Kategori: Dagbok

Da jeg kom hjem i natt gikk jeg bare rett i underetasjen og tittet ikke inn i stua. Til morgenen i dag oppdaget jeg et par store pakker i stua som kona sa jeg skulle pakke ut mens hun var på jobb. Nytt bord til spisestue var i den ene og etter mye skruing kom det seg på bena. Den andre pakka var stor og firkantet og avslørte en massasjestol i skinn. Hun håpet at den ville hjelpe ryggen min og mens jeg skriver dette sitter jeg i den nye stolen og nyter vibrasjonene:-)
Hyggelig med slike koner:-) Hva skal jeg nå finne på til henne?

_MG_9831, originally uploaded by jechstra.

Rett etter at jeg dro fra Kiruna litt over 7 i går fikk jeg se dette motivet. Solen var i ferd med å klatre opp og landskapet rundt meg våknet til liv. Temperaturen var lav, ca -17, men det var flotte kjøreforhold.
Det ble en lang dag hjem og alt i alt tilbakela jeg ca. 165 mil fra Kiruna og til Halden/Tistedal. Kjøreturen gjennom Sverige og ned til Åmål hvor jeg svingte inn mot Norge, gikk som en drøm. En gang stoppet jeg for å fylle tanken og en gang for å handle inn mat. Måltidene ble spist i bilen og enkelte stunder med mikrosøvn ble også gjordt der. Lydbøkene geleidet meg gjennom flott svensk natur og kl. 03.00 i natt parkerte jeg hjemme i Tistedal.
Grunnen til at jeg alltid kjører Sverige er at veiene er mye bedre og man kan holde jevn fart. Man må ikke kjøre fort, men den jevne hastigheten teller mye mer. Gjennom Norge er det 50 og 60-soner i skjønn forening langs hele E6 og hastigheten blir aldri jevn. I Sverige er ikke veiene belemret med så mange forskjellige fartssoner og kjøreturen blir mye mindre stressende. En annen sak er kjøremønsteret deres. Det kjøres mer avslappet i Sverige og trailerene ligger ikke på støtfangeren bak for å presse seg forbi selvom du holder 80 i en 70-sone. Jeg benytter E45 så fort jeg skal lenger nord en Trondheim. Greit at det blir noen mil omvei, men jeg sparer tid og stress.

Det var ganske mye nordlys i kveld. Styrken på det var ikke så bra, men jeg fikk med meg noen bilder av fenomenet.

Det ble hotell i Kiruna i natt. Veien fra Narvik og hit over fjellet var bra. Full vintervei og ned mot -13 gir bra forhold. Midt inne på vidda måtte jeg stoppe for å få med vindmøller som beveget seg langsomt i nattemørket. Her måtte jeg frem med stativ og benytte lange eksponeringstider. Bildet er et såkalt HDR-bilde og er sammensatt av 8 bilder med forskjellig eksponering.

I regnværet i dag så jeg denne fine regnbuen.

Det er morgen utenfor vinduet, lyset kryper frem over fjella her i Fauske og avslører at de er hvite. Vinteren er på gang.
Alt virker så trivelig lyst når snøen kommer, men man glemmer så lett snøkaos, måking og fastkjørte biler. Norge vises frem i utlandet av flotte glansede bilder med solbrune turister på ski innover snødekte vidder eller moteriktig kledd på vei ned en fjellside. Baksiden av medaljen er mye større enn forsiden i dette tilfellet. Budsjett for brøyting finnes ikke i det hele tatt mange steder og det blir vanskelig å komme frem. Kanskje vi burde sende ut noen riktige bilder av Norge for virkelig å vise turistene hva de kan vente seg hvis de fyller opp lommebøkene og kommer hit? Jeg ser med gru frem til enda en vinter i Oslo hvor de bare kjører snømåka ned gata og flytter all snøen inn i dørsidene på de parkerte bilene. Så en gang på våren setter de opp skilt og tvangsflytter biler for å få renset opp all dritten de har lagt i fra seg i løpet av vinteren. I våres husker jeg de satt opp skilt med snørydding og all parkering var forbudt. Det gjaldt ikke bare gata hos meg, men i alle nabogatene også. Utrolig hvor effektive de har blitt til å rydde. Resultatet var som vanlig, de hadde ikke ryddet den natta de skulle, i stedet hadde bare skiftet ut plastsekkene på skilta med nye datoer. I mellomtiden hadde en stor del av bilistene på Rodeløkka kjørt rundt i distriktet for å finne et sted å ha bilen om natta, til ingen nytte! Tenk om de hadde tatt gate for gate istedet for å prøve og sluke flere kvartal i løpet av natta?

Igjen er det kveld og jeg sitter her på hotellrommet mens TV surrer i bakgrunden.
På vei fra Moi Rana og hit til Fauske opplevde den første snøen på denne siden av sommeren. Årets første snø er det jo ikke da årets første måneder inneholdt en god del snø.
Midt oppe på Saltfjellet var det -3 og en god del snø og vindkast. Veien var såpeglatt og det oppdaget en fyr som skulle kjøre forbi meg. Jeg lå en del under fartsgrensa fordi lysa i dashbordet minnet meg om glatt underlag, men han som tok meg igjen bakfra brydde seg ikke om glatte veier. Han dro forbi og begynte plutselig å ta det med ro. Under forbikjøringa oppdaget han sikkert hvor glatt det var og hastigheten gikk raskt ned til den samme som jeg holdt. Først da vi var nede fra fjellet og veien ble tørr igjen ga han jernet og forsvant inn i natta foran.
I natt bodde jeg og resten av gjengen fra jobben på Ole Tobias hotell i Mo i Rana. Der hadde de topp service. Det er et slikt hotell jeg mer enn gjerne drar tilbake til. Seminaret i dag ble holdt i Meyergården og de gav også ypperlig service. Alt i alt et meget hyggelig opphold i Mo i Rana.

Nå har vi tatt inn på Fauske hotell og her har det blitt en del overnattinger gjennom de siste åra. I kveld har vi spist en deilig fiskemiddag, torsk med scampi.  Faktisk var det ganske travelt på hotellet i kveld og jeg lurte på om det var noe spesielt som skjedde, men neida sa de, besøket har tatt seg veldig opp i det siste og folk går ut for å på puben eller restauranten i hotellet. Slikt er jo bra for drifta.
I morgen blir det en ganske rolig dag med et par kundebesøk i Fauske før vi drar videre nordover til Narvik.