Svalerødkilen og Røsnæskilen

Været var ikke det beste, men hvem har ikke hørt det slitte ordtaket med klær og vær osv:-)
Rett før 10:00 møttes vi ved postkassene i Svalerødkilen og la ut på vandring vestover mot Røsnæskilen.

Gågruppa samles i Svalerødkilen

Vi gikk opp bakken som er rett frem på bildet og litt lenger opp i den tok vi inn til høyre på Kyststien. Her er det lett å finne frem da det er godt merket.

Stien er godt merket med info og piler.

Etter å ha gått noen få hundre meter kommer vi opp til merket hvor vi kan ta en rundtur ut på pynten for å se utsikten eller studere jettegrytene. Denne gangen valgte vi å gå videre for vi skulle yil Bjørnehula ute i terrenget nærmere Røsnæskilen.

Fruen godt kledd for tur i duskregnet.

Underveis fant vi en del tømmer som ligger i hauger og råtner. Her har det ikke blitt tatt vare på.

Ute i terrenget her finnes det en bjørnehule. Jeg aner ikke om det noen gang har vært bjørn her, men den har nå fått det navnet.

Her er kona ved inngangen til hula

Etter å ha vært ute ved hula startet vi på returen og gikk noe av den samme veien tilbake, men tok en annen rute de siste kilometrene. Det er en fin gapahuk i terrenget her som Røsneskilen elglag har satt opp. Der skulle vi innta vår lunsj. På veien til gapahuken kom vi inn på denne veien som tydelig var under stor oppgradering. Vi traff på grunneier som holdt på å utbedre veien her.

Etter en god lunsj, en lunsj er vel alltid god ute i det fri? Egentlig er det jo merkelig hvordan maten smaker i friluft, men kosen og atmosfæren bidrar nok til at smaksløkene lures bitte lite grann, kanskje?

Hele rundturen ble omtrent på 8 km i fint turterreng. Dette er en løype som passer for de fleste. Det som var litt spennende for meg var et jeg som gutt bodde her ute, da begge mine sett med besteforeldre er fra Sponvika. En del av området her husker jeg godt, men stien mellom kilene som vi nå gikk har jeg nok aldri gått.

Holleby kirke

Mandag kveld var jeg ute på en liten kjøretur for å ta noen bilder og kom over Holleby kirke.

Her er litt info klippet fra sidene til Den Norske kirke:


Holleby kirke er bygget i tre og ble oppført i 1920. Kirken har korsplan og 107 sitteplasser. Den ble tegnet av arkitektene Aksel og Torvald Bjørnland. Den nåværende Holleby kirke ble oppført i 1919 etter å ha fått både tomt og materialer av godseier Paul Lindemann. Det tidligere kapellets historie er adskillig eldre: I Tunes bygdebok forteller Sven G. Eliassen at biskop Jens Hilssøn omtalte kapellet etter sin visitasreise i 1598.

Holleby kirke ligger pent inne ved skogkanten

Tur inn til Høgnipen

Stedet har jeg tidligere hørt om, men aldri besøkt. Etter flyturen på lørdag så får jeg tips om å gå inn der og som tenkt så gjort. Søndag dro kona avgårde for å finne Høgnipen. Det er mulig å komme hit fra minst to sider, men den ene som vi valgte er fra Rakkestadsiden via Ertevannveien. Den andre er fra Børtevann på Sarpsborgsiden.
Stine innover er orangemerket og ganske grei å gå. Ikke er det langt heller. Fra parkeringsplassen er det først 1.1 km til en gammel boplass og deretter bortimot 2km til.

Fottur inn til Høgnipen
Det er flere muligheter for å ta ulike løypevalg i skogen her, men alt er greit merket for det du vil følge.
Mange artige fasonger på trærne i området her
Fottur inn til Høgnipen
Kort vei til toppen
Litt trollskog på vei til Høgnipen
Det var veldig mye nedfallstømmer i skogen her.

Det var en fin tur og i alt brukte vi 2 timer på å gå frem og tilbake. Vi tok det med ro ogs toppet for en del bilder og film og derfor brukte vi såpass tid på denne korte løypa.

Tirsdag 27. April 2021

Det er kveld.
Kanskje ikke så rart når klokka har passert 22:30?
Jeg har alltid like sene kvelder og tidlige morgener. B-menneske om kvelden og A-menneske om morgenen. Aner ikke om den kombinasjonen egentlig kan eksistere, men det har fungert ok for meg det meste av livet. Selv da jeg jobbet prøvde jeg å være i seng til midnatt, for jeg måtte opp rett over 04:00 for å rekke 05:00 eller 05:30-toget til Oslo. Da kunne jeg sove vel en time på toget og fikk tilbake litt av det jeg manglet i løpet av natta. Nå som pensjonist jar jeg justert oppvåkningsøyeblikket til å være noe senere enn 04:00 og da kan jeg tillate meg luksusen å sitte her på kvelden å nyte god musikk samtidig som jeg koser meg med hobbyen, foto og film.
I kveld har jeg «redigert» ferdig et nytt program for TV-Østfold; Lars og Espen prekær metall. De legger ut sine fine program på Youtube og vi får bruke dem i TV, men da må de konverteres til et format som kan sendes der og lyden må justeres litt. Slikt er gøy å holde på med. Litt teknisk info for interesserte; Video og lyd redigeres i DaVinci Resolve Studio m/Fairlight og til rensing av lyd bruker jeg RX8 fra iZotope.
Ellers har kvelden gått med til bilder. For tiden holder jeg på med 2012 og redigerer enkelte bilder på nytt. Fotoprogrammene blir stadig bedre og siden jeg tar og har tatt alt i RAW-format så kan gamle bilder bli bedre nå enn de var da de ble tatt. Egentlig er det ganske utrolig hvor mye info som finnes i de gamle filene og som da moderne programvare får frem.

Oktober 2012 passerte jeg her i Fyrde. Jeg skulle til Ørsta for å holde kurs.

På veien til Ørsta ble det jo som vanlig ferge på dene tiden når jeg skulle krysse Hardangerfjorden. I dag slipper man det for brua som bygges på disse bildene er for lengst ferdig og jeg har kjørt over den flere ganger.

Det jeg koser meg med om å kveldene er å mimre på alle de turene jeg har gjort for jobben gjennom vel 30 år med reising både innenlands og utenlands. Etterhvert blir det nok noen poster med slike mimrebilder.
2012 var like aktivt som andre år og jeg var på farten hele tiden. Noen dager før turen til vestlandet var jeg på Smøla og slik så det ut en morgen fra mitt hotellvindu.

Morgenstemning på Smøla og båtene er på vei ut på feltet.

Emnetåke

Bare en enkel post for å se hva jeg har benyttet av emner i mine innlegg. Nedenfor kommer det også en test av hvordan et før- og etterbilde kan vises.

Barnebarn Bergen Bibliotek Camping Canon Ferie Fjell Foto Fottur Halden Haldenbilder Hotell iPhone Kamera Kirke konsert kreta Kundebesøk Kunst Kurs Kusadasi Mat Molde museum Musikk Natur Oppussing Oslo Panorama regn Regnvær restaurant Sjø Skeikampen Skogstur Skyer snø Sommer Sverige Sykling trafikk Tromsø Tyrkia Video Vinter

Halden sett fra festningen vår. Begge bilder er tatt med Hasselblad X1D
Lyden av hagl her utenfor huset

Hasselblad X1D

Et spennende, men for dyrt kamera.
Jeg har fått låne et slikt kamera noen få dager og koser meg med det. Dette er jo ikke beregnet på sportsbruk eller rask fotografering, her må man planlegge og vente på at noe skjer når man trykker på utløseren. Resultatet blir fantastisk.

