Foto, reiser og diverse
Quiz har blitt et fenomen som brer om seg og fler og fler blir med på dette.
Nå har vi også startet opp med dette på Jasmin, stampuben tvers over gata her, og i kveld gikk første runde av stabelen. Det ble nok folk til fire lag og det ble en lystig kveld med diskusjon rundt ulike temaer som sport, politikk, nyheter, geografi osv…
Etter resultatet og stemningen å dømme så kommer dette til å fortsette hver tirsdag utover.
Mange steder i Denizli fant vi slike fargerike bygninger. Særlig barnehager som også holdt til i slike bygårder, var fargelagt og pyntet opp. De lyser skikkelig opp i gatemljøet og man ser de på lang avstand.
Det har vært travelt på kontoret i det siste og jeg har ikke reist like mye som vanlig. Nå har jeg hatt noen dager med ferie etter påska og arbeidet starter opp igjen for fullt.
Mandag førstkommende skal jeg holde lokalt kurs for Halmstad skole i Østfold.
Deretter går det slag i slag med kundebesøk utover våren.
Så er det tid for å dra hjem igjen. Det har ikke vært tid til å oppdatere bloggen slik jeg hadde tenkt, men får ta det igjen i helga når jeg er hjemme. Tilsammen har jeg tatt mer enn 1400 bilder denne uka og en del av det er grunnlag for panoramaer jeg skal gjøre ferdig og legge ut på gigapan.org.
Siden jeg benytter en Canon 7D har det også blitt masse film som skal redigeres, så kommende helg vil være fullt opptatt.
Tyrkia utenom sesongen.
De gangene vi har vært her er i turistsesongen, men denne gangen ble det påska vi dro ned. Denizli var et trivelig bekjentskap selvom byen er meget stor. Vi ble guidet rundt «overalt» og når man har lokalkjente venner her så blir opplevelsen noe ganske annet enn om man kommer som turister.
Byen Kusadasi med sine 50000 faste innbyggere svulmer om sommeren, men nå var den slik den normalt er resten av året. En masse av restaurantene i byen er «borte», de er pakket sammen under vinteren. En masse butikker holdt på med oppussing til sesongen starter i mai. Byggebransjen har gode tider her nå virker det som.
Vi har også opplevd regn, skikkelig regn med dråper store som erter. Man blir bløt på sekunder og alt er gjennomtrukket. Det værste var at dette skjedde rett før vi skulle ta bussen fra Denizli til Kusadasi, en tur på ca. 3 1/2 time, og man ble sittende å dampe ombord.
Luksusbåter og fiskerestaurant.
I går kveld, onsdag var vi bedt med til en flott fiskerestaurant inne på marinaen her. Før maten parkerte vi og gikk en tur langs brygga. Penger er nok i overflod hos enkelte eller så er det mange snille banker med mye utestående gjeld. Lenger ut på brygga man kom større ble båtene. Her var det havseilere i 30meters klassen til luksusyachter i samme størrelse. Innerst på brygga var det noen «vanlige» båter på 25 til 30 fot, men utover var det flere som alle var over 100 fot.
Restauranten var en opplevelse. Siden dette var en av Cems stamsteder fikk vi utmerket service og forpleining.
Det ble en vandring i tyrkiske delikatesser og det hele ble avsluttet med grillet blekksprut. Blekksprut har jeg alltid likt, men denne varianten var noe av det beste jeg har smakt i den sjangeren. Restauranten var ikke av de billigste, men kan nok plasseres i den andre enden av skalaen.
Nå sitter jeg på verandaen på hotellet her og venter på Cem som skal kjøre oss til Izmir og flyplassen der. Turen tar ca. 40 min.
Busstur i Tyrkia er ikke dumt. Bussen er topp og jeg skriver dette på iPhone mens vi kjører. Trådløst nett på bussen!
Etter middag på kvelden ble vi med hjem til venner av våre venner og fikk oppleve en flott kveld med tyrkisk kaffe, te, frukt, kaker og folkedans. Til å begynne var det meget tradisjonelt med menn i en stue og damer i en annen, men siden vi var med som gjester bestemte de seg for å slå selskapene sammen. På damesiden var det ingen som snakket engelsk og da ble det vanskelig for kona å følge med.
Som turist opplever man vanligvis ikke slike vennelag og tyrkiske aftener på hotell blir noe kunstig i forhold. Jeg tok litt film fra kveldens dans, men den må redigeres først.
Frokost på hotellet ble det ikke noe av, men derimot en stor frokost hjemme hos vennene våre i Denizli. Det er bare 2 km mellom hotellet og deres leilighet. Bordet bugnet av mat og slik frokost har de normalt lørdag og søndag når de har tid til å stelle i stand frokost. Resten av uka blir det noe enklere sa de:-)
Her er vi ute og går tur langs strandpromenaden i Izmir. Noen av bildene er egentlig fra forrige dagen, men det gjør ingenting.
Fra strandpromenaden i Izmir.
Butikkene er litt annerledes her enn hjemme og det er mye spennende å velge i.
Vi var hjemme hos foreldra til Cagdas for å spise middag og hadde en trivelig stund der på kvelden.
I Denizli er det en stor park som ligger rett ved universitet og vi brukte noen timer i den parken.
Lille Tuana (4 1/2mnd) var med ut på kvelden da vi spiste Pidet på en lokal restaurant i nabolaget.
Det ble ingen aprilsnarr at vi kom oss til Tyrkia og nå skal vi nyte noen fine dager her. Dagen ble ganske hektisk og vi startet tidlig fra pendlerleiligheten min i Oslo. Kona hadde kommet inn dagen før og alt var pakket og klart da tok flybussen 4:53 til Gardermoen og late dager sydover. Nå var det nok mange som ville ut å reise denne morgenen for flybussen ble helt full på veien oppover etterhvert som stoppestedene for forbi.
Mellomlanding i München gikk greit, men det var mye turbulens på turen til Tyskland. Muskelfestene til vingene fikk kjørt seg bra på veien og det var mye humpete vei. Skulle nesten tro man kjørte på norsk riksvei:-)
Turen til Izmir fløt avgårde og det var flott flyvær hele veien. Deilig å se sola også og den er jo alltid der over skyene. Etter å ha landet i Izmir kunne vi kjenne varmen ute. 23 grader og sol på 1. april går ann. Nesten en spøk i seg selv etter nedbørsvinteren vi har hatt hjemme.
Nå begynte den virkelige hektiske delen av dagen. Vi ble hentet av venner, Birsen og Cagdas som kom fra Denizli og det bar rett ut på rundtur i Izmir. Denne byen har vi landet i flere ganger før, men aldri besøkt. Den er stor!
Etter en hyggelig rundtur i byen med Birsen som guide, hun er født og oppvokst her, gikk turen rett til Aydin og kveldens middag som skulle inntas hos foreldra til Cagdas. Det ble et minneverdig måltid med ekte tyrkisk mat i et hyggelig hjem. Selv om restaurantmat er topp her nede så er det noe eget med hjemmelagde varianten.
Sen middag og deretter to timers kjøring til Denizli medførte at vi ankom hotellet rundt halv ett på natta og da var senga god.
God natt!
Så er endelig dagen her igjen og en ny tur til Denizli og Kusadasi står for døren. Det blir bare en uke denne gangen, men det holder. Temperaturen er ganske behagelig der nede, selvom den går litt opp og ned om dagen, men 20-23 grader på dagtid er helt ok. Bedre det enn å komme til et sted med 40 grader på denne tiden av året, sjokket blir for stort for kroppen da:-)
Flyet går tidlig og det blir ikke mye søvn i natt når man skal være på plass et par timer før avgang. Det blir å sove på flyet i stedet, samt noen timer med avslapping i Munchen før neste fly til Izmir.
På bildet er det familie og venner som var samlet i Pamukkale da vi var der på ferie i 2009.
Så har versjon 10.6.3 blitt sluppet og den er allerede installert på maskinen. Det er vel ikke noe i den releasen som har umiddelbar interesse for meg, men det kommer stadig diverse forbedringer til OSet.
Pensjonisten 