Forfatter: Jens-Chr

Det er mulig at jeg ikke har forstått helt den boka. Jeg har vært i den troen at det var en roman, noe som det også står i omtalen av boka. Jeg ser nå at menigheter i Kongsberg skal dele ut aviser til innbyggerne hvor de skal opplyse om at ikke alt som står i boka til Dan Brown er helt korrekt?!
Maken til å drive reklame for en roman og samtidig fortelle folk at det er en falsk dokumentar er jo en genistrek når du egentlig ikke vil at noen skal se den. Boka er en kriminalroman og ingenting annet. At noen nå skal opphøye den til et historisk faktaverk er jo ganske morsomt.
Jeg gleder meg til å se filmen, boka var nemlig en meget god roman, men historien har ingenting med virkeligheten å gjøre.

Vel hjemme i Norge igjen blir man møtt av streik og varsler om enda flere streiker. Det ser ut som om vårens vakreste eventyr er og blir streik. Hvert eneste år skal vi visst ha en slik bølge av streikevillige arbeidstakere som med glede lammer store deler av landet.
Flyplassene våre er selvfølgelige ettertraktede plasser å streike på, men jeg kan ikke helt skjønne at de er så lavlønnet som de påstår, men mye vil ha mer, er det ikke slik?
Når det gjelder reiser så blir det heller å ty til nabolandet i øst, de er ikke like ivrige på å stenge for ferieturister.
Telenor er i streik og de sa at det kom til å merkes på servicen og at det blitt vanskeligere å få hjelp på telefonen. Jeg for min del trodde ikke det var mulig å få dårligere service enn det man gjør der og sist jeg prøvde var det ikke streik engang. Deres service var jo grunnen til at jeg som så mange andre har byttet til andre selskap hvor man får service.
Norge er et land hvor lønningene er på topp i forhold til land vi handler med og likevel streikes det med den begrunnelsen at man er lavlønnet og har dårlige avtaler med arbeidsgiver.
Det skal ikke være lett nei.

Mandag kveld var jeg sent tilbake på hotellet etter en lang dag med besøk på to norske skoler. Først på formiddagen var jeg Alfaz del Pi, nord for Benidorm. Å kjøre gjennom Benidorm er nesten som å kjøre gjennom en kopi av Las Vegas. Høyhus og hoteller skyter opp over alt. Den norske skolen i Costa Blanca lå idyllisk til i et boligområde og skiltinga fram til skolen var meget bra. Det var bare å kjøre rett på den.
Etter besøket der oppe gikk turen sydover til skolen som lå i Rojales. Det var noe verre å finne den, men siden jeg hadde vært der på søndag for å finne den så kunne jeg kjøre rett på den nå.
Med vel overstått møte og demo av programvare ble jeg bedt med ut for å spise tapas. De kjente til en liten lokal restaurant som de ofte brukte og her fikk vi flott mat. Det ble et par hyggelige timer med lærere fra den norske skolen. Når de av og til søkte etter nye lærere så var pågangen enorm, ved forrige utlysning hadde det vært over 1000 søknader til skolen i Costa Blanca og slikt tar det tid å gjennomgå.
De trivdes godt med å jobbe der nede og flere av de hadde bodd der over 10 år allerede. Ikke dårlig! Jeg fikk også inntrykk av at alle ansatte på skolen behersket spansk, slik at de var ikke av den typisk norske kontingenten her nede som er stolte av å bare bruke norsk.

Klimaet er bra her sies det, kanskje noe av det bedre i verden. Det er forskjellige årstider, men variasjonene er mye mindre enn hjemme. Likevel virket hele området på meg som en eneste stor maurtue og jeg kunne nok ikke ha tenkt meg en pensjonisttilværelse i et slikt mylder.
Nå har det blitt tirsdag morgen og jeg sitter på flyplassen og skriver dette. Her er det allerede kontrollert kaos. Masse folk, men det går fort unna. Min avgang er ikke klar til innsjekking enda så jeg sitter her og venter og titter på folk som haster forbi.

Mandag morgen dro jeg frisk og opplagt avgårde mot Alfaz del Pi. Til tross for mye støy utenfor hotellet sov jeg godt på natta.
Da jeg nærmet meg Alicante skjønte jeg at det ikka hadde vært lurt å ta kystveien nordover. Det å ikke ha vært smart viste seg å koste meg en hel time i trafikken. Heldigvis hadde jeg dratt tidlig avgårde så dette medførte ikke utsettelse av mitt møte med skolen. Alicante by var en maurtue. Trafikken oppførte seg pent, den stod stille. Ingen tutet og alle satt der bare å viftet oppgitt med armene over hodet når ting ikke skjedde, i det hele tatt var det en veldig rolig resignasjon å spor her.

Jeg kom meg ut av byen og opp på motoreveien, jeg turde ikke fortsette mot Benidorm på den samme veien. Motorveien lå der rett og fin og her gikk det unna. 120 km i timen er normalhastigheten, men det var nok noen som så på denne som bare en rettesnor. Trafikken fløt lett og jevnt og jeg kom til Alfaz i tide.
Skolen ligger idyllisk til litt utenfor sentrum i et relativt nybygd område. Møtet med skolen gikk greit og senere på dagen satt jeg turen sydover mot Den norske skolen i Rojales. Etter møtet med denne skolen ble jeg med på en lokal restaurant for å spise tapas. Det var meget godt.

Kvelden ble tilbrakt på kaia i Torrevieja hvor jeg satt og tittet på de som lagde sandslott på stranda. Enkelte av de var meget dyktige og det er ganske fasinderende hva de kan få ut av en haug med sand og litt vann.

Hærverk på den norske skolen i Costa Blanca.

Søndag morgen tok jeg bilen og dro på tur. Det kunne være greit å finne ut hvor jeg skal på mandag. Skolene ligger en del mil fra hverandre og det viste seg å ikke være lett å finne de, men det gikk selvfølgelig bra.

Den første skolen jeg dro til var den som ligger i Alfaz del Pi og dette synet møtte meg her. Skolen hadde vært utsatt for hærverk i helga og mye var knust.
Skole nr. 2 lå i Rojales, nærmere Torrevieja og den gikk det også å finne til slutt ved hjelp av noen svensker som bodde i området.

Vel tilbake i Torrevieja gikk jeg ned på festområdet og i dag var også hesteoppvisning.
Det var mange flotte dyr og mennesker i sin flotteste stas. Jeg har ikke peil på hester, men de så flotte og stolte ut disse store dyra som spankulerte av gårde.

Mange flotte vogner kjørte i kortesje rundt på området der.

Resten av bildene kan sees her.

Denne miniatyrhesten sprang trofast rundt på området. Det var mange barn som fikk seg en tur i den vogna.

På moloen i Torrevieja var en kilometer med kunstutstilling på lørdag og der traff jeg blant annet den norske kunstneren Inger Ann Johnsen. Hun bor i området og driver med oljemaling. i tillegg til dette underviser hun også i faget her nede. Under ser dere noe av hennes arbeider.
Det første bildet under er to bilder som stod inntil hverandre på utstillingen,

Også et stilig bilde som jeg falt for. Inger-Ann eksprimenter med flere teknikker, blant annet olje og silkepapir. Slikt blir det mye spennende av.

Lørdagen har vært flott, med sol og varme, man får nesten inntrykk av å være i syden. 🙂
Festen langs kaia har fortsatt i dag og på kvelden var det hesteshow. Utrolig mange flotte dyr som var med i den prosesjonen.
Slike ekvipasjer var det mange av.

Utover kvelden økte stemningen og pubene var fulle av glade folk. Vin, øl og brus gikk ned på høykant sammen med god mat i alle varianter.
Det eneste skjemmende varnok støyen av alle stereoanleggene, eller skal man si PA-anlegg. Her stilte man nemlig ikke med ghettoblaster, men store høyttalere og kraftige forsterkere. Vegg i vegg kun adskilt av teltduk dunket man løs sine rytmer. At de holdt ut selv er jo et lite under. Moro var det lell.

Her ser dere neste generasjons flamencodanser. Flott kjole og rytmen var allerede på plass. Hun spratt rundt og veivet med armene.

Lørdagskvelden ebbet ut og jeg gikk en lang tur langs strandpromenaden før senga ropte i det fjerne. I morgen er det atter en dag.

Jeg kom vel frem i dag og har det bra her nede. Gardemoen er en plage og ting tar tid der. I innsjekkinga gikk alt i langsom kino. Selv skoa mine reagerte de på og de ble kjørt frem og tilbake på båndet, Ikke rart at det tar tid.
Flyet gikk faktisk etter planen i dag og vel fremme i Spania regnet det, men pytt jeg skulle ikke sole meg allikevel.
Leiebilen var det ikke noe problem å få ut, men å finne frem her nede er ikke lett. Jeg tok med GPS´n jeg har i bilen i Norge og plottet inn adressene på den, det hjalp litt, men ikke helt. Alle enveisekjørte gater visste den ikke om og gatemylderet i Torreviejo er ingen sann glede å finne ut av.
Hotellet er ok og de hadde parkering i kjelleren.
Denne uka arrangeres Feria del Mayo i Torrevieja og det er musikk og glade folk overalt.

Ja da er vel alt normalt der oppe da?
I morgen tidlig skal jeg avgårde og fikk nå høre på nyhetene at man minst må møte to timer før avgang bare for å komme gjennom sikkerhetsslusene. De har ikke vektere nok og nye regler gjør at man også må ta bærbar pc ut av veska for sjekk. Dette tar visst så lang tid her at det tar timer å komme gjennom sjekken. I flere år nå har jeg måtte ta ut bærbar pc for å belyse den separat når jeg har vært utenlands og det har fungert greit, ikek noe ekstra forsinkelser av den grunn, men når det skal gjøres i Norge, byråkratenes himmel, så tar det tid. At flyplassledelsen heller ikke sørger for å åpne flere sluser er vel også av det normale. De har kanskje ikke skjønt at det å stå lenge i kø for så å miste flyet uten å få info er slik det bør være?

Jeg gruer meg virkelig til morgendagen. Hvorfor flyr jeg ikke via Gøteborg eller Torp?

Så langt er det ikke blitt noe varme og sommer som det ble spådd. Hvor blir det av været metereologene har snakket om?

Det skal bli deilig med noen få dager til syden selv om det er i forbindelse med jobb. Jeg skal besøke Rojales syd for Alicante. I Torreviejo har jeg fått bestilt meg rom på Fontana hotell og det virker ok. Den norske skolen der nede foreslo også dette hotellet. Flyet går fra Gardermoen og til Alicante på fredag morgen slik at helgen kan nytes i litt varmere omgivelser enn her. Dessuten begynner en eller lokal fest i helga og det var visst opptog og mye moro. En spansk fiesta i mai er ikke å forakte.