Dagen har forsvunnet som en røk.
Jeg opplevde morgenen i Lyngdal og satt på hotellet og nøt frokost og så horisonten våkne til liv i det sola ett eller annet sted var på vei til å stå opp.
I lyngdal holdt jeg kurs eller opplæring i dag, men slet med en maskin som absolutt ikke ville godta installasjon av .Net 2.0. Alt så ut til å gå bra, men den gang ei. Installasjonen ble ikke gjennomført skikeklig til tross for at man var admin på maskinen. Etterhvert blir jo rådyra gode eller noe slikt og man tyr til drastiske metoder. Løsningen ble å slette noen systemfiler tilknyttet .net. Installasjonprogrammet hevdet nemlig at versjonen var på plass i maskinen og at det ikke var noe vits å installere den en gang til, men etter litt som sagt drastiske handlinger med noen systemfiler prøvde jeg på nytt og installasjonen ble vellykket. Alt fungerte.
Turen hjemover langs E39/E18 gikk ok, men hvorfor tror enkelte at det er fri fart? Det var jevn kø og gode kjørefohold, men av og til kom det en i stor fart og dro forbi i køen for deretter å bli liggende der i mange kilometer før de plutselig greide å ta en bil til. Stressende kjøring.
Vel fremme i Oslo parkerte jeg og gikk rett på Jasmin. Der ble jeg møtt av jubel og bursdagssang, de hadde husket dagen min:-) Kvelden ble lang og trivelig før jeg ruslet ut i natten for å tømme bilen og bære opp alt som lå der etter flere dager på veien.
Kategori: Dagbok
Breiflabb og Perelada
Igjen traff jeg på et kjøkken med god mat. Rosfjorden Strandhotell har så langt vært en meget hyggelig opplevelse. Rommet mitt er flott, nyoppusset og trivelig. Utsikten holder til 10 og servicen er bra, meget bra.
Jeg ruslet ned i restauranten og ble møtt av en meget hyggelig kelner. Valget av mat var nesten lett i kveld. Normalt tar jeg fisk når jeg er ute for å spise, kjøtt er ofte fra sjøldaua kuer som blir okser i dødsøyeblikket og slike skosåler har jeg ikke den store sansen for. Jeg vurderte nesten å bestille kjøtt i kveld, men kom til sans og samling og holdt meg til havets delikatesser. Breiflabben var fast og fin i kjøttet og tilbehøret smakte utmerket. Hvitvinen Perelada ble kveldens valg av vin som skulle følge retten og det passet utmerket.
Til dessert ba jeg kelneren om en overraskelse og det var han tydligvis ikke vant til. Jo overrask meg, sa jeg og ga ham en mulighet for å plukke ut noe spisbart. Retten kom på bordet og den var fargerik og god. Hva det var?, aner ikke, men det smakte godt.
Av og til pleier jeg å utfordre kelnerene med å legge fra meg menyen og be de komponere en rett. Noen greier det bra og får kokken til å lage noe spennende, men som regel ender det med et tilfeldig valg fra den ferdige menyen.
Uansett vil jeg anbefale Rosfjord Strandhotell på det varmeste.
Jeg koste meg.
Fargerikt
Da jeg stoppet langs veien og tok noen bilder så jeg denne gården oppe i lia. Fargen lyste godt opp i vinterlandskapet. Jeg har ingen peiling på hva gården heter eller stedet, men det spiller mindre rolle. Jeg likte motivet og syntes gårde lyste opp i terrenget.
Vinter i Norge
4.6 millioner i gjeld
Jeg leste med forskrekkelse om sykepleieren som har 4.6 millioner i gjeld og dermed har kommet helt opp i boligfella. Sykepleiere jobber i et lavtlønnsyrke hører vi og da lurer jeg på hvordan hun kan gå bort å kjøpe ny leilighet til 3.9 mill samtidig som hun ikke får solgt sin gamle leilighet. Er det noe jeg ikke har skjønt? Hvordan kan noen i et lavtlønnsyrke belåne en leilighet til 3.9 mill? Kan banken godta å gi lån når man tjener så dårlig?
Avisen forteller ingenting om hun er samboer, gift eller lignende, slik at det kanskje er to om å dele utgiftene, men i avisartikkelen står hun frem som den som har 4.6 mill i gjeld og føler seg litt presset.
Ja takke banken for det! Kanskje de tjener bedre enn vi aner? Nei, jeg tror ikke det, jeg har nemlig en datter som jobber som sykepleier og de lønningene er ikke noe å juble for. Så hvordan er det mulig å pådra seg slik gjeld?
Terrakommuner
Jeg leser i avisene at Terrakommunene er forundret over at DNB-Nor går til søksmål for å inndrive sine utestående fordringer hos kommunene. Dette beviser vel en gang for alle hvilken inkompetanse enkelte politikere innehar. Kommunene har nektet å betale renter og avdrag og vil ha avklaring i retten og det får de nå.
