Foto, reiser og diverse
Her kan du virkelig se et gigapixelbilde fra innsettelsen av Obama.
Dette er bare et lite utdrag av bildet og du kan enten klikke på bildet eller lenken her for å se det hele.
Se på kassa med fotoutstyr under TV-kameraene, artig oppsett og samling med utstyr der.
Ferguson TE20 er også en betegnelse på denne traktoren fra 50-tallet. Jeg måtte finne frem et bilde av den til kona i kveld da hun har fått i oppdrag å male en slik traktor på en postkasse.
(Klippet fra VG)
Det har skjedd en tragedie i Tromsø.
At en politimann tar en annens tjenestevåpen for å skyte sin ekskjæreste er ikke vanlig i Norge. Som det ble sagt på nyhetene har noe slikt aldri skjedd før. Nå skal man altså begynne å se på våpeninstruksen for politimenn og om det er for lett å få tak i våpen, går det frem av de siste oppdateringene i saken.
Her er det hysteriet begynner å ta form. Fordi en politimann tar en annens våpen så må det jo være noe galt et sted. Ja det er noe galt i hodet på politimannen som skjøt.
For et par dager siden kunne vi lese i avisene at et håndvåpen lett kunne skaffes på gata til 4000,- kr. Altså kan de som vil skaffe seg et uregistrert våpen meget lett få tak i et slikt. En politimann eller for den saks skyld hvilken som helst annen person, vil altså ikke ha noe problem i dag med å skaffe seg våpen. At enkelte nå vil gjennomgå politiets rutiner for egne våpen kan jo umulig ha noe å si for utfallet av en slik sak. Ville han drepe så kunne han det selv om han aldri hadde hatt tilgang til våpen på politihuset.
Resultatet blir vel at noen skrivebordsbyråkrater får låst inn politiets våpen enda bedre slik at de ikke kan nåes greit nok i en situasjon hvor politiet virkelig skulle trenge dem.
Politiet er dessuten i ferd med å bli levende skyteskiver for kriminelle uten at de skal ha lov til å forsvare seg med fare for å bli saksøkt og miste jobben i ettertid.
I kveld er nettet helt håpløst. Særlig amerikanske sider vil ikke komme ordentlig opp. Jeg er inne på Adobe, men de sidene virker akkurat når de har lyst. Plutselig er alt lynraskt igjen for så noen minutter senere bare å være tilbake på sirupstadiet.
Det var hyggelig å gå ned på stamrestauranten igjen etter halvannen uke på reise. Hele gjengen satt der. Når man er vant til stadig å hilse på gjengen føles det lenge å være borte over en uke av gangen. Her nede kan man slappe av, nyte god mat og drikke. Det blir en egen atmosfære på et slikt sted og man møter mange forskjellige mennesker. I løpet av åra har det blitt en sammensveiset gjeng og det arrangeres bursdager, bryllup o.l. På den måten blir det litt utover den vanlige puben på hjørnet.
Odda smelteverk, originally uploaded by jechstra.
I en ledig stund i dag stoppet jeg ved det gamle smelteverket i Odda og fikk med litt bilder derifra. Noe ser ut til og pusses opp og det kan nok bli bra når det er ferdig, men bygningene har forfalt mye siden bedriften gikk konkurs i 2003.
Her sitter jeg og har det varmt og godt. Hotellet knaker og ute virvler sand forbi i store mengder. Dører slamrer litt og vinduer ynker seg mot vindpresset. Egentlig skulle det vel ha vært snø på denne tiden av året, men naturen har glemt å slippe ned hvite filler i år og derfor blir biler og hotell sandblåst istedet. Vannet ute i fjorden har fått et fint tåkeslør av forstøvede vanndråper over seg pga vinden, det ser mykt og flott ut. Akkurat som vannet koker og det er dampen du ser.
I går da jeg gikk ut med kamera og stativ for å ta litt bilder blåste det så kraftig at selv stativet med kameraet på ville blåse overende. Jeg kunne ikke slippe det et øyeblikk ellers hadde det gått overende umiddelbart. I dag blåser det verre så jeg vet enda ikke om det blir den store utfartsdagen i dag.
Sent i går kveld følte jeg meg så råtten i kroppen etter å ha tilbrakt altfor mange timer i stolen på rommet mitt og bestemte meg for å gå ut en tur. Godt påkledd la jeg ut på en tur i ukjent landskap. Eidfjord en mørk lørdagskveld er nok kanskje ikke et av de mest spennende stedene for å gå på oppdagelsesferd. Jeg la i vei. I det jeg åpnet døra på hotelle befant jeg meg plutselig på utsiden. Vinden tok tak i døra og løfta meg ut. Rask og grei service. Dørlukkeren oppe på karmen jamret seg og ville gjerne lukke døra igjen, men det greide den ikke uten hjelp fra meg. Døra måtte ha kraftig hjelp for å komme tilbake til utgangsposisjonen. Skrittene bortover grus og asfalt var lydløse, jeg var like lydløs som en indianer på jakt. Jeg kunne vel ha skreket av full hals og ingen ville ha hørt det på grunn av vind og lyden fra elva som dundret i ørene mine. En time benyttet jeg til dette urinstinktet som ligger i oss nordmenn – ut i naturen, opp i trærne osv:-) Kinnene glødet eller pealingen ( er det ikke noe slikt det heter?) av sanden som kom i mot meg i en jevn strøm. Kroppen hadde godt av turen og det var ok å se litt av Eidfjord også. Normalt har jeg alltid kjørt igjennom eller stoppet på biblioteket her som er kunde av oss, men nå ruslet jeg rundt i boligstrøk, opp ved skolen, forbi kirken og ned til hotellet igjen. Det må nok ha blitt en 4-5 km i løpet av en time i det tempoet jeg gikk. Det føltes godt etterpå med en varm kopp kaffe på rommet, jeg fant ikke noe kaldt duggfrisk glass der:-)
En ting er helt sikkert, hvis denne noen gang blir flyvedyktig og det tror jeg, så blir den aldri tillatt i landet vi bor i nå.
Det blir nok bare å se langt etter slike muligheter for å forflytte seg. Her blir det nok å stå på sidelinja og titte på når andre får dra avgårde luftveien mens vi får kjøre mopeder som låser all trafikk bak seg med 45 km i timen. Sikkerhet først vet du:-)
Jeg synes det er ok at det kommer nye former for transport og ingenting vil noengang bli sikkert.
Fly detter ned etter kollisjon med fugler, skal vi forby fugler eller fly?
Kineserene prøvde å fjerne småfugl for mange år siden, var ikke helt vellykket den ubalansen man fikk i naturens system da nei.
Biler kolliderer, skal vi forby bilene?
Det ender nok med at hele dette konseptet går i lufta her hjemme, torpedert av myndighetene.
Plutselig titta sola frem og da fikk jeg med meg dette bildet fra verandaen min her.
Kanskje det skal klarne opp litt i helga selvom det ikke akkurat er meldt om pent vær?
Det blåser. Surt er det, men hyggelig på hotellet.
Så mange gjester er det nok ikke, det holder lenge med å telle på en hånd. Alene i frokostsalen, alene til lunsj. Betjeningen er topp og servicen er upåklagelig.
Jeg føler det som å bo i et lusksushjem med egen butler. All ære til Quality Hotell Vøringfoss her i Eidfjord.
Resten av bildene fra i formiddag kan du se her.
Pensjonisten 