Igjen er en ny mandag dratt opp av tidens jakkeerme. Hvor mange til finnes det der tro? Ingen vet, og det er nok godt. Enkelte fikk aldri oppleve denne mandagen, men setter vi pris på den, vi som fortsatt er her?
Enkelte mennesker får sitt liv avsluttet så altfor tidlig og det har vært en helg med store tragiske endringer for enkelte familier. Noen dør på en festival pga manglende luft i en buss, en ung jente dør i en rideulykke mens foreldra er tilskuere.
Vi vet så lite om fremtiden og det er godt. Forleden dag fikk min kone et dødsbudskap fra jobben om at en kjær medarbeider hadde brått godt bort. Dagen før hadde denne personen vært i sin venns begravelse. Mindre enn et døgn senere er man selv borte.
Tiden kjenner ingen, men hva bruker vi den til? Stress, arbeid, anskaffelse av materielle goder osv. Kirkegården er full av uerstattelige mennesker, men selv føler vi oss på topp og mener at vi skal minst bli 100.
Vi er lettlurte!
Pensjonisten 