Hjemreise – Pensjonisten

Det er alltid en nedtur å komme hjem etter deilig ferie med sol og varme. Hjemme var det som forventet, regn!

Vi forlot Ali Babamhotel tidlig om morgenen for å ta ferga over til Samos hvor vi skulle fly hjem fra.

Nattvakta hadde sagt at han skulle sette frem mat til oss og det hadde han gjort. Til og med varme «arme riddere» fikk vi servert på morgenen. Servicen er på topp. Etter frokost tok vi taxi til havna og gikk ombord i ferga som tok oss til Samos.

På toppen av Kusadasi står denne statue av Kemal Atatürk og skuer utover byen.

På sokkelen står følgende tekst:

Ne mutlu Türküm diyene – som betyr noe slikt som: Lykkelig/heldig er den som kan si: Jeg er tyrkisk!

Det nærmer seg slutten av ferien nå og det liker jeg sånn passe. Å komme hjem igjen er alltid ok når man må, men jeg skulle gjerne ha vært her litt lenger. Vi har akkurat komme tilbake fra en tur til Ladies Beach og i kveld spiste vi på Halikarnas, et sted vi pleier å gå innom en gang i blant. Problemet er at det blir for mye mat for sent, magen er litt i opprør og jeg stønner og føler meg altfor mett. De andre har gått til byen og jeg sitter her som «barnevakt» for mine egne barnebarn. På TV bak meg er det fotball som surrer og de tyrkiske kommentarene skjønner jeg ikke, men ungene følger med mens jeg skriver dette.
14 dager har gått fort, det er jo ikke lenge siden vi landet og kom hit. I morgen skal vi slappe av ved hotellet og pakke. Egentlig hadde sønnen min og jeg planlagt et dykk til, men pga. ustabil mage fant vi det best å bli ved hotellet i morgen.
Nå skal jeg ta kvelden straks og det er tydelig at barnebarna også trenger å legge seg.