11 september 2001

Dette er vel en dato som folk flest kommer til å huske. Det er 5 år siden tårnene raste og en hel verden satt klistret til TV for å følge med, del fleste var nok rystet, men noen jublet!
Ja slik kan man reagere forskjellig på verdens ondskap.
I dag ser jeg i avisene at en norsk imam ikke tror at bin Laden finnes engang, han er visst et amerikansk fantasifoster! Hva skal vi tro på, Bin Laden familien er mye avbildet og det er hovedpersonen også. Nei dette er ikke til å forstå, men det er tydlig at enkelte ikke vil innse realitetene som hersker i verden i dag. At det skal bli bedre, fred og sånt, har jeg ikke den ringeste tro på. Det blir nok mye verre og vårt land blir nok heller ikke spart så blåøyde som våre politikere er. Her står jo snillismen i høysetet.

Jeg husker godt hvor jeg var den 11 sept. I det jeg starter opp bilen utenfor jobben og radioen starter så får jeg det hele med meg. Et fly har styrtet osv., bare for å høre noen minutter senere at et fly til traff det andre tårnet. Huff! Det ble en del timer foran TV den kvelden og natta.
Den 11 oktober og 11 november samme året var jeg på reise østover og da var det ikke moro å gå gjennom passkontrollen i USA. Du ble behandlet som en kjeltring og potensiell terrorist. Overalt stod militære med automatvåpen høyt hevet og stirret olmt på deg. Du burde ikke prøve å nyse der før de var på deg virket det som.
Etter dette har det ikke vært morsomt å reise til USA, man slipper mye lettere inn i Russland og de er til og med hyggeligere i kontrollen. Jeg har vært over dammen tre ganger siden tårnene falt og føler ikke noe umiddelbar lyst til å dra igjen.