Fototur langs Tista

http://jechstra.jalbum.net/Halden_hasselblad/

Filene fra et slikt kamera blir store og det tar litt lenger tid å redigere dem enn selv de jeg tar i fullformat med mitt Sony A7R3. Jeg kommer nok aldri til å skaffe meg et slikt kamera pga prisen, men å få bruke det noen dager er jo helt topp når man har fotografering som hobby.

Tur til Angerstjern

Onsdag 14. april gikk turen til Ør og videre på stien mot Budalsvika. Vi skulle ikke gå så langt for målet denne dagen var Angerstjern.

Her ligger Angerstjern.
Vi har parkert nede ved bommen og går her mot Nybølesetra.

Som dere ser av bildet lå det litt snø og is i skyggepartiene etter nedbøren som kom for to dager siden. Ellers i skogen var det mange bløte partier og det var ikke fritt for at jeg ble bløt i bena på turen, selv med gode «vanntette» tursko. Når man tråkker for dypt i vannet så blir man bløt.

Nybølesetra

Stiene var veldig godt merket og det var lett å finne frem selv for dem som ikke er kjent i traktene her.
Blåmerkingen var også god hele veien.

Her fulgte vi stien videre mot Budalsvika og det er et lett terreng å gå i. Jeg sier lett fordi jeg har veldig liten trening i å gå på slike turer. Først nå når jeg har blitt pensjonist blir det mange turer og det er enda ikke mye kondisjon å skryte av, så nå jeg lett kan gå turen må den karakteriseres som lett.

Kona koser seg på tur

Fine små tjern på veien innover til Angerstjern. Pent turterreng i dette området.

Her er vi ved enden av Angerstjern og det er bare den siste bakken å gå opp høyden her og deretter ned til gapahuken som er bygd opp ved tjernet.

Angerstjern

Nydelig turvær gjorde dette til en veldig fin tur. Jeg ble fortalt at det er mulig å fiske i dette vannet da det settes ut en del fisk her. Kanskje jeg må skaffe meg fiskekort for sesongen slik at man kan prøve lykken når man er ute.

Kona ved den nye gapahuken som ble satt opp i 2019.
Det spirer i vårsola
Høy og tørr står treet

Litt bilder fra turen ellers:

Overnatting ved Aspern

De to yngste barnebarna på 6 og 9 er vant til å være ute på telttur og denne helgen dro vi ut sammen med dem. Turen gikk til sydenden av Aspern rett etter Stensbrua. Der et det et badested med søppelkasse og utedo. En grei tilrettelagt plass for å tilbringe en hyggelig stund. På denne tiden av året er det stille her, men stedet er visst i flittig bruk om sommeren som badeplass. Det er en liten grei strand her og det er fine bademuligheter for dem som liker ferskvann.

Her var det også en fin krakk som kunne benyttes.
Vi er på overnattingstur oppe i vassdraget ved Stensbrua i Aremark
Vi er på overnattingstur oppe i vassdraget ved Stensbrua i Aremark

Teltet er helt nytt og det var første gang vi prøvde det. Fungerte utmerket.

Kveldskos ved bålet. Ungene grillet pølser og marshmallows. Standard på slike turer tror jeg:-)
Bålet lyste gått opp i kveldsmørket. Begge barnebarna hadde fått lysstikker av meg og de lyser i mange timer. De er bare å brekke så kommer det et fint blått eller rødt lys etter som hvilken utgave man har av dem.
Det ble en helt stjerneklar kveldshimmel og barnebarna syntes det var gøy å se på alle stjernene som kome frem etterhvert som mørket senket seg.
Det ble en kald natt

På morgenen var det -5 og vannflaskene hadde blitt til isklumper. Dunken med 15l vann var ikke helt gjennomfrossen, men dette tydet på at det hadde vært ganske kaldt i løpet av natten.

Det smakte godt med nykokt kaffe på morgenen.

Hele turen ble kjempebra og ungene koste seg, selv til morgenen i det kalde været. De hadde ekstra gode soveposer som tåler en del kulde og de hadde det varmt og godt. Kona og jeg hadde poser som hadde en komfortemp. på +5, men det var nok i kaldeste laget for dem. Jeg greide meg bra, men kona kunne nok ha hatt det litt varmere sa hun.

