Lørdag bestemte vi oss for å ta en sykkeltur. Vi var alene i vogna, barn og barnebarn var borte så vi tok syklene, fyllte på vannflaskene og la trøstig i vei.
Vi tok det med ro og det var nok lurt i varmen. Først gikk turen ut til Lervik sentrum og deretter bestemte vi oss for å ta en tur til Elingaard. Det gikk greit å sykle, men jeg oppdaget fort at kona hadde mye bedre kondisjon enn meg. Hun har trent jevnt fra i vinter, noe jeg ikke har og det oppdaget jeg ganske grundig nå. Opp bakken ved golfbanen peste jeg som en hval, men hun kom opp bakken rett bak meg med et lurt smil om munnen og hadde ikke antydning til økt puls engang. Huff så urettferdig:-)
Vel fremme på Elingaard gikk vi en tur i parken og nøt stillheten der. Et brudepar ble fotografert utenfor hovedhuset og jeg synes synd på de to som stod i fine tette klær i den varmen.
Det var deilig å kjøle av seg litt i hagen og lett øm i de bakre deler satt jeg meg på sykkelen og satte kursen mot Engelsviken igjen. Omtrent to mil syklet vi og det var deilig.
Pensjonisten 