Har vært noen dager siden sist jeg skrev nå og her blir det innlegg om mat😀. Jeg åpnet en boks med ansjos og det ble omtrent julestemning med en gang. Noen egg ble også kokt. Smaker utmerket!

Foto, reiser og diverse
Har vært noen dager siden sist jeg skrev nå og her blir det innlegg om mat😀. Jeg åpnet en boks med ansjos og det ble omtrent julestemning med en gang. Noen egg ble også kokt. Smaker utmerket!

Vi tok en tidlig frokost i Antalya på fredag. Vi hadde tatt nattbussen fra Kusadasi og var nede litt over 7. Etter at vi hadde satt fra oss bagasjen på kontoret til Pamukkale Travelz ruslet vi rundt i byen i mange timer før vi tok flyet hjem på ettermiddagen. Litt over 8 på morgenen satt vi oss ned her og tok en frokost, tyrkisk frokost. Smakte fortreffelig.
Det er litt «mindre» vær i dag enn i går. Flagga står rett ut og det er grått. Akkurat nå sitter jeg nesten alene i frokostsalen og nyter en kopp kaffe. Ved ankomst her i går kveld var det tomt på parkeringsplassen og alt virket dødt og stengt, men det var det heldigvis ikke. Lenger bort i salen her sitter tre tyskere i arbeidstøy og prater lavmelt over en kopp kaffe. Ellers er alt stille.
Jeg har akkurat sjekket avstanden herifra og til adressen jeg skal til i Trondheim og det er ca. 2 timers kjøring, så da har jeg god tid. Bildet her er tatt med kameraet i mac’n og gir et lite inntrykk av hvordan restauranten ser ut.
Her sitter jeg og har det varmt og godt. Hotellet knaker og ute virvler sand forbi i store mengder. Dører slamrer litt og vinduer ynker seg mot vindpresset. Egentlig skulle det vel ha vært snø på denne tiden av året, men naturen har glemt å slippe ned hvite filler i år og derfor blir biler og hotell sandblåst istedet. Vannet ute i fjorden har fått et fint tåkeslør av forstøvede vanndråper over seg pga vinden, det ser mykt og flott ut. Akkurat som vannet koker og det er dampen du ser.
I går da jeg gikk ut med kamera og stativ for å ta litt bilder blåste det så kraftig at selv stativet med kameraet på ville blåse overende. Jeg kunne ikke slippe det et øyeblikk ellers hadde det gått overende umiddelbart. I dag blåser det verre så jeg vet enda ikke om det blir den store utfartsdagen i dag.
Sent i går kveld følte jeg meg så råtten i kroppen etter å ha tilbrakt altfor mange timer i stolen på rommet mitt og bestemte meg for å gå ut en tur. Godt påkledd la jeg ut på en tur i ukjent landskap. Eidfjord en mørk lørdagskveld er nok kanskje ikke et av de mest spennende stedene for å gå på oppdagelsesferd. Jeg la i vei. I det jeg åpnet døra på hotelle befant jeg meg plutselig på utsiden. Vinden tok tak i døra og løfta meg ut. Rask og grei service. Dørlukkeren oppe på karmen jamret seg og ville gjerne lukke døra igjen, men det greide den ikke uten hjelp fra meg. Døra måtte ha kraftig hjelp for å komme tilbake til utgangsposisjonen. Skrittene bortover grus og asfalt var lydløse, jeg var like lydløs som en indianer på jakt. Jeg kunne vel ha skreket av full hals og ingen ville ha hørt det på grunn av vind og lyden fra elva som dundret i ørene mine. En time benyttet jeg til dette urinstinktet som ligger i oss nordmenn – ut i naturen, opp i trærne osv:-) Kinnene glødet eller pealingen ( er det ikke noe slikt det heter?) av sanden som kom i mot meg i en jevn strøm. Kroppen hadde godt av turen og det var ok å se litt av Eidfjord også. Normalt har jeg alltid kjørt igjennom eller stoppet på biblioteket her som er kunde av oss, men nå ruslet jeg rundt i boligstrøk, opp ved skolen, forbi kirken og ned til hotellet igjen. Det må nok ha blitt en 4-5 km i løpet av en time i det tempoet jeg gikk. Det føltes godt etterpå med en varm kopp kaffe på rommet, jeg fant ikke noe kaldt duggfrisk glass der:-)
Vær: Vind og snø.
Jeg sitter i frokostsalen på Rica i Karasjok og det er ikke mange her. Faktisk er det er par mennesker utenom meg i dag. I går lørdag spiste jeg frokost alene.
Jeg hadde tenkt med en tur ut i dag, men når jeg titter ut så frister det ikke. Klær er ikke noe problem, men noen polfarer er jeg ikke. Hotellet er varmt og vindtett så hvorfor skal jeg utsette mitt legeme for en annen tilstand?
Opplevelser er alltid av det gode, men av og til er det deilig å bare slappe av også. Resten av uka er travel nok. Kommende uke blir det minst 2 maraton og det er messe i Alta på torsdag som vi skal holde. Da kommer det heldigvis noen til opp fra Oslo så jeg blir ikke alene.
Nå er årets første dag gått til ende og jeg skal legge meg. Jeg var en liten tur nedom Jasmin med noen av bildene jeg tok i går kveld. De ble ganske bra faktisk.
På Jasmin satt Liv og Lise Lotte. Lise var kledd i et stilig antrekk med mørk topp og langt skjørt. Stilig dame.
Fra i morgen tidlig begynner en ny verden for meg. Gå til jobben, spise frokost hjemme osv. Nå får jeg virkelig håpe at det hjelper. Jeg er lei av å veie for mye.
Blogged with Flock