Tirsdag 09. sep 2008

Middagen er unnagjort, oppvaskmaskinen brummer på kjøkkenet og jeg sitter her og skriver. Kona meldte hjem at det er vedlig varm i Kusadasi dag. Godt det, hun kommer vel hjem brun som en tomat. Her må jeg være politisk korrekt, tomater blir sikkert brune i sola de også, bare at vi ikke ser fargen.

Tatovering og kjøpetrang

I byen ble det litt mere shopping og sønnen min var innom for å fikse opp en gammel tatovering som ikke var noe fin. Varmen var ganske ille i byen i ettermiddag og jeg hadde på følelsen av hodet kokte selvom jeg hadde noe på hodet og vannflaska var hyppig i kontakt med munnen. Enkelte dager lengter man faktisk tilbake til Norge og kaldere klima.

I kveld er det siste middagen vi spiser på hotellet for denne gangen og det er litt vemodig å vite at i morgen tidlig skal vi hjem i gjen. Koffertene pakker vi i dag og da slipper vi masse stress i morgen. Heldigvis går ikke flyet fra Izmir før kl. 14:00 lokal tid og da har vi god tid på morgenen. Deilig å slippe å stå så tidlig opp. Vi blir hentet utenfor hotellet kl. 10:00 og vi bruker ikke mer enn vel en time til flyplassen. Greit å ha litt å gå på for man vet aldri om man blir hindret i trafikken.

Jorden varmes opp

Jeg trodde varmen som var bygd opp i kroppen skulle vare en liten stund utover høsten – ja særlig:-), men jeg oppdaget fort at dette landet suger alt ut av deg, også varmen. Til morgenen i dag startet til og med klimanlegget i huset opp av seg selv. Det er ikke slått av, men står bare på veldig lav temperatur, så da jeg kom opp fra underetasjen hørte jeg at det surret og gikk i stua og det blåste varm luft. Det er fortsatt bare juli, eller har jeg sovet lenge?
Utenfor vinduet ser jeg litt sol i dag, men den er der sikkert bare noen minutter for å lure meg.
Ellers skjønner jeg nå at Norge kan redde verden fra global oppvarming ved å skru igjen forbruket vårt her oppe på berget. Etter å ha kjørt Tyrkia på kryss og tvers i sommer skjønner jeg at våre tiltak vil være til stor hjelp. Busser, lastebiler og annet rullende materiell stod med motoren i gang døgnet rundt og spydde ut fin sort eksos, klimaanleggene i bilen skal jo kjøle ned innsiden. På bussstasjoner stod bussene med motorene i gang og røken lå tett, jeg gleder meg til våre restriksjoner kommer for da forsvinner jo forurensinga der nede også, de kan jo da bare bruke av våre kvoter som ikke lenger slipper ut noe. Istanbul har alene innbyggere tilsvarende nesten tre ganger Norges befolkning så våre minskende utslipp kommer nok til god hjelp her nede.
I dag skal jeg se på siste etappen av Tour de «har jeg dopa meg i » France og det kommer sikkert en ny føljetong med nye spennende avsløringer igjen.

%d bloggere like this: