Kategori: Dagbok

Vår lille Prinsesse, ja hun kalles det elsker å være der tingene skjer. I dette øyeblikket har hun lagt seg til rette på stoffet som dattera mi skal bruke til bunaden sin. Da stoffet ble lagt ut på bordet var hun der straks og tok det i besittelse. Hun la seg forsiktig ned og dro ikke ut en tråd i stoffet og etterhvert sovnet hun der. Ja katter er artige dyr som kan gi oss mye glede bare ved å titte på de. 

Så har julekvelden kommet og vi har pyntet til jul. Det blir jo en veldig kort julehelg, men det går sikkert også bra. Man kan ikke alltid ha lange juleferier heller.
Det ble jo på en måte hvit jul allikevel selvom mye har regnet bort.

Jeg er med i et par tre fotobaser hvor man kan legge ut bilder og få kritkk. Nylig har jeg blitt med i basen imagerating.dk som virker som et ok sted å publisere sine bilder.
I de norske basene går ofte kritikken på det helt tekniske og man har omtrent ikke evnen til å se motivet. Mange er opptatt av at bildene skal beskjæres så tett som mulig. Åpne flater er fy! Det befriende med de utenlandske basene er at de har et litt videre syn på hva et bilde er. Bilder er også kunst og jeg har vondt for å se at man kan gå på en kunstutstilling og kritiserer kunstneren for at han har brukt feil pensel eller verktøy. Jeg skulle gjerne se den som ville be kunstneren om å lage en ny versjon av maleriet da personen som er avbildet(malt), kunne ha stått litt anderledes osv. Veldig ofte er det som skjer i fotobedømning. En skygge er feil, treet kunne ha vært rettere, den grena der er vel egentlig i veien osv. Lyset er da ikke perfekt, for lyst, for mørkt osv i det uendelige.

Noen ganger finnes det ingen grunn til å kritisere et bilde, enten liker man det eller så liker man det ikke. Tekniske kriterier drar ofte helt ut i det latterlige. Det pussige er imidlertid at de som har de «værste» kritikkene aldri lager bilder selv som demonstrerer hvordan det skal gjøres.

Nei, det er koselig å ta bilder og få kritikk, enten den er god eller dårlig.

Jeg er også med i den russiske basen Photoforum.ru. Det er en stor base med mange tusen fotografer som sender inn bilder jevnlig.

I dag har min kone og jeg vært gift i 31 år.
Jeg lurer egentlig mest på hvor det ble av årene?
Tiden har gått og vi har blitt eldre, barna vokser opp og vi får barnebarn.
Ja livet går sin vante gang.

Jeg har satt i gang med oppussing av leiligheten i Oslo og har begynt med taket, naturlig nok. Det blir hvitt tak og antagelig kaffe latte på veggene.
Jeg har bodd her i mange år og det er første gangen jeg pusser opp i stua. Badet ble malt for 2 år siden. Det er ikke store plassen, så jeg blir vel ferdig med alt til jul tror jeg. 

Jeg fant dette bildet i Risør på kaia der. Det er en stund siden jeg var der, men fant dette bildet da jeg ryddet i bildesamlinga. Det er jo vinter og den tiden igjen så dette er nok relevant. 

Tirsdag kveld var det igjen tid for en tur ut i Asker og møtet til kameraklubben. Jeg har vært medlem der siden i sommer (2005), men har dessverre ikke tid til å møte på alle sammenkomster pga reisinga mi.
Denne kvelden måtte jeg imidlertid møte opp da jeg skulle vise bilder fra min siste tur til Svalbard. I november dro jeg i vesterled og havnet i Longyearbyen. Det har blitt en del besøk der gjennom årene og denne gangen fikk jeg litt tid til overs så jeg kunne ta noen bilder.

Metroen
I dag har jeg kjørt metroen en times tid ut av selve bykjernen. Jeg hadde hørt mye om den på forhånd og den var virkelig så flott som jeg hadde hørt.
Alexey hentet meg på hotellet på morgenen og ned i Moskvas underverden bar det. Jeg fikk hjelp til å kjøpe et klippekort og kunne deretter kjøre rundt i dette fantastiske nettet som finnes under byen. Nå er det flere ganger med innbyggere i Moskva enn det er i Norge og for meg virket det som om alle var i undergrunnen samtidig. Jeg fryktet kø og lange ventinger, men nei her fungerte det bra. Metroen hadde en frekvens på togene som kan få en talekåt norsk politiker til å bli misunnelig. Det ene toget for ut av stasjonen og det neste suste inn. Klyv ombord og la deg befordres!
Dette fungerte utmerket og etter å ha byttet bane en gang satt vi oss ned og ventet 7 stoppesteder før vi gikk av. Da var vi langt uten i en forstad til Moskva og der fikk vi se litt av boforholdene til en moskovitt. I Moskvaregionen satses det aktivt og her er det mye utvikling, blant annet bygges det mange nye boligblokker. Innimellom lå de gamle blokkene fra tidligere tider og kontrastene her var store.

Norsk russisk videregående skole.
Dagen på skolen gikk bra og jeg fikk kurset dem som skulle være med på det. Jeg underviste i bruk av nytt biblioteksystem og nå få de skolens samling ut på nettet samtidig som det selv får et moderne system.
Til lunsj fikk vi spise i skolekantina og her fikk se hva som kan gjøres for elevene. Vi fikk servert det samme som dem og det var bra mat. Menyen bestod av en tallerken med suppe og en rett bestående av fisk og poteter med revne gulerøtter til. Både frokost og lunsj får elevene på skolen.

Omvisning i byen
Man kan ikke dra til Moskva uten å se litt på byen og slik ble det. Alexey hadde lagt opp en flott omvisning for meg og tre til som var med på denne turen.
Etter å ha vært på skolen tok vi metroen tilbake til hotellet som skulle være utgangspunktet for sighseeingen.
Første stopp var Den Røde Plass. Dette navnet har ikke noe med kommunismen farge rødt å gjøre, navnet kommer fra gammelrussisk hvor rød betyr vakkert, så altså heter plassen egentlig Den Vakre Plassen!
Til våre store sortg var Kreml stengt denne dagen så vi måtte beskue stedet fra utsiden, men neste gang ordner nok det seg også.
Ellers var vi over det «meste» av byen tror jeg. Vi tok metoren på kryss og tvers og dukket opp både her og der for å se på forskjellige bygninger og historiske steder. Alexey var en meget god guide og turen ble meget bra. Den store katedralen som stod ferdig i 2000 imponerte enormt. Katedralen består av to kirker bygd på hverandre og vi var inne i begge to. Den opprinnelige ble sprengt i 1931 og planen den gang var at det skulle bygges et 400 meter høyt hus som skulle være en katedral for kommunismen. På toppen var det planlagt en 100 m høy statue av Lenin- Planene var utrolige, men de ble aldri gjennomført. Stedet hvor katedralen hadde stått inneholdt et stort krater og det ble etterhvert bygd en stor svømmehall der. I 1995 begynte man på den nye katedralen og bare 5 år senere stod den ferdig. Det var litt av et tempo.
Rundturen ble avsluttet med en spasertur i Arbat, handlegaten hvor alle småmarkedene var.