Hamar

På vei hjem fra Ålesund i dag har jeg nå stoppet i Hamar. Siden jeg skal til Holmestrand i morgen formiddag stoppet jeg likegodt her for natta. Den siste biten dit ned går greit. Jeg begynte å bli sliten og fant ut at det var best å stoppe nå og dermed ble det Astoria i Hamar. Dette er et hotell i Choice-kjeden og da benytter jeg det.

Nå er det på tide med litt kveldsmat og jeg får se hva de har i restauranten nede.
Det ble ikke noe i restauranten nede, men take-away fra chinarestauranten i nabobygget. Det ble deilig kinamat med kylling, scampi og blekksprut i carrysaus og det til tredjeparten av prisen  for en vanlig hovedrett på den andre restauranten. Lett og fin mat nå på kvelden.

Ålesund

Det er morgen i Ålesund og jeg har akkurat spist frokost her på hotellet. Ute ser det ut som om det har kommet en del snø i natt og jeg må nok fjerne en del snø fra bilen før jeg kan kjøre bort til fylkesbiblioteket som nå har flyttet til Kirkegt. her i Ålesund.

Ålesund

Jeg er vel fremme i Ålesund etter en fin tur opp E6 og deretter fra Dombås til Ålesund. Bra vinterføre og grei trafikk. Underveis byttet jeg lydbok for jeg ble ferdig med Stalingrad. Boka er en skildring av beleiringen av Stalingrad og viser hvilke grusomheter mennesker er i stand til å begå. Neste bok i spilleren ble Kullunge av Monica Kristensen og vel fremme i Ålesund er det bare to CDer før den er ferdig. Hun skriver greit, men av og til synes jeg all denne hoppingen i tid som har blitt så populært i skjønnlitteratur av og til kan bli litt rotete. Det finnes ikke mange bøker lenger hvor historien er kronologisk, man spretter fra alderdom til ungdom og deretter alle perioder i mellom. I Kullunge hopper man frem og tilbake mellom noen få dager og diverse klokkeslett disse dagene. Av og til kan det bidra til økt spenning, men det er ikke alltid at jeg synes det blir full klaff heller.

Busstur morgen og kveld

To dager på rad nå har jeg gått opp til Carl Berners plass og deretter tatt 21-bussen i retning jobben. Bussen er smekkfull om morgenen og man kunne gjerne ha benyttet skohorn for å stue folk tettere. Tydelig at mange har behov for buss. Når man så står der i trengselen og skjønner hvordan sardiner har det og en viss medfølelse dukker opp, så er det at man begynner å se seg omkring. Jeg ante virkelig ikke at det er mulig å samle så mange sure mennesker på ett sted. Her må man ikke prøve å smile til noen for det blir i allefall tatt feil opp. Folk knuffer, grynter og ser ut til å ha det helt forferdelig. Til morgenen i dag fikk jeg øyekontakt med en dame tvers over for meg og hun smilte plutselig. Norsk, neida, hun var fra østen. Da var det ok å kjenne at ens egne smilemuskler plutselig kom i aksjon uten at man får et stygt grin tilbake.

Jeg har av og til benyttet kollektivtransport i utlandet og det er noe ganske annet. Folk hilser og smiler og praten går ofte livlig. I Norge virker det som om alle skal i begravelse.

Returen senere på dagen er helt lik. Stille og rolig, nei unnskyld det er ikke helt sant. Menneskene er stille, men de proppene enkelte har i øra spiller jo for en stor omkrets rundt selve personen. Jeg lurer virkelig på hvor lenge deres hørsel varer?

Beyond Tomorrow

Sent i går kveld så jeg som vanlig på Discovery Science og programmet Beyond Tomorrow dukket opp, også som vanlig. Kim Watkins, en av progamlederne, var på tur i USA og der ble hun med på en artig biltur. Ravi het sjåføren og han hadde begynt å videoblogge sine daglige turer til og fra jobben. Bilen ble kalt studio-A fordi det var en Audi han kjørte. Etterhvert ble det en del folk med i bilen på turene frem og tilbake og det hele blir en merkelig blanding av prat og sang, alt etter hvem som blir med. Programinnslaget var laget i 2005, men bloggen hans lever videre etter det.

