Jeg er nesten ferdig med boka til Natascha Kampusch og er mektig imponert over henne som person. Historien hennes er rett og slett utrolig, men boka beskriver det allikevel på en måte som ikke virker preget av sensasjon. Hennes liv i fangekjelleren er det ikke mulig å forstå, men nå i ettertid virker det som om hun greide å «beskytte» seg selv slik at hun ikke tørnet fullstendig.
Det er noen sider igjen av boka og de går med i kveld.
Oppdatering:
Boka er ferdig og jer er veldig imponert. Hun er reflektert og har et syn på det som har skjedd som nok gjør henne i stand til komme seg gjennom dette på en «grei» måte. Hun vil nok alltid være merket av det som hun sier, men nå 4 år etter at hun unnslapp kan hun begynne å leve og føle seg fri. Jeg ønsker henne virkelig til lykke med livet videre.
Skremmende var det å lese om alle som kontaktet henne for å gi hjelp og som faktisk bare vil ha en del av berømmelsens kake. Etter at hun slapp løs ble det jo nesten regjeringskrise i Østerrike pga omstendigheter rundt etterforskningen av henne. Hun selv ble også anklaget av politiet etterpå for å holde tilbake opplysninger og på den måten beskytte andre medskyldige. Konklusjonen som kom i 2010 fastslo at kidnapperen hadde vært alene om saken og Natascha kunne gå videre i livet.
Pensjonisten 