Foto, reiser og diverse
Google Earth er et fantastisk verktøy og jeg tenker på hvilken betydning dette kan ha for undervisningen i skolen i dag. Tenk om vi hadde hatt et slikt verktøy blant annet i geografiundervisninga. Selv bruker jeg mye tid i dette programmet og blir mer og mer fascinert over det jeg finner. Noe som er morsomt er å besøke det stedene jeg har besøkt i virkeligheten. Det blir en annen opplevelse å se det fra lufta når man selv har gått på bakken.
Det er ganske utrolig hvor mye detaljer man finner på Google Earth over enkelte steder i verden. Dette stedet er fra en av storbyene i Australia.
Vis større kart
Svensk TV4 hadde til morgenen i dag en reportasje om australske sauefarmere som mishandler sine lam på det mest groteske. De skjærer av huden på bakparten og lammene skriker noe helt utrolig.
På hjemmesidene til Tv4 kan man lese om det. Lenke her. De leverer noe av verdens fineste Merinoull, men når man gjør slikt med dyra for å få frem kvalitet er det vel på tide at vi ikke handler derifra? Jeg trodde faktisk at Australia var et sivilisert land, men nå må jeg virkelig tenke meg om.
Jeg har oppdaget at jeg ikke helt følger med på norske nyheter. Hele uka har jeg reist rundt i Sogn og Fjordane og først i dag fikk jeg greie på at jeg lå en dag foran et kongelig følge. I dag har jeg gjort som kjerringa mot strømmen og snudd. Nå bor jeg på hotellet i Flora hvor kronprinsparet bodde i natt. Det hadde vært litt styr her i går, men i natt var det ledige rom.
Jeg har akkurat fått i meg middag og det ble breiflabb. Fisken var god, men hvorfor får man en porsjon med fisk som gjør at man leter etter fisken på tallerkenen? Dyrt og godt, men svært så lite. Å bli mett er ingen opsjon på norske hotellrestauranter.
I dag har jeg besøkt Hornindal, Svelgen og Florø, travel dag!
I morgen går turen østover igjen og jeg håper å komme hjem til en normal weekend.
Ellers ser jeg at Germaine Greer har vært ute og slengt dritt om Steve som som ble drept av en giftig rokke på mandag. Ja hun er vel så lite seriøs i utgangspunktet at hun ikke kan tas alvorlig. Det blir vel lett noen oppgulp når man blir gammel og glemt av media. Hun prøver sikkert å komme tilbake i rampelyset ved å slenge dritt om en av Australias store helter fra moderne tid.
Kvelden blir enda en gang tilbrakt på et hotell, ikke noe å se frem til.
Jeg fikk også høre at det var fotballkamp på TV i kveld og ble ønsket god kamp av en koselig servitrise. Hun var koselig, men jeg er veldig glad jeg ikke følger med på fotball. Ren tullesport hvor man krangler om en spiller skal få ta seg et glass vin på kvelden samtidig som millionene flagrer rundt øra på de.
Nei sørg for at ungene får noe annet å gjøre enn å komme inn i et slikt miljø.
I dag har jeg kjørt over fjellet til Nordfjordeid hvor jeg skal bo til i morgen.
Noen mil før Gloppen så været slik ut. Det regnet jevnt og det var ganske kaldt ute, bare rundt 10 grader.
Nå i kveld på Nordfjord Hotell så har jeg hentet litt mat fra restauranten og koser meg med den her på rommet.
Det er få kanaler på TV her og NRK er ikke til å holde ut allikevel så det ble svart skjerm. Internett er mye bedre.
Krokodillejegeren.
Jeg så at Steve Irwin, den australske krokodillejegeren er død. Slikt er trist, han etterlater jo kone og barn, men han har nok levd et tøft liv blant alle sine ville dyr. Jeg er alldeles ikke forundret over at han døde på jobb, slik som han holdt på, men at en giftig rokke skulle bli hans bane, trodde jeg ikke.
Programmene hans hær vært flotte å se på selv om jeg av og til har ment at han som programleder var litt hyper, men det var vel hans måte å være på samtidig som han elsket jobben og de ville dyrene. Det har nok strømmet en del adrenalin i hans årer tror jeg.
I morgen går turen til Eid bibliotek og deretter Gloppen, så blir det spennende å se hvor neste natt skal tilbringes.
I går begynte jeg å høre på denne boken som beskriver en «Walkabout» som går tvers over Australia. En amerikansk lege får innbydelse til å være med pga sitt engasjement for den australske urbefolkningen. Hun tror hun skal på en mottagelse, men ender opp på en flere måneders tur gjennom ørken og villmark.
Er boka bare fantasi?
Jeg har hørt lydboka en gang tidligere og syntes historien var god. Nå var det igjen tid for å lytte til historien etter å ha lest kritikk av boka. Det viser seg nok at hele historien er svindel og at forfatteren aldri har vært i nærheten av å være med på en slik tur. Her finner du en artikkel skrevet av en australier som ikke gir mye ære til forfatteren.
Chris Sitkas (Napaltjarri) omtale.
Søker man på Marlo Morgan på nettet så får man mange treff og det er beskrevet at forfatteren selv har innrømmet at boken er fri fantasi.
Her er omtalen som finnes på sidene til Bokklubben.
Omtale
Boka er fortellingen om en amerikansk leges opplevelser i den australske villmarken. I fire måneder vandrer hun gjennom ørkenen sammen med aboriginstammen Det virkelige folket. Både fysisk og mentalt møter hun store utfordringer. Stammen tar imot henne som en av sine egne, og snart får hun tilgang til hemmeligheter som ingen har fått del i tidligere. Samtidig sender de med henne et budskap hun skal ta med seg til den siviliserte verden. Det angår menneskets forhold til naturen, fremtiden og menneskets plass i den store sammenheng. © FS Informasjonstjenester
Utgivers omtale
Publikumssuksessen Det virkelige folket er beretningen om en kvinnelig amerikansk leges opplevelser i den australske villmarken. En eventyrlig beretning om en kvinnelig amerikansk leges opplevelser i den australske villmarken. Uten å ane hva hun går til, legger hun ut på noe som viser seg å bli en fire måneder lang vandring gjennom brennhet ørken sammen med en aborigin-stamme som kaller seg «Det virkelige folket». De gir henne etter hvert tilgang til hemmeligheter som ingen utenfor stammen tidligere har fått del i: en nærmere 50 000 år gammel kulturs visdom. Det blir en utrolig reise, både på det indre og ytre plan. Boken kom første gang ut på norsk i 1995.
Link til bokklubben.
Pensjonisten 