Kona og katten

Vi besøker Agoraen i Izmir. Gammelt historisk sted.

Kona er glad i katter og vi har hatt flere hjemme gjennom en del år. Når vi er ute og reiser dukker det alltid opp en eller annen katt som følger trofast etter henne. Slik var det her i Agoraen i Izmir også. Katten fulgte henne og strøk seg av til mot bena hennes for deretter å gå en halvmeter bak igjen.

Kveld i Izmir

Vi  har bodd i denne gata ved besøk i byen og trives godt. Det ser litt skummelt ut, men er bare helt topp. Hotellet vi bor på her heter Otel Antik Han og har i tidligere år vært en skysstasjon for kameler. Det spesielle ved stedet er at Kemal Atatürks mor bodde der som ung. Et sted med historisk sus. Gata som heter Anafartalar Cadessi ligger like ved området som heter Kemer Alti.

20111130-img_9373-552011

Kveldstur i Izmir

Agora Izmir

Bilde

Jeg er veldig glad i sorthvitbilder. I mange år da jeg var yngre var det kun TRI-X som gjaldt, men senere i livet ble det fargebilder og dias som rådet grunnen. Da den digitale fotoalderen satt i gang for fullt med RAW-filer etter 2005 begynte jeg igjen å stadig se på hvordan bildene ble uten farger. Veldig ofte endte bildene opp med å gli gråe og Photoshop gjorde mange bra saker med sitt program slik at man kunne få dette bedre til.

Teknikken har blitt enormt mye bedre, men da jeg fant programmet Silver Efex Pro II ble jeg helt hekta, og nå lager jeg stadig nye utgaver av de gamle RAW-bildene mine.

Tilbake i Izmir

Så er ringen sluttet for denne gangen. Vi startet i Izmir forrige tirsdag og her reist litt rundt her nede. I dag kom vi tilbake hit og ble med møtt med stormende jubel fra skyene som hadde lagt seg over byen. Vannet fosser ned.

Vi har hatt noen flotte dager i et land vi liker bedre og bedre. Det er så mange småting å glede seg over, det er ikke de store opplevelsene som nødvendigvis gir god ferie. Her har vi møtt mennesker av mange slag og erfaringen har vært topp over det hele, men det har muligens noe med å gjøre hvordan man møter andre mennesker?

Izmir

Vårt første møte med Izmir var fantastisk og da vi kom tilbake hit i dag ble vi møtt på samme måte. Sist uke var vi her to dager og tittel litt rundt før vi satt oss på bussen til Denizli for å møte venner der. En bussreise i Tyrkia med Pamukkales busser er en trivelig opplevelse. Bussene går på klokka, sjelden med forsinkelser de åra vi har benyttet dette selskapet her nede. Her er det topp busspark, Neoplan teknobusser med meget god komfort.

Denizli

Vel fremme i Denizli ble vi møtt som vanlig på Otogar som det heter her nede og vi bodde på vårt vanlige sted, Akkan Hotell borte ved universitetet, ikke så langt fra Camlik park for de som er kjent. Byen Denizli sier kanskje de fleste ikke stort, men Pamukkale har mange hørt om. Det ligger rett utenfor byen.

Laodikea

Vi har besøkt Pamukkale flere ganger og på denne turen hadde vi bestemt oss for å besøke Laodikea som ligger på veien ut til Pamukkale. Om sommeren er det nesten umulig å være der pga varmen, men nå var det ca. 20 grader i sola og det var helt perfekt. Disse gamle ruinene er kanskje for mange ikke interessante i det hele tatt, men vi synes der er moro å se hvordan de bygget i gamle dager. Historie blir bedre jo eldre man blir. Etter besøket i Laodikea dro vi til Sarayköy for å gå på markedet samt spise Köfte på en liten lokal restaurant der. Restauranten har kun en rett på menyen og det er Köfte. Smaker aldeles utrolig.

Kusadasi

Weekende ble tilbrakt i Denizli og mandags morgen tok vi bussen til Kusadasi, vår faste by. Her møtte vi skikkelig dårlig vær og det holdt seg de dagene vi var der. En av dagene hadde vi leiebil og da hadde bestemt oss for å se Miletos og Priene som ligger syd for Söke. Det regnet da vi kjørte om morgenen, men vi hadde flaks og det klarnet opp slik at Miletos kunne oppleves i greit vær. Da vi ankom Priene bestemte vi oss for p ta det stedet på neste tur. Å se på historiske steder i øs regnvær er ikke like morsomt. Siste natta i Kusadasi regnet det, tordnet og lynte slik at det ikek ble mye søvn. Da vi kom ut fra hotellet om morgenen så vi også at det hadde regnet mye. Eiendommen rett nede i gata sto under vann og det rant inn i huset. Vannstanden stod et stykke opp på døra.

Nå er det kveld og vi er tilbake på Antik Han i Izmir. Det har regnet eller rettere sagt, fosset ned i hele dag.Inne i hotellet her er det en åpen plass hvor man kan sitte og slappe av, men vi begynte å bli redd for nivået på vannet der tidligere i kveld. det steg faretruende, men nå har det roet seg ned så jeg. Stine og jeg gikk ut en liten tur og selv om vi var kledd i godt regntøy ble vi bløte. Vi fikk oss et bedre måltid på et lite sted nede i gata og på veien hjem kjøpte vi to store Nar. Det koster 1TL pr. kg for granatepler (Nar) her og de to vi fikk veide en kilo.

På tv er det tyrkisk musikk, kona hekler, jeg skriver og snart blir det å sprette det ene eplet og kose seg med mengder av Nar-frø:-)

God kveld!

%d bloggere like this: