Ja ja. Skriveriene til Erlend Loe er visst som et furubord i norske hjem osv….
Jeg har hørt om benløse fugler som ikke har noe med fugl å gjøre og det er tydlige at vi nå også har å gjøre med be(h)nløse forfattere. Det smaker ikke mye av god litteratur der.
En gang i tiden leste jeg Trist som bare f… og det var virkelig triste saker.
Erlend Loe derimot fremstår som en forfatter, en som kan skrive.
Følgende skriver altså Ari om Erlend:
«Bevares, det trivielle kan da umulig kjede noen. Så sant det følger en bittersøt
latter med på kjøpet. Noe det gjør i tekstene til Loe. Uavlatelig, i en
jevn strøm av benløse floskler og selvfølgeligheter. Det er dette som
år etter år gjør ham til en kommersiell suksess. Harmløs. Ufarlig.
Konform på samme måte som den største sosialdemokratiske
industrigiganten vi har: møbelkjeden IKEA. Erlend Loe er et furubord i
norske hjem. Enkel å montere. Slitesterk og ubehjelpelig firkantet i
formen.»
At noen har suksess med det de gjør er jo selvfølgelig helt feil i Norge. Her skal en kunstner lide seg gjennom tilværelsen og friste en kald tilværelse på et loft for å kunne prestere noe. Bare da blir det stor litteratur. Skriver du noe som folk liker, ja det er ikke bra for da presterer du intet annet en benløse floskler o.l.
Jeg vil mye heller lese Erlend Loe enn det jeg hittil har lest av Ari. Jeg tror selvbildet hans virkelig er i ferd med å ta av i gal retning og jeg lurer på om det ikke er noen i kulissene som gråter litt over å se en inngift oppkomling braute seg i media.
Skal ikke Ari komme med en ny bok i våres?
Ser vi et aldri så lite PR-stunt her?
Pensjonisten 