Historiske verdier

Nå legger nok vi mennesker veldig forskjellige betydninger i et slikt uttrykk som overskriften her lyder. Noe har virkelig betydning for den globale historien, men det jeg ser for meg her og tenker på er nok i mye mindre skala, om enn det kan bli mye av det gjennom årene. Ofte har vi mennesker lett for å la oss fascinere av de store hendelsene og lar ofte den dagligdagse historien passere ubemerket. Tenk om vi av og til senket blinket, uten å bli navlebeskuende, for å se på historien i de nære ting? I dag trekker vi i snora og aner kanskje ikke hva som skjer i det hele tatt der avfallsproduktene raser gjennom PVC-rør på vei mot en rensende løsning.

Hvis veggene kunne snakke

er kanskje et litt slitt gammelt ordtak, men…


Jeg lurer på hva toseteren her har vært med på gjennom årene den har stått til tjeneste her?
Her inne satt man i all slags vær, varme og kulde, snø og regn. De hadde ikke oppvarmet bad med alle fasiliteter, noe vi tar for gitt i vår del av verden. Her satt kanskje ektefellene for å diskuterte hvordan de skulla ha råd til å forsørge ungene, om de fikk grøden i hus tidsnok til å redde den før høsten og kulda satt inn, osv. Det var nok ikke den store lystige samtalen om den neste ferieturen hvor man skulle være litt influencer for folka på nabogården. De hadde visst ikke så mye «influenca» den gangen, de jobbet uansett tilstand da. Her gikk kanskje de minste ungene sammen for å slippe å være alene i vintermørket. Ute hylte vinden og kanskje ulven, hvem vet?
Vår attityd til slike innretninger som en do har blitt veldig tabubelagt og her er man i full isolasjon i dag. Opp gjennom århundrene, kanskje tusener for den saks skyld, så satt man i lange rekker og pratet om løst og fast, gjorde forretninger samtidig som sitt fornødne, noe som er helt utenkelig for oss såkalte «kultiverte» skapninger. Jeg har flere ganger ruslet gatelangs i Efesus(bare 14km fra der vi holder til i Tyrkia) og der kunne de dette med å fornødne seg i lange rekker. Er ikke helt sikker på at verbet «å fornødne» seg står i ordboka vår, men pytt…
Når jeg først nevner Efesus så er det utrolig å se hvordan deres «vannklosetter» fungerte. Vannet rant under setene, 12 i rekke og alt avfall ble skylt vekk umiddelbart. Romerne kunne det her med VVS allerede den gangen.
I denne avkroken her var det ingen bilder på veggen. Stedet er kanskje fra tiden før vi fikk konger og dronninger:-)

Døra til stedet hvor man kan lette på trykket.

Glasset har sprukket nå, så det blir nok litt ekstra trekk.
Når jeg langsomt løfter opp kroken og åpner døra, hører jeg lyden fra skrikende hengsler. Jeg er nesten tilbake i tid i et lite øyeblikk – nordavinden og høstmørket jager meg og jeg skynder meg inn for å…

Her var det ikke bare å etterlate seg alt det kroppen ikke lenger trengte, men av og til måtte man også rydde i etterlatenskapene. Var ikke bare å trekke i snora her nei. Mest sannsynlig passet de på å tømme dritten – der kom ordet du sikkert har ventet på – før vinteren satt inn, slik at de slapp å gå tom for lagringsplass under setene i den kalde årstiden. Skrekk og gru for en tanke.

To kan man være her…

Det er faktisk mange tanker som surrer rundt i hodet når man ser dette og jeg tenker over vår innstilling til kroppens funksjoner i dag. Vi er faktisk på en anne planet.
Mange synes sikkert det er fryktelig dumt å ta bilder av en gammel utedass, men for meg er det en del av vår historie.

%d bloggere liker dette: