Flotte dekorasjoner

Bilde

Sendt fra min iPhone

Bilder fra et bryllup

Noen få tester av bilder tatt i festningen. De egentlige brudebildene fra min datters bryllup kommer senere når brudeparet har godkjent dem, men dette er noen skudd fra da vi holdt på i går.


Dekket bord

Det går fremover og i morgen er det bryllup.

Travle dager

Bryllup er gøy!

I allefall har man alltid hørt det. Jo, jeg er jo gift selv, men det er så lenge siden at mosen har overgrodd alle minnene fra den gangen.  Nå er det min datters tur og siden hun er 32 år og min yngste så har tydligvis årene plasket seg langsomt gjennom glemselens hav.
Alt skal klaffe en slik dag og jeg skjønner godt at det er folk som har gjort det til en levevei å arrangere slike fester. Listen over detaljer er mye lengre enn fradraga man prøver å ha til selvangivelsen som forresten må angis innen utgangen av denne måneden. Vi som prøver å arrangere dette selv burde egentlig ha vært beskyttet mot oss selv, noe den såkalte redaktørparagrafen snakker noe om.
Først er det å velge kirke og tidspunkt for vielsen. Hvem skal vie dem, hvilke sanger, hvem skal synge? Listen fylles fort opp.
Lokale, mat og drikke er slike grunnleggende ting som kommer tidlig opp i planleggingen.
Hvem skal vi be? Panikken kan lett begynne å ta form her. På begge sider er det mange mennesker, hvor skal grensa gå, hvem skal bli fornærmet for ikke å bli bedt og hvem skal bli overrasket over en innbydelse? Her er fallgruvene mange.
Kort lages, de sendes ut og man håper posten fortsatt har ansatt noen som kan lese slik at «Posten skal frem», som ikke lenger er noe slogan kan få ny renessanse.
Bordplassering, hør bare på ordet, bordplassering! Bordene pleier da alltid å stå der de skal, på sine ben, men man mener jo selvfølgelig at hvem skal sitte hvor. Som brudens far har jeg ikke noe problem og får plass oppe ved bruden, men hvor skal vi sette tanter, onkler, nevøer, nieser, besteforeldre, venner, uvenner – ba vi noen?, osv. Noen må få plassen nederst ved bordet og deres eneste fordel er at veien er kort ut til toalettet.
For hver dag som selve Dagen rykker nærmere krysses flere og flere punkter av, samtidig som lista øker i lengde over  nye muligheter av ting som kan eller skal gå galt.
Kjoler og penklær må skaffes. Utleieforretninger tar seg slike kostymeskift som vi kan trenge til en slik anledning, men det er ikke alle av oss som endrer utseende til tross for et gedigent hamskifte. Lånte fjær kan være pent for en stund, men man lander normalt med et skikkelig plask utpå søndag igjen hvis festen stod på en lørdag.  Vanligvis lørdagen før 🙂

Sanger, hør bare på ordet sang, disse liflige toner som skal lyde ved bordet og hylle brudeparet eller var det hyle for brudeparet tro? Man synger med det nebb man har, men når nebbet mangler blir det svært interessante toner. Sangtekstene er  store poetiske verk eller potetiske, såkalte gjengangsverk som kan benyttes til alt i likhet med poteten og har antagelig vært brukt i ørten bryllup tidligere denne uka eller så. Man tager en sang, endrer et ord og vips så har man sikret dagens poesi.

Lista over gjøremål vokser, den gror og litt ned på lista finner vi ordet kaker! Hurra – det blir kake(r)! 50 stk er bekreftet levert fra venner, syforeninger, uvenner- er de fortsatt med?,  annen familie og fra bakern på hjørnet. Alle fasonger, alle smaker og det blir alltid for lite kaker. Har dere ikke hørt den før, kaker kan vi ikke få nok av! Verden vil bedras og det vil alle som skal sørge for kaker til fest også. Når ble det for lite kaker? Etter en vanlig norsk kakeaften er det rester nok til å be halve Sverige på kaffe og kaker.

Fotograf trenger man for å få foreviget dagen. Foreviget er et merkelig uttrykk sett i lys av at bilder og digitale medier ikke helt har evigvarende holdbarhet. Evig kan kanskje av den grunn få en mer menneskelig betydning? Noen få år? Dessverre ender evig kjærlighet veldig fort for noen og siden alt er realivt så er det kanskje normalr med en kort evighet for noen også?

Lista blir bare lengre og det er ikke noe vits i å la seg dupere av den. Fest blir det uansett og kunsten er å nyte dagen selv om kaffekoppene står på feil side av salen.

Å gifte seg er vanskelig, det er ikke noen gitt å få alt dette til å klaffe. Likevel greier presten i kirken eller kontoristen på kontoret å erklære folk for rette ektefolk hele tiden så det går vel bra dette også 🙂

Vgs i Tromsø

Sent from my iPad

Renskriving av sanger

P271

Til lørdag er det bryllup og det er nok å gjøre for at alt skal komme på plass.

Kjøpesentere

Det er helt ok med kjøpesenter da du finner forskjellige ting på ett sted, men jeg savner allikevel de små butikkene med fagkunnskap. Masse mennesker traver rundt i disse store bygningene og man bombarderes av reklame og ikke all reklame er god reklame. Folk elsker disse butikkghettoene og det skal de få lov til.
Fagkunnskapen hos dem som jobber der er ikke alltid like god i alle bransjene og det blir vel kanskje slik når lønn ikke står i stil til kunnskap. Den siste uka har jeg vært innom noen sentere pga reisinga mi og på flere steder har jeg gått innom «data-butikker» for å se om de har expresscard til USB 3.0 for min bærbare MacBook Pro. Reaksjonen fra de bak disken er nesten like morsom hver gang – hæææ? Etter litt mumling seg imellom kommer det – du mener vel PCI-expresscard? Nei sier jeg. Jeg skal ikke ha til PCI-bus, men bare et expresscard til 34mm wide kobling. Nei det har de ikke hørt om, men de har nok et PCI-kort på lager og går og henter det for å vise den dumme kunden foran disken at jeg har feil. På det ene stedet var de ganske bestemte på at det jeg spurte etter ikke fantes og mente at dette skulle jeg bruke og viste meg et PCI-expresscard. Smilet til jyplingen bak disken var av det overbærende slaget. Da gav jeg opp og gikk, men pekte først på kortet og sa at det helt rett var et expresscard. men for PCI-bussen og at det var beregnet til intern montering i stasjonær PC og ikke noe for en bærbar med 34mm kobling. Et sted lurte de på om jeg mente skjermkort?? Nei sa jeg og lurte på hva jeg trengte skjermkort til for å koble til en USB 3.0-disk?
Det er helt ok at de ikke kan alt, men det er reaksjonen og måten å behandle en kunde på som forundrer meg litt. At de i dag i såkalte databutikker ikke kjenner til at USB 3.0-disker kan kobles til eksternt via slike adaptere er merkelig. Det meste av den datalitteratur jeg er borte i for tiden skriver om nye ting og løsninger og jeg trodde at ansatte holdt seg litt oppdatert.

Resultatet av det hele er at nå bestiller jeg det fra Mpx.no hvor de har både PCI-card og expresscard. 349,- koster det der og først i uka dukker det opp i min postkasse. Normalt kjøper jeg nesten alt rett i butikk for å støtte dem, men av og til må man på nett for å få tak i noe. Hvis du spør i butikken er det ofte veldig vanskelig for dem å få det inn og det blir dyrt. De kan ikke ha lager osv. Service (sørvis på norsk) er et begrep som dessverre er på vei ut i mange bransjer hvor man kanskje kunne ha vunnet på å vise litt service.

Sofa etter sofa

http://www.couchsurfing.org/ er et system jeg fikk høre om i uka som gikk. For meg var dette helt nytt, men dette er noe som har holdt på en del år. Her kan du lete etter «sofaer» å overnatte på rundt i verden. En av deltagerene på UNG 3.0 i Sandefjord fortalte meg om dette under lunsjen den ene dagen. Han og kona hadde benyttet dette flere ganger og forklarte at det fungerte utmerket. De hadde særlig benyttet dette i Afrika og hadde kommet hjem til folk og fått oppleve folket på nært hold.


Liten verden

Skypeikonet på maskinen hopper og en plystrende telefonlyd høres, New York calling. Bruttern er i NY et par tre dager på en liten vårferie og ringer hjem. Lyden er meget god. Her sitter vi på hver vår side av kloden og prater sammen. Teknologien har tatt store skritt fremover de siste årene. Med nettet har vi fått en helt annen mulighet enn før. Nå satt han på en liten restaurant og der var det trådløst nett for gjestene og med en iPhone ble det meget enkelt å «ringe» hjem uten å få enorme kostnader på tellerskritt.

Skulle gjerne ha besøkt den byen selv. De gangene jeg har «vært» i byen har det bare vært for å skifte fly.

Timelaps fra Ung 3.0

Her står GoPro klar for timelaps på konferansen her.