Sponvika – Pensjonisten

Svalerødkilen og Røsnæskilen

Lagt ut av Jens-Chron 6. mai 20216. mai 2021in Blog, DagbokLegg igjen en kommentar

Været var ikke det beste, men hvem har ikke hørt det slitte ordtaket med klær og vær osv:-)
Rett før 10:00 møttes vi ved postkassene i Svalerødkilen og la ut på vandring vestover mot Røsnæskilen.

Vi gikk opp bakken som er rett frem på bildet og litt lenger opp i den tok vi inn til høyre på Kyststien. Her er det lett å finne frem da det er godt merket.

Etter å ha gått noen få hundre meter kommer vi opp til merket hvor vi kan ta en rundtur ut på pynten for å se utsikten eller studere jettegrytene. Denne gangen valgte vi å gå videre for vi skulle yil Bjørnehula ute i terrenget nærmere Røsnæskilen.

Underveis fant vi en del tømmer som ligger i hauger og råtner. Her har det ikke blitt tatt vare på.

Fottur ute i Røsneskilen og Svalerødkilen

Ute i terrenget her finnes det en bjørnehule. Jeg aner ikke om det noen gang har vært bjørn her, men den har nå fått det navnet.

Etter å ha vært ute ved hula startet vi på returen og gikk noe av den samme veien tilbake, men tok en annen rute de siste kilometrene. Det er en fin gapahuk i terrenget her som Røsneskilen elglag har satt opp. Der skulle vi innta vår lunsj. På veien til gapahuken kom vi inn på denne veien som tydelig var under stor oppgradering. Vi traff på grunneier som holdt på å utbedre veien her.

Etter en god lunsj, en lunsj er vel alltid god ute i det fri? Egentlig er det jo merkelig hvordan maten smaker i friluft, men kosen og atmosfæren bidrar nok til at smaksløkene lures bitte lite grann, kanskje?

Hele rundturen ble omtrent på 8 km i fint turterreng. Dette er en løype som passer for de fleste. Det som var litt spennende for meg var et jeg som gutt bodde her ute, da begge mine sett med besteforeldre er fra Sponvika. En del av området her husker jeg godt, men stien mellom kilene som vi nå gikk har jeg nok aldri gått.

Meg som liten

Lagt ut av Jens-Chron 12. juli 201217. juli 2012in DagbokLegg igjen en kommentar

Jeg var nok ikke gamle krabaten her. Nylig fikk jeg et album med mange
bilder fra min tidlige barndom på Lillestrøm og i Sponvika. Veldig
moro å se på dette nå når man nærmer seg 60. Et liv har passert og her
kan jeg få et lite innblikk i hvordan det var den gangen. Mange av
bildene sier meg ingenting, særlig ikke de fra meget tidlig alder, men
fra Sponvikatiden kommer hukommelsen tilbake på enkelte bilder. Jeg
vel ca. 3-4 år da vi flyttet nedover og fra den tiden er det mulig å
erindre enkelte minnesekvenser har jeg oppdaget.

Barndomsminner fra Sponvika

Lagt ut av Jens-Chron 31. januar 201131. januar 2011in DagbokLegg igjen en kommentar

I denne hagen nederst i bildet har jeg lekt og bodd i mine barneår. Mine besteforeldre, Pettersen-Granli, bodde her og her vokste også min mor opp. I en kort periode bodde vi alle her etter at vi flyttet fra Lillestrøm og ned til Halden før vi bosatte oss i Sarpsborg hvor jeg gikk alle mine skoleår. Min far kom fra samme gata, bare tre hus nedover til venstre. Her var det en stor frukthage og besteforeldra mine hadde også båter og bryggeplass rett nede i Korterødkilen. Det ligger rett i nedkant av bildet og kan ikke sees. Avstanden til vannet var kanskje 50 meter fra hageporten. Flintorp het bonden som blant annet eide jordet som lå mellom bestefars eiendom og brygga og her grodde det gress som gikk til dyrefor. På det jordet hadde vi unge det gøy. Vi krabbet og lagde ganger i det høye gresset, lekte med kuene og oppførte oss som unger flest på den tiden. Ingenting var farlig og foreldre og besteforeldre så oss fra huset og da var det greit:-)

I dag er det andre som eier stedet da det ble solgt ut av familien for mange år siden. Hadde nok vært litt av en perle å ha i dag tror jeg.

En gang var jeg ung

Lagt ut av Jens-Chron 15. juli 200915. juli 2009in Hus og hjem2 kommentarer

Allerede som barn var jeg ung, yngre enn de fleste. Det utsagnet hørte jeg i et radiokåseri en gang, men aner ikke hvem som sa det, uansett så benytter jeg det her.

Bildet er fra barneåra i Sponvika utenfor Halden hvor vi bodde noen år før ferden gikk videre til Sarpsborg og mange skoleår der. Her har Anne-Cathrine og jeg akkurat vært hos Flingtorp på Korterød for å hente melk ser det ut som. Jeg kan selv ikke huske at bildet ble tatt, men vi er på vei inn i gården fra gategrinda som ligger bak oss og derfor regner jeg med at vi var på vei hjem. Turen til bondegården var alltid hyggelig. Der borte var det kuer og de hadde en hest også. Kuene traff vi jordet nedenfor oss hele dagen og vi måtte gå forbi dem når vi skulle ned på brygga hvor faktisk det meste av dagene ble tilbrakt.

Når jeg tenker tilbake på de rolige åra der og det hysteriet vi har i dag ang. unger, brygger, flytevester o.l., så brøt vi alle regler i boka og overlevde til og med.

Flytevester var aldri i bruk og vi kunne svømme fra vi nærmest krøp. En gang vi lekte med jolla ute ved odden mot Svalerødkilen var det noen som hadde spurt mormor om hun ikke var redd for at vi ute i båten alene, men hun hadde svart at det var ikke farlig, hun så jo oss fra vinduet hele tiden. Vi kunne jo ha druknet mange ganger innen de hadde rukket frem, men slike bagateller var det ingen som tenkte på den gang. Vi lærte å ta ansvar og greide oss bra med det. Jeg kan ikke huske at vi hadde en eneste ulykke med drukning eller annen større skade i alle de åra jeg vokste opp som barn ute i Sponvika, så det var nok ikke så farlig.

Bildet fra gården til mormor og bestefar setter i gang en del minner og i dag er de begge borte og mye av det man opplevde har gått i glemmeboka. Heldigvis kom jeg nylig over en god del bilder fra den tiden og disse blir nå skannet inn slik at jeg kan prøve å bevare noe av det for ettertiden.

Kart over Sponvika