Skeikampen

Vi har hatt fine dager på Skei Caravan. Mandag skinte sola fra blå himmel og naturen rundt oss så akkurat ut som på et postkort. Lufta er mye bedre her til fjells, det føles letter å puste faktisk. Skulle det bare vær innbildning så spiller det ingen rolle, følelsen er der allikevel.
Tirsdag var det også sol, men ganske overskyet så bare noe av sola slapp gjennom. Temperaturen har vært topp, litt under 0 de fleste dagene.
I dag onsdag snør det. Det er tåkete ute og sikten er ganske liten. Kona og jeg gikk en tur opp i skianlegget, men det var ingenting annet å se enn tåke. Det ble å gå tilbake til vogna og sette over en kjele med te. Deilig det også.
Plassen på Skei Caravan er delt i to og den ene delen er det Oslo caravanklubb som leier. Forskjellen mellom deres del og «vår» er ganske stor. På vår side stopper folk og slår av en prat og alle hilser på alle mens det virker som et tett klikksystem på den andre siden. Forrige kvelden gikk vi en tur gjennom området til Oslo Caravanklubb og der var det ingen som hilste. Det virket heller som om de ikke likte at folk passerte hos de. Ikke en hilste eller nikket når vi prøvde å være høflige mot dem.
Det minner meg om Kjærstranda hvor vi hadde campingvogn noen år, der var det også et klikksystem som gjorde at man ikke ble kjent med noen. Trist at det skal være slik.

Palmesøndag II

Vi kom vel frem til Skeikampen og fant vogna der den pleier å stå. Igjen var det en del snø som måtte måkes vekk, på trappa lå det vel en halvmeter med nysnø. Jeg fant frem skuffa og gikk til verket med liv og lyst.
Inne i vogna hadde det begynt å bli litt varmt, men det tar mange timer å få opp temperaturen. Ovnen sto ikke mye på og det gjør sitt til at det tar lang tid å varme vogna. Kvelden gikk greit allikevel og vi fikk laget mat og nå er det sengetid.
Ute er det nesten fullmåne og et alldeles nydelig vintervær.

Palmesøndag

Påsken har ankommet og ganske mange nordmenn er på vei til fjells. Vi får vel være blant de vi også for i år tar vi noen dager og drar opp på Skeikampen for å være i campingvogna. Vi benytter den altfor lite og det er trist når man kan dra til et slikt fint sted.
Da jeg tittet ut av vinduet til morgenen fikk jeg en ekstra rynke over nesa, det hadde snødd i natt. Nå blir det sikkert ikke liggende lenge, men allikevel.
Trafikken kommer sikkert til å bli tung i dag så det er godt at jeg har lydbøker i bilen, det kan ta noen timer fra Halden og til Skeikampen.
Vi kjører oppover utpå dagen og får håpe på det beste.
Nå kommer sola frem her så det ser ut til å kunne bli en fin dag.

iPod

Jeg har også tapt for presset. Det har blitt en iPod på meg også. Grunnen var at den kan brukes som bildebank for mitt digitale kamera, et Canon 20D. At man også kan benytte den til å spille musikk er jo en grei ekstra fordel.
I dag har jeg lekt meg med podcasting og sitter akkurat nå og hører på Herremagasinet. Jeg har normalt aldri tid til å høre radio så dette er midt i blinken for meg. Nå kan jeg abonnere på akkurat de programmen jeg vil og droppe alt det andre mølet som sendes.

Arbeidsdagen er over

Et portrett av Ellen tatt på slutten av en lang arbeidsdag, men hun kunne fortsatt få frem smilet. Posted by Picasa

Opptog og moro

I forbindelse med festdager for den videregående skolen i Halden ble det arrangert et åpningsshow i parken på lørdag.
Gamle uniformer og kanoner var en del av det hele og her ser dere hvordan det ser ut når en gammel kanon avfyrer en salutt. Posted by Picasa