Hvis jeg slutter å betale mine krav som kommunen sender meg så vil de sikkert ha en hyggelig samtale med meg i form av et krav og tvangsinndrivning antar jeg. Selvfølgelig skal kommunene selv være hevet over slike krav fra sine banker. Fortjener innbyggerene virkelig slike politikere? Har vi valgt så feil?
Først spiller de bort kommunens penger og toer sine hender og skylder på at de er uskyldige fordi de ikke visste bedre. Nå skjønner de heller ikke krava fra bankene som vil ha tilbake låna sine. Inkompetanse satt i system kalles det.
Utsikt
Claes Neeb i Metodistkirken Tistedal
Gjennom mange år har hatt den ære å kjenne Claes. På søndag spilte han julekonsert i metodistkirken i Tistedal og briljerte som vanlig med sin gitar. Det ble halvannen time med ypperlig gitarspill og et entusiastisk publikum. Dessverre var det ikke fullt hus, men de som kom fikk en hyggelig kveld med topp musikk. Claes spilte alt fra Beatles-medley til kjente salmer. På konserten benyttet han sin nye gitar av merket Maton, det samme merket som Tommy Emanuell bruker. Tommy er forøvrig også en god kamerat av Claes og de har spilt sammen ved flere anledninger. Normalt spiller Claes på en Gretsch, men brukte den nye gitaren på denne konserten.
Claes er lite kjent i Norge dessverre, men er desto større i utlandet, USA inkludert. Han har spilt sammen med Chet Atkins i flere konserter.
Siden jag var lydtekniker og filmfotograf under konserten kommer jeg tilbake med klipp fra den etterhvert som jeg får redigert konserten.
Bryne og lutefisk
I kveld har jeg kommet vel frem til Bryne og har tatt inn på Bryne Kro & Hotell. Jeg har jo sett stedet mange ganger tidligere, men har alltdi bodd på hotellet rett oppe i gata. Denne gangen var det fullt og jeg havnet her. Imidlertid er dette en meget positiv opplevelse. Da jeg ringte i går for å bestille rom sa hotellet at det var fullt og de anbefalte med å prøve her nede. Hyggelig gjordt. Da jeg ringte hit i går kveld ble jeg møtt av en hyggelig danske i telefonen som sa at hadde jeg bodd en gang hos dem ville jeg ikke bruke noe annet her i området. Store ord, tenkte jeg og bestilte rom.
Vel fremme oppdager jeg at dette er en liten perle. Romma er helt ordinære, men restauranten og maten stiller i særklasse. Prisene er nok ikke lave, men service og kvalitet stemte. På meg ble det lutefisk og jeg tror at dette er den beste jeg har fått noen gang. Fisken var helt perfekt. Tilbehøret var standard, erter, bacon osv. Andre omgang fisk hadde en liten minus, den var litt for salt. Alt i alt var dette et nydelig måltid og nå sitter jeg på rommet og nyter et glass med en god Navarra for å fordøye maten mens jeg skriver dette.
Søndag 30. nov. 2008
Morgen = stillhet.
Jeg sitter her i godstolen og nyter en kopp kaffe. Kjøkkenet er ryddet og oppvaska satt på plass i skapet.
På TV er det Travel som står på og der vises togturer i Europa. Faktisk er det veldig moro å se på, men jeg har aldri hatt lyst til slik ferie selv. Kanskje man skal revurdere den ideen?
Ute er det litt hvitt i dag, men det forsvinner nok fort.
Kona har allerede dratt på jobb, tidligvakt i dag.
Melodi Grand Prix
I går kveld fikk jeg en liten overraskelse, Jeg pleier ikke å se på junior-GP, men TV stod på og innimellom kastet jeg et blikk på det. De var flinke. At alt ikke var like bra, se bare på de voksnes GP, er helt ok, men kvaliteten jevnt over var veldig god. Norge vant også med sitt bidrag. Jeg synes gruppa Black Sheeps var veldig bra og det er trøkk i stemmen på jenta selvom hun er veldig ung enda. Noen år til der og vi hører nok mye mer til henne. Gutta fra Surnadal kom ikke helt opp, men de gjorde et veldig bra inntrykk. Mange unge som er flinke i dag.
Fra Danmark var det en ung jente som sang i andre omgang og noe mere surt enn det skal man lete lenge etter. Hun kan umulig ha hørt monitorene. Hvis hun hadde vært så dårlig hadde hun nok aldri kommet så langt i konkurransen. Det må ha vært en arbeidsulykke.
Den norske låta har jeg jo hørt før, men gruppa var ukjent for meg. Moro når unge utøvere får til det de har lyst til.
Lykke til videre.


