Min kamp er vunnet

Jeg la godvilja til og prøvde meg på serien Min kamp av Knausgård. Første boka har jeg hørt og har så vidt begynt på nr. 2, men har valgt å legge inn årene her. Han er flink til å beskrive virkeligheten rundt seg, men jeg har faktisk ingen interesse av det han skriver om. For meg er det et eller annet som skurrer hele tiden. Folk han treffer gjengis med navn og beskrivelser, alle hans innerste følelser brettes ut og det føles som om jeg er en kikker som henger over skuldra hans hele tiden.

Det blir ikke noe mer kamp om de resterende bøkene, jeg har vunnet over dem.

Ålesund

Jeg er vel fremme i Ålesund etter en fin tur opp E6 og deretter fra Dombås til Ålesund. Bra vinterføre og grei trafikk. Underveis byttet jeg lydbok for jeg ble ferdig med Stalingrad. Boka er en skildring av beleiringen av Stalingrad og viser hvilke grusomheter mennesker er i stand til å begå. Neste bok i spilleren ble Kullunge av Monica Kristensen og vel fremme i Ålesund er det bare to CDer før den er ferdig. Hun skriver greit, men av og til synes jeg all denne hoppingen i tid som har blitt så populært i skjønnlitteratur av og til kan bli litt rotete. Det finnes ikke mange bøker lenger hvor historien er kronologisk, man spretter fra alderdom til ungdom og deretter alle perioder i mellom. I Kullunge hopper man frem og tilbake mellom noen få dager og diverse klokkeslett disse dagene. Av og til kan det bidra til økt spenning, men det er ikke alltid at jeg synes det blir full klaff heller.

MGP – innledende runder

Jeg hadde glemt at det var MGP i dag og ble sittende å se på filmen om Elling. Nå kom jeg helt inn på slutten og fikk med de siste minuttene. Tone synger om Butterflies og har kommet rett til finalen. Låten er ikke så gal den og kan nok vinne hele konkurransen.

Litteratur
Filmen om Elling får et mye høyere terningkast enn MGP så jeg har ikke gått glipp av noen ting. Grunnen til at jeg ville se Elling nå er at jeg nylig hørte alle 4 bøkene om igjen. Bøkene var bedre å høre på etter at jeg så filmen sist og nå da jeg hørte de om igjen fikk jeg lyst til å se filmen på nytt. God litteratur taper seg aldri. Jeg kjenner enkelte mennesker som aldri kunne tenke seg å lese en bok i det hele tatt og slikt er for meg totalt uforståelig. Gleden ved å nyte litteratur kan ikke beskrives. At enkelte forfattere er dårlige og ikke gir deg noen ting er greit, men du verden hvor mye bra det finnes. Finurlige plott og historier, drivende krim og spennende reiseskildringer. Det finnes noe for enhver smak.

Ari vs. Loe

Ja ja. Skriveriene til Erlend Loe er visst som et furubord i norske hjem osv….

Jeg har hørt om benløse fugler som ikke har noe med fugl å gjøre og det er tydlige at vi nå også har å gjøre med be(h)nløse forfattere. Det smaker ikke mye av god litteratur der.
En gang i tiden leste jeg Trist som bare f… og det var virkelig triste saker.
Erlend Loe derimot fremstår som en forfatter, en som kan skrive.

Følgende skriver altså Ari om Erlend:
«Bevares, det trivielle kan da umulig kjede noen. Så sant det følger en bittersøt
latter med på kjøpet. Noe det gjør i tekstene til Loe. Uavlatelig, i en
jevn strøm av benløse floskler og selvfølgeligheter. Det er dette som
år etter år gjør ham til en kommersiell suksess. Harmløs. Ufarlig.
Konform på samme måte som den største sosialdemokratiske
industrigiganten vi har: møbelkjeden IKEA. Erlend Loe er et furubord i
norske hjem. Enkel å montere. Slitesterk og ubehjelpelig firkantet i
formen.»

At noen har suksess med det de gjør er jo selvfølgelig helt feil i Norge. Her skal en kunstner lide seg gjennom tilværelsen og friste en kald tilværelse på et loft for å kunne prestere noe. Bare da blir det stor litteratur. Skriver du noe som folk liker, ja det er ikke bra for da presterer du intet annet en benløse floskler o.l.

Jeg vil mye heller lese Erlend Loe enn det jeg hittil har lest av Ari. Jeg tror selvbildet hans virkelig er i ferd med å ta av i gal retning og jeg lurer på om det ikke er noen i kulissene som gråter litt over å se en inngift oppkomling braute seg i media.

Skal ikke Ari komme med en ny bok i våres?
Ser vi et aldri så lite PR-stunt her?

Onsdag 17 des. 2008

Renta falt i dag.
Skal bli spennende å se hvilken innvirkning det har på lånet og hvor raskt banken er ute med å sette ned renta. De har nok ikke hast tror jeg.

Jeg var nettopp en liten tur i butikken for å handle, man trenger jo litt i den skrantne kroppen her og det er ikke lett å velge i disse depresjonstider. Det er jo ikke tid for belugakaviar og utsøkte retter nå og Rema 1000 som ligger under leiligheten får bli min redning som vanlig, når jeg ikke går opp på Jasmin for å spise da:-)
Pinnekjøtt er populært og godt, jeg liker det og etter noe nøling, titting på klokka osv. så slo jeg til. Det er jo vanlig å spise sent i mange land i verden, bare ikke her. Når står grytene og putrer og det blir både lam og rotmos senere i kveld. Allerede nå kjenner jeg duften bre seg i leiligheten og sulten må lide en stund til før den får stillet sitt rop etter fór.

Hva kan man ellers finne på en onsdags kveld slik rett opp i jula? Gå på kino, nei har ikke lyst til det i kveld, men gleder meg til å se Max Manusfilmen.
Akkurat nå leser jeg en bok om den kalde krigen og Norges forhold til Sovjet på 50-tallet. Boka heter Døden på Kola og er skrevet av Jentoft. Meget interessant og lærerik. Mye vi ikke hørt om tidligere der. Godt at vi ikke var så uskyldige som «alle» trodde.

Brannvegg

Brannvegg er en ok oversettelse av Firewall. Vi er flinke til å bruke utenlandske uttrykk i stedet for gode norske når de finnes. Veggen i dette tilfellet har egentlig ikke noe med data i det virkelige liv å gjøre, men det er tittelen på en bok av Henning Mankell. Jeg begynte på den i går og kunne ikke legge den bort før den var ferdig. Lydbokutgaven tok litt over 18 timer og det ble sen natt før den var ferdig. At boka har fått terningskast 6 er ikke til og undres over. Den var bra. Plotta hans er ganske utrolig og fantasien i en slik hjerne må man bare bøye seg for.