Solformørkelser og Trondheim

Nå har jeg hatt et par uker med sol og blå himmel her oppe i nord og
midt-norge, men i dag hvor det hadde vært gøy å titte på sola så ble
det overskyet. Dårlig gjordt!
Nei været kan vi heldigvis ikke gjøre noe med, grunnlaget for krig hadde nok vært totalt da ja.
Etter kundebesøk i dag har jeg ruslet litt på museum. Uansett hvor jeg er i verden så prøver jeg alltid å gå på museum og jeg kan gjerne gå på de samme om igjen. I dag var jeg på vitenskapsmuseet i Erling Skakkesgt.
Jeg stakk innom to avdelinger og slo i hjel et par timer på det. Nå er det vel ganske feil å bruke et slikt uttrykk om det å gå på museum, for man lærer noe og får en fin opplevelse, men det forsvant jo et par timer da. Vitenskapsmuseet var nok ikke av de beste jeg har vært på og det skal vel mye til det også, men de var mindre enn forventet og utstillingen var ganske sparsommlige. Nå kostet det heller ikke mer enn 25,- for å komme inn så det går jo an.
Resten av dagen går vel med til litt jobbing og forberedelser for morgendagens møte i Melhus.
Det skal bli deilig å komme hjemover nå da jeg har bodd på hotell siden 1 feb. Noen få netter med andre ord. Til helga blir det ankomst Halden og det skal bli godt.

Rottefangeren i Trondheim

Det har blitt tidlig ettermiddag og jeg har akkurat kommet frem til Thon-hotellet i Trondheim. Hotellet har et parkeringshus rett bak i gården, men dit kommer du ikke. Selv lokalkjente har problem og for en
som ikke er fra byen kan du like godt la være å lete etter det.
Personen i skranken forklarte meg hvordan jeg skulle kjøre for å komme dit, men som han sa, selv ikke lokalkjente finner frem. Kommunen har stengt veien og du må tråkle deg gjennom en mengde smågater får å finne den ene åpningen som fører dit. På mitt språk heter det labyrint.
Parkeringshuset sliter også nå for tiden fikk jeg vite, fordi ingen bruker det! Tenk det. Kommunen vet virkelig å ta leveveien fra enkelte.
Nå hadde jeg imidlertid parkert borte i Leutenhagen eller hva det nå heter. Nedkjøringen til dette parkeringshuset er det enkelt å finne, men vennlig for stasjonvogner er det ikke. Jeg kjører en Toyota Avensis av årets modell og svingradiusen på den er vanligvis ikke dårlig, men her måtte jeg melde pass. Midt nede i svingen til nedre plan var jeg nødt til å stoppe, rygge en liten meter for så å fortsette rundt svingen. Trangt skal det være.

Rottefangst

Så til overskriften på denne bloggen. I det jeg har parkert bilen og dratt ut all bagasjen begir jeg meg bort til utgangen. I det jeg åpner døra for å gå inn i gangen der heisen befinner seg oppdager jeg at to uniformerte vakter kommer springene mot meg og den ene med en søppelbøtte høyt hevet over hodet. Hva i all verden tenker jeg og lurer på hva som skjer. Plutselig smeller han bøtta i gulvet og da ser jeg
det, en stor fet rotte prøver å rømme fra sin skjebne. Søppelbøtta bommer og rotta piler videre mot utgangen. Jeg smeller døra igjen bak meg og rotta er fanget. Personen foran meg tar sikte på rotta og setter benet fort og hardt ned, han treffer og et lite pip unnslipper rotta før den blir blank i øya og forlater dette livet her i Trondheim by.
Nå sitter jeg her på rommet og ser på trafikken utenfor. Det tutes og stresses. Hvorfor sitter jeg ikke på en bryggekant på en øde øy og fisker mitt daglige måltid tro? Er det virkelig verdt å slite for dette livet her hvor politikerene gjør alt de kan for å rane oss for det som er til overs når skatten er betalt?
Nylig leste jeg om kommuner som vil ta turistskatt av folk som ikke er fra kommunen når de kommer på besøk for å være turister? ! 1. april allerede?
Jeg håper virkelig vi får en liste over slike røverkommuner slik at alle turister kan advares mot å dra dit. Mine penger kommer ikke til å bli brukt innenfor
deres grenser.

God ettermiddag fra Trondheim.

Utsikt fra Torghatten

Været var strålende da jeg var der og her er utsikten fra hullet retning vest. Posted by Picasa

Isfullt i Torghatten

Jeg kravlet helt opp i hullet på Torghatten og der var det glatt. Jeg var forsiktig og tok det med ro og turen ble en flott opplevelse. Posted by Picasa