover til Oslo var det heller ikke særlig tørt på veiene, men trafikken gikk unna så det føyk. På radioen hørte jeg de sa at det hadde vært tre ulykker i Drammenstunnellen på kort tid. Ikke noe rart det, slik som folk kjører. Vannføyka stod og det var dårlig sikt, men kjøre forbi det skulle man. Enkelte lever også i den villfarelsen at parklys er til for å kjøre med. Det er mulig at de føler det går så langsomt at de har parkert og derfor ikke setter på kjørelys, men de blir nesten umulige å se i vanntåka der de plutselig dukker opp bak deg, kloss på hengerfestet ditt. Jeg synes faktisk det ikke er noe rart at det blir ulykker i det hele tatt.
På motorveien i går lå køen jevnt rundt 100 og det er jo fartsgrensa der også, men hver gang jeg prøvde å få litt avstand til bilen foran for å ha plass til å bremse hvis det skulle bli nødvendig, var det en bil som la seg inn i luka og dro opp i rumpa på den foran. Enkelte tåler ikke at det blir avstand til bilen foran.
Det motsatte opplever jeg ofte ved stillestående kø hvor det er viktig å fylle opp lukene slik at det ikke blir ekstra lange køer. Der er det enkelte som venter til det er to-tre bil-lengder frem før de setter seg i bevegelse. Da er det ikke rart at det blir lange køer.

En ny dag på kontoret ligger foran meg og det gir nye muligheter til å skyfle papir både hit og dit. Neida, jeg jobber heldigvis ikke i NAV(Nasjonal Avvikling) og mine kunders papirer må løses ellers så har vi ikke kunder. Det måtte ha vært deilig å ha en slik holdning til papirer og kunder som statlige etater kan ha? Der er man i møter dagen lang og er aldri til å få tak i.
Nei slik hadde jeg ikke orket å ha det og det viser bare vilken arrogant holdning de har til oss som innbyggere.

Barnevern

Selv sliter vi med barnevernet etter mange år som fosterhjem. De trenere alle saker og svarer aldri på telefon, selv om vi legger igjen beskjed på beskjed. Lovverket er helt klart på hva som skal gjøres, men de finner ikke ut av det og skifter i stedet konsulent på saken hele tiden. Det går forsåvidt ikke utover oss personlig, men fosterbarnet vårt som nå skulle ha vært ute av redet for lengst og stått på egne ben, aner jo ikke hva som skjer.
Den siste samtalen vi tok til sentralbordet på barnevernet inneholdt en bemerkning fra vår side om at nå ringte vi VG og la frem alle papirer for dem. Da ble det fart i saken og plutselig hadde de tid til et møte og selvfølgelig skulle dette løses. Vi får se hva denne dagen bringer, for møtet er i dag! At de fem tidligere avtalte møtene i samme sak aldri ble noe av lurer jeg også på. Da vi møtte opp på kontoret var de avlyst uten at vi hadde fått beskjed. Heldigvis var representanter for den videregående skolen hvor fosterbarnet går, med oss på disse og kunne selv se hvilken behandling man fikk av kontoret. Skjer det ikke noe i dag blir det avis og politianmeldelse for tjenesteforsømmelse.
En spennende verden vi lever i!

Legg igjen en kommentar