Foto, reiser og diverse
Nå sitter vi på bussen til Denizli og har allerede fått sandwich og kaffe. Sola skinner og det er 13 grader ute. Det som er uventet er hvor mye dis det er i lufta.
Bussen har trådløst nett og jeg kan sitte her med iPad og skrive reisebrev. For hele turen fra Izmir til Denizli, som tar ca. 3,5 time betaler vi 22 TRY pr. person. En TRY er ca. 4 NOK så det er ikke dyre biletter. Underveis er det servering to ganger som ogås er inkludert i prisen. Ikke dårlig.
Vi benyttet Pamukkale Turizm for å komme oss fra Antalya til Denizli. Turen tar 5 timer og komforten er meget bra. Underveis stopper bussen en halv time for at vi kan få strekke på bena, benytte toalett og røke. Ellers er bussen innom mange steder for å sette av folk og ta på nye passasjerer. Underveis blir det servert kaffe, brus og te, samt noe å bite i. Ikke dårlig service på en buss. Bussene er av topp standard og det er også trådløst nett ombord.
Vi har ved flere anledninger benyttet oss av Pamukkale-bussene og de er helt topp. Du kan kjøpe billett på internett om du skulle ønske, eller ved en av de mange kontorene de har rundt i forskjellige byer. Plassbestilling er det selvfølgelig også. De har henteservice ved kontorene, da selve busstasjonen ofte ligger et stykke utenfor sentrum. Det er også mulig å kjøpte billett på stasjonen. Er ikke bussen full er det bare å bli med og får da sitte på en av de setene som er ledige i bussen. Systemet fungerer utmerket og rutetidene har ikke rare avviket. Etter denne 5-timersturen hadde sjåføren kjørt inn nesten 15 minutter i forhold til ruta, da det var lite trafikk. Sjåføren skal også ha ros for pen og rolig kjøring.
To dager på rad nå har jeg gått opp til Carl Berners plass og deretter tatt 21-bussen i retning jobben. Bussen er smekkfull om morgenen og man kunne gjerne ha benyttet skohorn for å stue folk tettere. Tydelig at mange har behov for buss. Når man så står der i trengselen og skjønner hvordan sardiner har det og en viss medfølelse dukker opp, så er det at man begynner å se seg omkring. Jeg ante virkelig ikke at det er mulig å samle så mange sure mennesker på ett sted. Her må man ikke prøve å smile til noen for det blir i allefall tatt feil opp. Folk knuffer, grynter og ser ut til å ha det helt forferdelig. Til morgenen i dag fikk jeg øyekontakt med en dame tvers over for meg og hun smilte plutselig. Norsk, neida, hun var fra østen. Da var det ok å kjenne at ens egne smilemuskler plutselig kom i aksjon uten at man får et stygt grin tilbake.
Jeg har av og til benyttet kollektivtransport i utlandet og det er noe ganske annet. Folk hilser og smiler og praten går ofte livlig. I Norge virker det som om alle skal i begravelse.
Returen senere på dagen er helt lik. Stille og rolig, nei unnskyld det er ikke helt sant. Menneskene er stille, men de proppene enkelte har i øra spiller jo for en stor omkrets rundt selve personen. Jeg lurer virkelig på hvor lenge deres hørsel varer?
Pensjonisten 