Bloggen hans heter DRIVETIME.

Det hele er et artig påfunn og gir oss litt annen TV enn det vi er vant til. Enkelte mennesker er veldig kreative og det er tydelig at Ravi her har funnet en liten nisje som etterhvert får mange til å følge med på hva han gjør. I allefall kommer jeg til å følge med en stund. Nå ser det ikke ut som om han har oppdatert bloggen siden november 2008, så om hele prosjektet er lagt ned eller bare på is er vanskelig å si, men man får jo se hva som skjer. Uansett ligger det en del episoder der som det er ok å titte på.

Klokka tikker og går

Kommende helg kommer klokka i UNIX-maskiner til å nå tallkoden 1234567890. Dette er et tall som representerer antall sekunder siden midnatt 01.01.1970. I Norge skal det skje 00:31:30 på lørdag den 14. februar.

På denne siden kan du følge med på nedtellinga.

På Wikipedia finnes det også en ok side med masse info om Epoch tid. (Unix-tid)

Oslobusser omtalt i utlandet

Denne fant jeg på Gizmodo i dag:-)

Snø og kos

40D__MG_6562_dxo, originally uploaded by jechstra.

Slik så det ut til morgenen i dag da jeg tittet ut av kontorvinduet mitt. Noe snø har kommet i løpet av helgen og med den kulda som nå er så blir den liggende noen få dager.
Jeg lengter faktisk etter sol og varme.

Tragisk med brannen i Australia

Det som er helt utrolig er jo at de mener flere av brannene er påsatt. Dessverre har det ved flere slike tilfeller vist seg å være pyromaner eller folk på tur som ikke har vettet i behodl og som tenner bål eller slipper sneiper fra seg i naturen. Myndigheten lover strenge straffer til de som blir tatt og det er nok på sin plass. Jeg lurer virkelig på hva det er som får folk til å tenne på og dermed utsette andre for død og elendighet?

Foreløpig er over 100 bekreftet omkommet, men de regner med at tallene vil stige drastisk etter som de får sjekket ruiner etter nedbrente hus. Biler som har blitt flammenes rov i det folk prøvde å unnslippe brannen vil også være med på å dra opp den sørgelige statistikken. Antagelig er det dessverre mange mennesker som døde mens de satt i bilene.

Litt snøkaos?

Egentlig burde man ikke bruke ordet snøkaos når man bor i Norge. Skulle ikke dette landet kunne ta seg av noen cm med snø? Selvfølgelig burde vi det, men resultatet viser at vi kan ikke takle snø. Flyplasser stenger, gater er stengt og det totale kaos råder mange steder. Da jeg kom til Oslo i ettermiddag skjønte jeg jo at det ikke var mulig å parkere bilen noe sted og satt kursen mot jobben og garasjen som finnes der. På med riktig fottøy, Goretex skal det være hvis man skal greie seg nå for tiden og deretter ut i snøødet Jeg følte meg nesten som en polfarer som skulle krysse ukjente og farlige farvann. Jeg skulle bare krysse meg fra Ensjø og ned til Rodeløkka, men litt dramatikk kan man jo legge inn i sin fantasi. På veien nedover ringte telefonen, virker den her i ødemarka?, og i andre enden hørte jeg noen som snakket om dyr med fire ben, hester kalles det og som hadde gått i mål i riktig rekkefølge.  Det betyr altså at jeg har noen penger til overs prøvde jeg meg forsiktig med. Gjettom, smatret det i andre enden – det ble bra til hele tippelaget. Nå kan jeg ikke si opp jobben eller pensjonere meg tidlig, men en ekstra pølse i butikken får jeg råd til uten at det merkes. Deilig med slike hester som går i mål i den rekkefølgen jeg har håpet på. Det er visst også en ny telelinse til kameraet som jeg trenger, vi får se hva butikken kan tilb i morgen:-)