Påska står for døren og utfarten denne helga blir sikkert stor. Selv skal jeg jobbe i påska, men tar en uke ferie fra Skjærtorsdag og da drar kona og jeg til vårt andre «hjemland» – Tyrkia.
De siste åra har vi vært der en del ganger og har blitt veldig glad i folket og kulturen der. Første del av turen skal vi besøke venner i Denizli, byen hvor turistattraksjonen Pamukkale ligger. De siste dagene drar vi til Kusadasi og besøker hotellet «vårt«. Sesongen åpner ikke før 1.mai, men noe problem med overnatting er det ikke allikevel der. «Familien» er alltid velkommen som de sier og de mener det.
Til å begynne med syntes vi det virket litt påtatt med all denne vennligheten, men oppdaget ganske fort at tyrkere virkelig mener det. Her har vi blitt bedt i private selskap, bryllup og festligheter og de åpner hjemma sine. Varmen som disse menneskene viser er ganske uvant for iskalde nordmenn som er vant til sin egen lukkede atmosfære av selvsentrering.
I fjor sommer hadde jeg en spesiell opplevelse med eieren av hotellet. Vi var mange i familien nede og jeg gikk for å spørre ham om noe og han tittet på meg og sa på en blanding av engelsk og tyrkisk noe slikt som: Kjære bror, dette er ditt andre hjem, du spør ikke om slikt, bare gjør det.:-) og så fikk jeg en god klem.
Hva skal man svare til slikt når man har en innebygget mekanisme som sier at du skal spørre før du gjør noe? Man blir glad i slike mennesker og kommer igjen med flere og flere venner.
Så enda en tur står for døren og det skal bli moro.
Pensjonisten 