Forfatter: Jens-Chr

Det var mange statuer som manglet hodet der nede. Her i en nisje på veggen til biblioteket stod det enda en uten toppen på plass.

Jeg var veldig fasinert av hele Efesus, det er jo et sted med historisk sus og det er litt rart å gå her og høre om hvordan folk levde her for tusener av år siden. Utsmykningen er utrolig, de var veldig flinke til å lage søyler, statuer og andre utsmykninger. Samfunnet var nok ikke av det enkleste å bo i og de hadde klare rangordninger. Det var bare de rike som fikk komme på sykehus og de bodde i en egen del av byen hvor de fattige ikke hadde tilgang. Ble man syk og ikke tilhørte der så var det bare å håpe at skjebnen hadde noen flere år på lager for deg. Kona og dattera har besøkt stedet tidligere og vi var godt forberedt, men to timers vandring i stekende sol uten skygge tar på. Ryggsekken var full av vann og hodet var godt tildekket, men du kjente kreftene bli sugd ut av deg. Jeg lurer virkelig hvor varmt det har vært mellom bygningen her den gangen livet yrte her? I dag er det jo ikke noe tak igjen og vi har ingen mulighet for skygge av den grunnen, men varmen i gatene må ha vært ekstrem. Jeg skjønner godt praksisen med siesta:-)

Opprinnelige kalte innbyggerene byen sin for stygg – Cirkince, for å slippe besøkende, men senere skiftet byen navnet til Sirince som betyr pen eller vakker. Det var en idyllisk plass og vi ruslet rundt i svært trange gater. Nå på sommeren er nok byen blitt ødelagt av turisme for hele sentrum er full av handelsboder som selger vin, frukt, oliven og klær i ale de varianter du kan tenke deg. Selgerne her er ikke like innspåslitne som de kan være nede i sentrum, men det hadde vært moro å komme hit under vintertid da alt er stille og rolig.

Jeg sitter alene på verandaen mens resten av gjengen har tatt en tur til byen for å shoppe. Enkelte ganger kan det være greit å la damene rå seg selv. Alle de butikkene de vil gå innom er ikke akkurat det jeg setter høyest. I stedet tilbringer jeg kvelden her på hotellet og har akkurat fått besøk av Cem(sønnen til hotelleieren) og en av hans kjenninger som spiller på det tyrkiske ungdomslandslaget. De disker opp med nøtter, ost og vin. Var det noen som sa ferie?

Her er lenke til bilde av spilleren.

Han heter Yigit Gokoglan. Neste år er han antagelig på det voksne landslaget.

Det er deilig å få slik behandling som dette. Hjemme drar jeg bare høvelen over skjegget, men her er det en hel sermoni som gjør at man slapper av og nyter. Prisen er det heller ingenting å si noe på. Barbereren skulle ha 45,- NOK for å komme til hotellet og da holdt han på nesten en halv time med to barberinger, massasje av nakke, armer og hodebunn. Han klippet også nesehår og ørehår, ikke noe slurv i gården der nei. Dette skal jeg gjøre flere ganger:-)

Vi har hatt noen fine dager i Kusadasi og det har blitt noen dykk etterhvert. Jeg har alltid hatt lyst til å ta dykkersertifikat, men det har aldri blitt noe av. Nå har det blitt en realitet og jeg kan begynne å lære mer og dykke i Norge også.

Det har blitt ettermiddag og vi har holdt på en lang dag ute i sjøen. Det ble bare to dykk i dag og det tredje og siste tar vi på onsdag morgen. Etter to lange dykk var vi såpass slitne at vi fant det uforsvarlig å fortsette med det tredje dykket, noe dykkernstruktørene også mente. Vi fikk testet det alt det praktiske i dag og det gikk bra. Daniel, barnebarnet mitt som er 10 år og tar juniorsertifikat fikk testet sine kunnskaper ufrivillig da han på 6 m slo til sin egen regulator så den spratt ut av munnen. Helt rolig førte han høyrehånda ned langs siden og fikk tak i regulatorslangen for deretter helt rolig å sette munnstykket i munnen og blåse ut vannet. Instruktøren som var vitne til hele seansen var mektig forundret over roen hans i vannet. Ingen panikk der i gården. Han fikk ekstra ros av instruktøren for det.
I dag har svigerdattera mi geburtsdag og den skal feires her på hotellet. Været nå på kvelden har skiftet litt og det har begynt å blåse, men temperaturen er fortsatt meget bra.