Så er det tid for å dra hjem igjen. Det har ikke vært tid til å oppdatere bloggen slik jeg hadde tenkt, men får ta det igjen i helga når jeg er hjemme. Tilsammen har jeg tatt mer enn 1400 bilder denne uka og en del av det er grunnlag for panoramaer jeg skal gjøre ferdig og legge ut på gigapan.org.
Siden jeg benytter en Canon 7D har det også blitt masse film som skal redigeres, så kommende helg vil være fullt opptatt.
Tyrkia utenom sesongen.
De gangene vi har vært her er i turistsesongen, men denne gangen ble det påska vi dro ned. Denizli var et trivelig bekjentskap selvom byen er meget stor. Vi ble guidet rundt «overalt» og når man har lokalkjente venner her så blir opplevelsen noe ganske annet enn om man kommer som turister.
Byen Kusadasi med sine 50000 faste innbyggere svulmer om sommeren, men nå var den slik den normalt er resten av året. En masse av restaurantene i byen er «borte», de er pakket sammen under vinteren. En masse butikker holdt på med oppussing til sesongen starter i mai. Byggebransjen har gode tider her nå virker det som.
Vi har også opplevd regn, skikkelig regn med dråper store som erter. Man blir bløt på sekunder og alt er gjennomtrukket. Det værste var at dette skjedde rett før vi skulle ta bussen fra Denizli til Kusadasi, en tur på ca. 3 1/2 time, og man ble sittende å dampe ombord.
Luksusbåter og fiskerestaurant.
I går kveld, onsdag var vi bedt med til en flott fiskerestaurant inne på marinaen her. Før maten parkerte vi og gikk en tur langs brygga. Penger er nok i overflod hos enkelte eller så er det mange snille banker med mye utestående gjeld. Lenger ut på brygga man kom større ble båtene. Her var det havseilere i 30meters klassen til luksusyachter i samme størrelse. Innerst på brygga var det noen «vanlige» båter på 25 til 30 fot, men utover var det flere som alle var over 100 fot.
Restauranten var en opplevelse. Siden dette var en av Cems stamsteder fikk vi utmerket service og forpleining.
Det ble en vandring i tyrkiske delikatesser og det hele ble avsluttet med grillet blekksprut. Blekksprut har jeg alltid likt, men denne varianten var noe av det beste jeg har smakt i den sjangeren. Restauranten var ikke av de billigste, men kan nok plasseres i den andre enden av skalaen.
Nå sitter jeg på verandaen på hotellet her og venter på Cem som skal kjøre oss til Izmir og flyplassen der. Turen tar ca. 40 min.